Raskt svar

Sosial angst er en type angstlidelse. Den er preget av intens frykt for å bli dømt og kritisert. Personer med sosial angstlidelse synes det er vanskelig å samhandle og kommunisere med andre i sosiale sammenhenger. Sosial angst forårsaker emosjonell nød sammen med fysiske symptomer.

Oversikt

Sosial angst er en intens frykt for at folk skal vurdere deg negativt. Denne frykten svekker det personlige og profesjonelle liv. Noen personer med sosial angst opplever frykt i alle sosiale sammenhenger. Andre har sosial angst som er begrenset til visse situasjoner, inkludert offentlige taler eller møter på arbeidsplassen.

Denne artikkelen utforsker symptomene på og årsakene til sosial angst. Videre vil du også bli kjent med behandlings og selvhjelpsstrategier for håndtering av sosial angst. Den hjelper deg også med å lære forskjellen mellom sosial angst og generalisert angst.

Viktige konklusjoner

  • Sosial angst innebærer en intens frykt for å bli dømt, flau eller negativt vurdert av andre.
  • Symptomer kan omfatte overdreven bekymring, svetting, skjelving, rask hjerterytme og unngåelse av sosiale situasjoner.
  • Noen voksne opplever angst i mange sosiale situasjoner, mens andre frykter bestemte aktiviteter, som for eksempel å snakke offentlig.
  • Biologisk sårbarhet, tidligere erfaringer og miljømessige omstendigheter kan bidra til sosial angst.
  • Kognitiv atferdsterapi (KAT) og eksponeringsbaserte tilnærminger er evidensbaserte behandlingsalternativer.
  • Gradvise selvhjelpsstrategier kan støtte selvtillit og redusere unngåelse.

Hva er sosial angst?

Sosial angst er også kjent som sosial fobi. Det er en psykisk helsetilstand som forårsaker overdreven frykt for sosiale situasjoner. Voksne med sosial angst bekymrer seg for å bli dømt i sosiale sammenkomster. De føler seg stresset selv under enkle samtaler. Frykten for forlegenhet får dem til å unngå sosiale situasjoner.

Unngåelsesatferd kan svekke deres profesjonelle og personlige funksjon i dagliglivet. Daglige aktiviteter blir vanskelige når folk konstant tenker på hvordan de fremstår for andre. Over tid kan slike tanker føre til redusert selvtillit. Ikke bare det, men det kan også forårsake kronisk stress og ensomhet.

Generalisert sosial angst vs. spesifikk sosial angst

Generalisert sosial angst og spesifikk sosial angst er ulike mønstre av sosial angst. Generalisert sosial angst involverer frykt i flere sosiale situasjoner, mens spesifikk sosial angst er angsten som oppstår i bestemte settinger.

Trekk Generalisert sosial angst Spesifikk sosial angst
Definisjon Frykt og angst i en rekke sosiale situasjoner. Frykt og angst er hovedsakelig knyttet til bestemte sosiale eller prestasjonssituasjoner.
Vanlige utløsere Møte nye mennesker, samtaler, sosiale sammenkomster, samhandling på arbeidsplassen og gruppeaktiviteter. Offentlig tale, presentasjoner, spise offentlig eller opptreden mens man blir observert.
Påvirkning på arbeidsplassen Kan påvirke møter, samarbeid, nettverksbygging og kommunikasjon med kolleger. Det kan hovedsakelig påvirke presentasjoner, intervjuer eller det å snakke foran grupper.
Sosial innvirkning Det kan føre til at man unngår vennskap, sammenkomster og ukjente sosiale miljøer. Det kan føre til at man unngår bestemte aktiviteter samtidig som man opprettholder andre sosiale relasjoner.
Eksempel En voksen føler seg engstelig når han møter nye mennesker, snakker med kolleger og deltar på familiesammenkomster. En voksen kommuniserer komfortabelt med venner, men opplever intens angst når han / hun holder presentasjoner.

Hva er de vanlige symptomene på angst hos voksne?

Hva er de vanlige symptomene på angst hos voksne?

Sosial angst forårsaker emosjonelle, kognitive og fysiske symptomer hos voksne. Symptomene oppstår ofte når frykten oppstår. Noen opplever angst før selve hendelsen. Andre føler seg urolige mens de er i en situasjon eller til og med etter den. Alvorlighetsgraden og kombinasjonen av symptomer varierer mellom voksne.

Emosjonelle symptomer

  • Intens frykt for forlegenhet.
  • Vedvarende bekymring.
  • Konstante følelser av selvbevissthet.
  • Skam eller frustrasjon etter å ha gjort en sosial feil.

Fysiske symptomer

  • Rask hjerterytme eller hjertebank
  • Svetting og skjelving
  • Muskelspenning
  • Tørr munn
  • Svimmelhet
  • Hodepine eller tetthet i brystet

Kognitive symptomer

  • Overdreven bekymring for hva andre vil tenke.
  • Forventer kritikk.
  • Vanskeligheter med å holde fokus mens man har en samtale.
  • Tolkning av sosiale signaler negativt.
  • Gjentatt analyse av tidligere interaksjoner.

Den onde sirkelen av sosial angst

Den onde sirkelen av sosial angst

Unngåelse kan gi midlertidig lindring fra sosial angst, men over tid kan det forsterke frykten. Dette skaper en gjentakende sirkel som gjør det vanskeligere å møte sosiale situasjoner.

Å unngå en sosial situasjon som utløser angst gir midlertidig lindring. For eksempel fjerner det å avlyse en middagsplan frykten for samhandling med mennesker. Denne midlertidige trøsten forsterker imidlertid unngåelsesatferden. Å gjenta denne unngåelsesatferden i forskjellige situasjoner skaper en syklus som svekker den daglige funksjonen.

Hvorfor får voksne sosial angst?

Sosial angst er ikke forårsaket av én enkelt faktor. En kombinasjon av biologiske og miljømessige faktorer kan føre til utvikling av sosial angst, inkludert:

  • Å ha et nært familiemedlem med sosial angst øker risikoen for å utvikle det.
  • Emosjonell følsomhet og respons på stressende situasjoner kan også øke sårbarheten for sosial angst.
  • Visse personlighetstrekk, dvs. perfeksjonisme og overdreven selvkontroll, kan også føre til sosial angst.
  • Negative tidligere erfaringer, f.eks. å møte gjentatt hard kritikk, kan også føre til sosial angst.
  • Miljøfaktorer, som for eksempel mobbing i barndommen, kan også bidra til utviklingen av sosial angst.

Behandling av sosial angst

Sosial angst er håndterbar. Behandling for sosial angst avhenger av alvorlighetsgraden av symptomene, personlige mål og om andre psykiske helsetilstander eksisterer eller ikke.

Kognitiv atferdsterapi (CBT)

Kognitiv atferdsterapi (KAT) er den psykologiske behandlingen for sosial angstlidelse. Den hjelper individer med å identifisere mønstre som opprettholder angsten og utvikle sunnere reaksjoner på sosiale situasjoner. For eksempel tenker personen som har sosial angst at jeg vil se dum ut hvis jeg snakker i møter.

Terapeuter ber klienten finne bevis som støtter denne tanken. Etter at terapeuten ikke fant bevis, ba han klienten erstatte denne tanken med en nøytral tanke. Det kan være Det kan hende at noen ikke er enige med meg, men det gjør meg ikke dum.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi innebærer å gradvis nærme seg situasjoner som utløser angst. I stedet for å unngå fryktede interaksjoner, jobber individer mot å møte dem i håndterbare trinn.

For eksempel kan noen som er redde for å snakke med ukjente personer begynne med å ha korte samtaler med kjente kolleger. Etter hvert som selvtilliten utvikler seg, kan de gradvis jobbe med å snakke under møter på arbeidsplassen.

Eksponeringsøvelser bør planlegges i henhold til individuelle behov og behandlingsmål. De trenger ikke å involvere overveldende situasjoner.

Gruppeterapi

Gruppeterapi gir en rekke fordeler for behandling av sosial angst. Det er en type terapi der individer møtes i små grupper. Videre diskuterer de problemene sine under veiledning av en sertifisert terapeut.

Gruppeterapi skaper et miljø der enkeltpersoner kan bruke sine sosiale ferdigheter. Dessuten får enkeltpersoner tilbakemeldinger og kan lære av andres erfaringer som har de samme problemene.

Medlemmer av gruppen samhandler med hverandre og får gruppeforslag mens de rollespiller. Det bidrar til å styrke selvtilliten deres. Det finnes flere konstruktive aktiviteter for å lære øyekontakt, aktiv lytting og kommunikasjonsferdigheter.

Medisinering

Medikasjon kan vurderes når sosial angst er vedvarende, alvorlig eller påvirker hverdagens funksjoner betydelig. En psykiater kan vurdere om medisinering er passende eller ikke. Medikasjon kan brukes sammen med psykoterapi eller som en del av en individuell behandlingsplan.

Selvhjelpstips for å håndtere sosial angst

Selvhjelpstips er praktiske steg du kan gjøre selv for å håndtere sosial angst. De er imidlertid ikke et alternativ til profesjonell behandling, men de kan støtte behandlingen. Følgende er tips som kan hjelpe deg med å håndtere sosial angst, inkludert:

  • Ikke isoler deg fullstendig. Prøv å kommunisere med folk selv om det krever ekstra innsats.
  • Å trene hjelper med å håndtere angst.
  • Øv på avslapning ved å puste dypt for å holde deg rolig i sosiale situasjoner.
  • Start med små steg og beveg deg deretter mot de mer utfordrende.
  • Bruk positive affirmasjoner for å bygge selvtillit i sosiale situasjoner.
  • Øv på mindfulness. Det vil hjelpe deg å holde fokus på nåtiden i stedet for å lage de verste scenarioene i hodet ditt.

Når bør du søke profesjonell hjelp?

Du må søke profesjonell hjelp for sosial angst når den begynner å svekke forholdene dine og arbeidslivet. Videre bør du vurdere å konsultere psykisk helsepersonell når angsten er vedvarende og du ikke klarer å håndtere den på egen hånd. Du kan også bestille time hos en Spesialist i Psykiatri og få hjelp til å mestre sosial angst.