Personlighetsforstyrrelser påvirker hvordan en person tenker, føler og forholder seg til andre. De gjør hverdagen, forhold og arbeid virkelig vanskelig. Personer med personlighetsforstyrrelser innser ofte ikke at tankene og atferden deres er problematisk. Disse mønstrene blir klinisk anerkjent, identifisert gjennom vurdering og behandlet gjennom behandling.
En personlighetsforstyrrelse er et langvarig mønster av tenkning, følelser og atferd som forårsaker problemer i en persons liv. Det kan påvirke forhold, arbeid eller hverdagslivet. Personlighet er blandingen av tanker, følelser og atferd som gjør hver person forskjellig. En personlighetsforstyrrelse diagnostiseres når disse mønstrene forårsaker vedvarende problemer og gjør dagliglivet vanskelig.
En personlighetsforstyrrelse er en psykisk tilstand der en person har et livslangt mønster av å se seg selv og reagere på andre på måter som forårsaker problemer. Personer med personlighetsforstyrrelser har ofte problemer med å forstå følelser og takle nød. De kan handle impulsivt. Disse vanskene kan gjøre forhold til andre vanskeligere og påvirke familieliv, sosiale aktiviteter, arbeid, skoleprestasjoner og generell livskvalitet.
Måten en personlighetsforstyrrelse manifesterer seg på varierer mellom ulike typer. En vanlig og sentral vanskelighetsgrad er å bygge og opprettholde sunne relasjoner med andre.
Personlighetsforstyrrelser har tradisjonelt blitt gruppert i to klynger basert på felles kjennetegn.
| Klassifiseringssystem | Hva den måler | Kategorier | Nøkkelpunkt |
|---|---|---|---|
| Klyngemodell | Delte karakteristiske mønstre | Klynge A, Klynge B, Klynge C | Grupperer diagnoser etter atferdstype, ikke etter hvor alvorlig lidelsen er |
| Alvorlighetsmodell | Grad av svekkelse i personlighetsfunksjon | Mild, Moderat, Alvorlig | Reflekterer hvor mye støtte og hvilken type behandling en person sannsynligvis vil trenge |
Klyngestrukturen gir en enkel måte å forstå personlighetsforstyrrelser som fortsatt er vanlige i klinisk praksis. Den grupperer diagnoser basert på brede mønstre av egenskaper i stedet for hvor alvorlige de er. Det finnes mange formelt anerkjente personlighetsforstyrrelser, og hver har sitt eget sett med atferd og symptomer. Mange av disse lidelsene er gruppert i tre hovedkategorier, kjent som klynger.
Klynge A personlighetsforstyrrelser involverer uvanlig og eksentrisk tenkning eller atferd. Disse inkluderer:
Hovedtrekket ved denne tilstanden er paranoia. Dette betyr å ha sterk og vedvarende mistillit eller mistenksomhet overfor andre mennesker uten tilstrekkelig grunn. Personer med paranoid personlighetsforstyrrelse tror ofte at andre ønsker å fornærme, såre eller true dem.
Denne tilstanden innebærer et langvarig mønster av å være distansert fra andre og ha liten interesse for nære relasjoner. Personer med schizoid personlighetsforstyrrelse viser ofte få følelser når de samhandler med andre.
Personer med denne tilstanden føler seg ofte svært ukomfortable med nære relasjoner og har lite behov for dem. Relasjoner kan være vanskelige på grunn av uvanlige måter å se virkeligheten på, overtro og uvanlig oppførsel.
Klynge B personlighetsforstyrrelser involverer dramatisk og uberegnelig atferd. Personer med denne typen tilstander viser intense, ustabile følelser og impulsiv atferd. Klynge B personlighetsforstyrrelser inkluderer:
Personer med ASPD viser mangel på respekt for andre og følger ikke sosialt aksepterte normer eller regler. Personer med ASPD kan bryte loven eller forårsake fysisk eller emosjonell skade på andre rundt seg. De kan nekte å ta ansvar for sin oppførsel eller vise mangel på respekt for de negative konsekvensene av sine handlinger.
Denne tilstanden er preget av vanskeligheter med emosjonsregulering, noe som resulterer i lav selvtillit, humørsvingninger, impulsiv atferd og påfølgende vansker i relasjoner.
Denne tilstanden innebærer sterke og skiftende følelser og et uklart eller negativt syn på seg selv. Personer med histrionisk personlighetsforstyrrelse er ofte avhengige av andres anerkjennelse for å føle seg bra med seg selv. De har et sterkt behov for oppmerksomhet og kan oppføre seg dramatisk eller upassende for å bli lagt merke til.
Denne tilstanden innebærer en sterk følelse av å være bedre eller viktigere enn andre. Det er et sterkt behov for ros og beundring, og vanskeligheter med å forstå eller bry seg om andres følelser. Disse tankene og atferdene er ofte knyttet til lav selvtillit og lav selvtillit.
Klynge C personlighetsforstyrrelser involverer alvorlig angst og frykt. De inkluderer:
Personer med denne tilstanden har kroniske følelser av utilstrekkelighet og er svært følsomme for å bli negativt bedømt av andre. Selv om de ønsker å samhandle med andre, har de en tendens til å unngå sosial interaksjon på grunn av den intense frykten for å bli avvist.
Denne tilstanden er preget av et konstant og overdrevent behov for å bli tatt vare på av noen andre. Det innebærer også underdanighet, et behov for konstant beroligelse og manglende evne til å ta avgjørelser. Personer med avhengig personlighetsforstyrrelse blir ofte svært nær en annen person og bruker mye tid på å prøve å behage den personen. De har en tendens til å vise passiv og klamrende atferd og har en frykt for separasjon.
Denne tilstanden er preget av et vedvarende og ekstremt behov for orden, perfeksjonisme og kontroll (uten rom for fleksibilitet) som til slutt bremser eller forstyrrer fullføringen av en oppgave. Det kan også forstyrre relasjoner.
Følgende faktorer kan bidra til utviklingen av personlighetsforstyrrelser:
Genetikk: Genetiske faktorer ser ut til å spille en rolle. Noen gener er knyttet til egenskaper som aggresjon, angst og problemer med å kontrollere impulser. Disse egenskapene kan være knyttet til noen personlighetsforstyrrelser, inkludert obsessiv-kompulsiv personlighetsforstyrrelse.
Hjerneendringer: Hjerneavbildningsstudier fant noen forskjeller i hvordan hjernen fungerer hos personer med personlighetsforstyrrelser, spesielt i amygdala. Amygdala er den delen av hjernen som er involvert i frykt og respons på mulige trusler.
Barndomstraumer: Vanskelige eller traumatiske opplevelser i barndommen kan påvirke personlighetsutviklingen og kan være knyttet til personlighetsforstyrrelser. Personer med borderline og antisosiale personlighetsforstyrrelser kan ha problemer med nærhet og tillit, noe som kan være knyttet til overgrep og traumer i barndommen.
Kulturelle faktorer: Kulturelle faktorer kan også spille en rolle i utviklingen av personlighetsforstyrrelser.
Selv om de spesifikke årsakene til personlighetsforstyrrelser ikke er kjent, ser det ut til at noen faktorer øker risikoen for å få en:
Dette inkluderer å alltid prøve å unngå fare, eller det motsatte. Det inkluderer også å ha et sterkt behov for å prøve nye og spennende aktiviteter som gir et adrenalinkick, med vanskeligheter med å kontrollere impulser.
Dette inkluderer et miljø som ikke er stabilt, forutsigbart eller støttende. Det inkluderer også en historie med traumer, fysisk omsorgssvikt eller mishandling, emosjonell omsorgssvikt eller seksuelle overgrep.
ICD 11 modellen ser på hvor mye en persons personlighetsvansker påvirker livet deres. I stedet for å fokusere kun på separate diagnoser, som borderline eller narsissistisk personlighetsforstyrrelse, ser den på det generelle vanskelighetsnivået. Dette gir et klarere bilde av hvordan personen påvirkes i hverdagen.
Å vurdere alvorlighetsgrad er avgjørende for å lage effektive, personlige behandlingsplaner. Det er imidlertid viktig å presisere at alvorlighetsgrad måler graden av funksjonsnedsettelse, ikke en persons verdi. En «alvorlig» vurdering betyr ikke at en person er en «verre» person; det indikerer ganske enkelt at deres kamper er mer vedvarende og krever mer intensiv behandling.
Karakterisert av relativt begrenset svekkelse i personlighetsfunksjon. Vanskene kan bare bli merkbare i spesifikke forhold eller svært stressende situasjoner. Til tross for at de klassifiseres som milde, er profesjonell støtte fortsatt svært passende og effektivt for å håndtere disse spesifikke triggerne.
Innebærer betydelige og vedvarende vansker med både selvfungering (som selvfølelse og identitet) og mellommenneskelige forhold. Disse utfordringene har større innvirkning på flere områder i livet, og skaper ofte et behov for strukturerte og langsiktige behandlingsplaner.
Kjennetegnet av vedvarende og betydelig svekkelse på tvers av nesten alle områder av hverdagslivet. Vanskene påvirker flere relasjoner, trygghet og daglig funksjon. På grunn av denne kompleksiteten krever behandling vanligvis svært koordinert, intensiv og langsiktig støtte fra et tverrfaglig behandlingsteam.
Personlighetsforstyrrelser forekommer i ulike aldre, kjønn og med ulik bakgrunn. De starter ofte i tenårene etter hvert som personligheten utvikler seg. Antisosial personlighetsforstyrrelse er et unntak, og tegnene viser seg ofte tidligere i livet. Antisosial personlighetsforstyrrelse rammer imidlertid oftere menn. Borderline, histrioniske og avhengige personlighetsforstyrrelser rammer oftere kvinner.
Personlighetsforstyrrelser forekommer ofte sammen med andre psykiske helsetilstander. Behandlingen må ta for seg hele det kliniske bildet snarere enn én diagnose isolert.
En person som opplever en personlighetsforstyrrelse kan samtidig håndtere én eller flere av følgende tilstander:
Tilstedeværelsen av flere tilstander skaper et komplekst klinisk landskap. Overlappende symptomer kan gjøre nøyaktig vurdering svært utfordrende, da det kan være vanskelig å skille mellom hvor et personlighetstrekk slutter og en distinkt klinisk episode (som en alvorlig depressiv episode) begynner.
Fordi disse tilstandene ofte er knyttet sammen, bør behandlingen vurdere alle. Å fokusere på bare én tilstand kan føre til at andre viktige vansker ikke blir adressert. En helhetlig behandlingstilnærming vurderer alle områder av en persons psykiske helse.
Siden personer med personlighetsforstyrrelser ofte ikke søker skikkelig legehjelp, kan ubehandlede personlighetsforstyrrelser føre til:
Personlighetsforstyrrelser er assosiert med forhøyede rater av:
Hvis du kjenner noen som har eller kan ha en personlighetsforstyrrelse, prøv å overtale dem til å søke behandling. Det er også viktig å lære deg selv om hva den spesifikke personlighetsforstyrrelsen innebærer, slik at du bedre kan forstå hva du kan forvente.
Det er ikke alltid lett å diagnostisere en personlighetsforstyrrelse. Mange med en personlighetsforstyrrelse ser ikke på sin egen atferd som et problem, så de søker sjelden hjelp selv. Ofte tar noen andre det første skrittet, for eksempel en partner eller forelder, fordi personens atferd har begynt å forårsake problemer i forholdene eller dagliglivet deres. Når en psykolog eller psykiater mener at noen kan ha en personlighetsforstyrrelse, stiller de ofte brede og enkle spørsmål som ikke får personen til å føle seg defensiv eller skaper spenning. Disse spørsmålene handler om deres:
Personlighetsforstyrrelser blir ofte underdiagnostisert, hovedsakelig fordi angst og depresjon er langt vanligere og har en tendens til å trekke det kliniske søkelyset, slik at det underliggende mønsteret lett kan overses.
I Norges offentlige system er utgangspunktet vanligvis fastlege.De kan henvise deg til spesialiserte psykiske helsetjenester. Derfra avhenger vurdering og prioritering av klinisk behov. Privat psykiatrisk behandling fungerer annerledes. Private tilbydere setter ofte opp sin egen bestillings og henvisningsprosess. Dette kan bety kortere ventetider enn den offentlige ruten. Ventetider og krav kan imidlertid endre seg. Sjekk alltid gjeldende detaljer med tilbyderen før du bestemmer deg.
Disse strategiene kan støtte profesjonell behandling. Det er ikke en erstatning for behandling.
Å legge merke til hva som utløser vanskelige tanker eller reaksjoner, bygger selvinnsikt over tid.
En stabil struktur gir et nyttig anker, spesielt i vanskelige perioder.
Bruk teknikker anbefalt av terapeuten din for å håndtere intense følelser når de oppstår.
Tydelige, respektfulle grenser styrker relasjoner og reduserer konflikter.
Å holde kontakten med mennesker som forstår og støtter deg gir en buffer i vanskelige tider.
Regelmessig samhandling med profesjonell omsorg utgjør en reell forskjell for fremgang.
Å ta kontakt når symptomene blir vanskeligere å håndtere er et tegn på selvinnsikt, ikke fiasko.
Personlighetsforstyrrelser behandles primært gjennom psykoterapi, skreddersydd til personens spesifikke vansker, alvorlighetsgrad og mål. Behandlingslengden varierer avhengig av individuelle kliniske behov.
| Nærme | Hva det innebærer |
|---|---|
| Dialektisk atferdsterapi (DBT) | Kombinerer terapi med ferdighetstrening i emosjonsregulering, stresstoleranse og relasjoner. Utviklet for borderline personlighetsforstyrrelse. |
| Kognitiv atferdsterapi (CBT) | Retter seg mot uhensiktsmessige tankemønstre og atferd, vanligvis i et lengre og mer strukturert format enn standard kognitiv atferdsterapi. |
| Gruppeterapi | Bygger relasjonsferdigheter i et støttet miljø, sammen med individuell terapi. |
| Psykoedukasjon | Hjelper folk å forstå diagnosen, mønstrene og behandlingsalternativene sine for å forbedre engasjementet. |
Søk hjelp hvis disse langsiktige mønstrene i tankene, følelsene eller atferden din forårsaker problemer i livet ditt. Dette inkluderer problemer med forhold, arbeid, studier eller dagliglivet. En psykolog eller psykiater kan hjelpe deg å forstå hva som kan forårsake disse vanskene og hvilken type støtte du trenger.
Ingen henvisning nødvendig
Booking tilgjengelig mandag–søndag
Mange opplever betydelig forbedring med behandling, og noen trekk blir langt mindre forstyrrende over tid. Om dette teller som en kur eller effektiv behandling avhenger av den enkelte, men meningsfull, varig endring er et realistisk mål for de fleste som deltar i behandling.
Nei, borderline personlighetsforstyrrelse innebærer vedvarende mønstre av emosjonell ustabilitet som er nært knyttet til forhold og selvbilde. Mens bipolar lidelse innebærer distinkte humørepisoder som varer i dager eller uker, kan de se like ut til tider, og det er derfor en nøye differensialvurdering er viktig.
Nei, de fleste med en personlighetsforstyrrelse er ikke farlige for andre. Denne stereotypen, spesielt rundt visse Cluster B diagnoser, støttes ikke av klinisk bevis og gir unødvendig stigma til en allerede vanskelig opplevelse.
En vanskelig personlighet forårsaker ikke nødvendigvis betydelig ubehag eller forstyrrer funksjon på tvers av flere livsområder. En personlighetsforstyrrelse involverer mønstre som er vedvarende, ufleksible og genuint forstyrrende, og det krever en profesjonell vurdering for å bekrefte.
Personlighetstrekk er de normale, varierende egenskapene alle har. En personlighetsforstyrrelse involverer trekk som er rigide, vedvarende og betydelige nok til å forårsake ubehag eller svekke funksjon på tvers av flere livsområder.
Søk hjelp når vedvarende tankemønstre, følelser eller atferdsmønstre forårsaker reell nød eller forstyrrer forhold, arbeid eller dagligliv over tid, spesielt hvis disse mønstrene ikke har blitt bedre til tross for din egen innsats for å håndtere dem.
I Norge starter det offentlige tilbudet vanligvis med en henvisning fra en fastlege til spesialiserte psykiske helsetjenester. Private psykiatriske tilbydere tilbyr en alternativ vei, ofte med andre bestillingsordninger og ventetider.
Les mer
Artikler
Viktige punkter Tvangspreget personlighetsforstyrrelse er en lidelse med et intenst fokus på orden, små detaljer, kontroll og perfeksjonisme. OCPD er forskjellig fra tvangslidelse når det…
Artikler
Viktige punkter Blandet personlighetsforstyrrelse betyr at en person viser trekk fra mer enn én personlighetsforstyrrelse. Det kan forårsake følelsesmessige opp- og nedturer, ustabile forhold eller…
Artikler
Viktige punkter HPD er en personlighetsforstyrrelse. Preget av dramatisk, emosjonell, oppmerksomhetssøkende atferd. Symptomer inkluderer teatralsk følelsesmessig uttrykk, overfladiske følelser, behov for oppmerksomhet og suggestivitet. Årsakene…
