En fagperson innen psykisk helse kan hjelpe med å vurdere hvilken form for psykologisk behandling som kan passe. Alternativene kan omfatte individuell terapi, gruppeterapi eller støtte basert på familieinvolvering, avhengig av personens alder, livssituasjon og behov. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er én behandlingsform som kan brukes ved enkelte spiseforstyrrelser.
Spiseforstyrrelse
Hva er spiseforstyrrelse?
En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som påvirker en persons forhold til mat, spiseatferd og kroppsbilde. Den kan innebære begrenset matinntak, episoder med overspising og en følelse av å miste kontrollen, eller andre vansker knyttet til spising. Spiseforstyrrelser kan påvirke både fysisk og psykisk helse og gjøre hverdagen vanskeligere.
Typer spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser omfatter flere ulike tilstander. Symptomene kan overlappe, og helsepersonell kan vurdere plagene og undersøke om kriteriene for en diagnose er oppfylt.
Anoreksi
Anoreksi innebærer begrenset matinntak, sterk frykt for å gå opp i vekt eller handlinger som hindrer vektøkning, og utfordringer knyttet til kroppsbilde. Tilstanden kan føre til betydelig vekttap og ernæringsmangler. Symptomene kan variere fra person til person.
Bulimi
Bulimi innebærer gjentatte episoder med overspising der personen opplever å miste kontrollen over spisingen. Episodene etterfølges av kompenserende handlinger, som å fremkalle oppkast, faste, misbruke avføringsmidler eller trene overdrevent.
Overspisingslidelse
Overspisingslidelse innebærer gjentatte episoder der personen spiser uvanlig store mengder mat og opplever å miste kontrollen. Episodene kan føre til fortvilelse, skam eller skyldfølelse. I motsetning til ved bulimi følges episodene vanligvis ikke regelmessig av kompenserende handlinger for å hindre vektøkning.
Pica
Pica innebærer vedvarende inntak av stoffer som vanligvis ikke regnes som mat, for eksempel papir eller jord. Tilstanden kan forekomme hos både barn og voksne. En utredning kan være nødvendig for å undersøke mulige helserisikoer og medvirkende faktorer.
Ruminasjonsforstyrrelse
Ruminasjonslidelse innebærer at mat gjentatte ganger kommer opp igjen etter at man har spist. Maten kan tygges på nytt, svelges igjen eller spyttes ut. Helsepersonell kan vurdere symptomene og undersøke om de skyldes en annen medisinsk tilstand.
Annen spesifisert spise eller matinntaksforstyrrelse (OSFED)
OSFED brukes når symptomer knyttet til spising fører til betydelige plager eller påvirker hverdagen, men ikke oppfyller alle kriteriene for en bestemt spiseforstyrrelse. Personen kan likevel ha behov for utredning og støtte selv om symptomene ikke passer helt inn i én diagnose.
Unnvikende eller restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID)
ARFID innebærer at en person unngår bestemte matvarer eller begrenser mengden eller utvalget av mat. Dette kan henge sammen med matens konsistens, smak eller lukt, liten interesse for å spise eller frykt for ubehagelige konsekvenser som kvelning eller oppkast. Tilstanden kan påvirke ernæringsstatus, vekt eller fungering i hverdagen. Den skyldes ikke først og fremst bekymring for vekt eller kroppsform.
Symptomer på spiseforstyrrelser
Spiseforstyrrelser kan påvirke spisevaner, tanker, følelser og fysisk helse. Tegnene varierer fra person til person og kan omfatte:
Følelsesmessige og atferdsmessige tegn
Følelsesmessige og atferdsmessige tegn på spiseforstyrrelser kan være skam, et sterkt behov for kontroll, perfeksjonisme eller tilbaketrekning fra sosiale aktiviteter. Noen kan skjule spisevanene sine, følge strenge regler for mat eller trene overdrevent.
Fysiske tegn
Mulige fysiske tegn er svimmelhet, at man føler seg uvanlig kald, konsentrasjonsvansker og mage og tarmplager. Noen kan også oppleve hormonelle endringer eller ernæringsmangler.
Tegn du kan legge merke til hos andre
Du kan legge merke til endringer i spisevaner, at personen unngår felles måltider, ofte går på toalettet etter å ha spist, eller blir stadig mer opptatt av trening, mat eller kroppsform. Disse tegnene bekrefter ikke at personen har en spiseforstyrrelse, men kan tyde på at vedkommende trenger støtte.
Årsaker til spiseforstyrrelser
De nøyaktige årsakene til spiseforstyrrelser er ikke fullt ut kjent. Forskning tyder på at en kombinasjon av genetiske, biologiske, psykiske og sosiale faktorer kan øke risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Genetikk
Spiseforstyrrelser kan forekomme i familier. Genetiske faktorer kan påvirke risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse, men det betyr ikke at en person vil utvikle en spiseforstyrrelse fordi andre i familien har det. Andre faktorer kan også spille en rolle.
Hjernens funksjon og biologi
Hjernens funksjon og kroppens biologiske prosesser kan bidra til utviklingen av spiseforstyrrelser. Forskere undersøker hvordan systemer i hjernen som er knyttet til belønning, følelser og regulering av matinntak, kan henge sammen med spiseatferd. Ingen enkelt hjernemessig eller kjemisk faktor forklarer alle spiseforstyrrelser.
Kulturelle og sosiale idealer
Sosiale og kulturelle forventninger til utseende kan påvirke hvordan mennesker ser på kroppen sin. Sosiale medier, TV og filmer kan fremstille bestemte kroppsformer eller livsstiler som idealer. Det å sammenligne seg med andre eller føle press om å leve opp til slike forventninger kan påvirke selvfølelsen og kroppsbildet.
Andre psykiske lidelser og følelsesmessige utfordringer
Stress, vanskelige følelser og utfordringer på andre områder i livet kan påvirke spisevanene. Noen kan bruke handlinger knyttet til mat og spising for å håndtere følelsesmessig belastning. Spiseforstyrrelser kan også forekomme samtidig med andre psykiske lidelser, blant annet angst og depresjon. Disse utfordringene kan påvirke hverandre, og sammenhengen varierer fra person til person.
Hva er risikofaktorene for spiseforstyrrelser?
Spiseforstyrrelser kan ramme mennesker i alle aldre, uavhengig av kjønn og bakgrunn. De begynner ofte i ungdomsårene eller tidlig voksen alder, men kan også utvikle seg senere i livet. Det å ha én eller flere risikofaktorer betyr ikke at man nødvendigvis vil utvikle en spiseforstyrrelse. Risikofaktorer kan omfatte:
Spiseforstyrrelser eller psykiske lidelser i familien: Å ha et biologisk familiemedlem med en spiseforstyrrelse eller en annen psykisk lidelse.
Traumatiske opplevelser: Å ha opplevd fysisk, følelsesmessig eller seksuell vold eller andre traumatiske hendelser.
Andre psykiske lidelser: Å ha tilstander som angst, depresjon eller tvangslidelse (OCD).
Perfeksjonisme: Å ha sterke perfeksjonistiske trekk eller stille svært høye krav til seg selv.
Store endringer i livet: Å oppleve betydelige endringer, som å begynne på en ny skole eller i en ny jobb, eller å gå gjennom en skilsmisse.
Aktiviteter der vekt eller kroppsstørrelse spiller en rolle: Å delta i aktiviteter eller idretter der det legges stor vekt på vekt, kroppsform eller vektklasser, for eksempel turn eller bryting.
Disse faktorene kan påvirke risikoen på ulike måter. Ingen enkelt faktor forklarer hvorfor alle spiseforstyrrelser utvikler seg.
Hvordan utvikler en spiseforstyrrelse seg over tid?
Spiseforstyrrelser utvikler seg forskjellig fra person til person. Tidlige tegn kan være små og vanskelige å oppdage. Over tid kan tanker og handlinger knyttet til mat og spising bli mer belastende eller begynne å påvirke hverdagen, relasjoner og fysisk helse. Symptomene kan endre seg over tid, og forløpet varierer fra person til person. Det å oppdage utfordringene tidlig kan gjøre det lettere å få en utredning og passende støtte.
Når kan en spiseforstyrrelse begynne?
Spiseforstyrrelser kan utvikle seg i ulike faser av livet, ikke bare i ungdomsårene.
Barndom
Noen spiseforstyrrelser, blant annet unnvikende eller restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID), kan begynne i barndommen.
Ungdomsårene
Endringer i spisevaner, bekymringer knyttet til kroppsbilde eller uro rundt mat kan være tegn på at det kan være behov for en nærmere utredning.
Tidlig voksen alder
Endringer knyttet til utdanning, arbeid, relasjoner eller bosituasjon kan sammenfalle med at symptomene oppstår eller blir lagt merke til.
Voksen alder
Spiseforstyrrelser kan utvikle seg i voksen alder. I noen tilfeller kan symptomene ha vært til stede en stund før de blir oppdaget eller vurdert av helsepersonell.
Spiseforstyrrelser kan forekomme i alle aldre. Hvis bekymringer knyttet til mat, spising eller kroppsbilde påvirker hverdagen, kan det være nyttig å søke faglig råd for å finne ut hvilken støtte som passer.
Når bør du kontakte lege?
Du trenger ikke å vente til symptomene blir alvorlige før du søker hjelp. Vurder å kontakte helsepersonell hvis endringer i spisevaner vedvarer, angst knyttet til mat blir vanskelig å håndtere, du får fysiske symptomer, eller utfordringer med mat og spising begynner å påvirke hverdagen.
Det kan også være grunn til å søke råd hvis familiemedlemmer uttrykker bekymring, eller hvis utfordringene påvirker skole, arbeid eller relasjoner. Fastlegen kan være et naturlig første kontaktpunkt og hjelpe deg med å vurdere om du trenger videre oppfølging.
Det å søke hjelp tidlig kan gjøre det lettere å få vurdert utfordringene og finne passende støtte.
Hvordan behandles spiseforstyrrelser?
Behandlingen avhenger av hvilken type spiseforstyrrelse personen har, hvilke symptomer som forekommer, og hvilke behov personen har knyttet til fysisk og psykisk helse. Behandlingen kan omfatte psykologisk behandling, utredning av fysisk helse, ernæringsstøtte og i noen tilfeller medisiner. Behandlingsplanen bør tilpasses personens behov og kan involvere flere typer helsepersonell.
Medisiner kan vurderes dersom personen også har andre tilstander, som angst eller depresjon. Avhengig av symptomene og den faglige vurderingen kan helsepersonell vurdere antidepressiva eller andre legemidler. Valg av medisiner avhenger av personens behov og bør diskuteres med den som skriver ut legemidlet.
Ernæringsstøtte kan bidra til å ivareta personens ernæringsbehov og utfordringer knyttet til mat og spising. Avhengig av situasjonen kan støtten innebære samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog eller annet helsepersonell. Behandlingen kan kombinere psykologisk oppfølging, ernæringsstøtte og kontroll av fysisk helse.
Støtte til familie og pårørende
Familie og andre nærstående kan spille en støttende rolle i oppfølgingen av en person med spiseforstyrrelse. Foreldre kan bidra med støtte under måltider og følge råd fra behandlingsteamet. Dette kan være krevende, og pårørende kan også ha behov for støtte selv.
Lær om spiseforstyrrelser: Kunnskap om tilstanden kan gjøre det lettere å møte personen med forståelse og omtanke.
Ta vare på egen helse: Sett av tid til aktiviteter som gir deg hvile og ny energi.
Vær bevisst på egne grenser: Du vil ikke alltid ha overskudd eller mulighet til å gi all den støtten du ønsker.
Snakk med andre: Vurder å snakke med personer i lignende situasjoner eller søke støtte for egen del.
Vær tålmodig: Behandling og bedring kan ta tid, og opplevelsen er forskjellig fra person til person.
Støtt måltidene når det er hensiktsmessig: Følg rådene fra behandlingsteamet i stedet for å ta ansvar for behandlingsplanen på egen hånd.
Delta i oppfølgingen når det er ønsket: Når det passer for personen og situasjonen, kan du delta i samtaler om behandlingen eller familiesamtaler.
Hvis du trenger støtte akkurat nå
Det kan være krevende å leve med en spiseforstyrrelse, og det å søke støtte kan være et viktig første steg. Hos Spesialist i psykiatri tilbyr vi psykiatrisk utredning og behandling for personer med spiseforstyrrelser, også ved mer sammensatte utfordringer. Hvis du eller noen som står deg nær, har det vanskelig, kan du kontakte oss for å snakke om situasjonen og finne ut hvilken støtte som kan være aktuell.
Ingen henvisning nødvendig
Timer tilgjengelig man–søn
Ofte Stilte Spørsmål
For lite mat kan påvirke konsentrasjon, hukommelse, humør og evnen til å ta beslutninger. Virkningene avhenger av hvor alvorlig og langvarig matrestriksjonen er.
Bedring varierer etter type spiseforstyrrelse og personens situasjon. Noen blir helt friske, mens andre har et lengre behandlings- og bedringsforløp.
For lite mat kan føre til tretthet, svimmelhet og konsentrasjonsvansker. Over tid kan det også påvirke hjertet, skjelettet, hormonene og fordøyelsen.
Registrerte forekomster er høyere blant jenter og kvinner, men spiseforstyrrelser hos gutter og menn kan bli oversett. Biologiske, psykiske og sosiale faktorer kan påvirke mennesker av alle kjønn.
Spiseforstyrrelser kan påvirke både fysisk og psykisk helse. Mulige konsekvenser er ernæringsmangler, hjerteproblemer, angst, depresjon og utfordringer i hverdagen.
Tegn kan være endrede spisevaner, bekymringer knyttet til mat eller kroppsbilde og at man unngår måltider. Helsepersonell kan vurdere om det dreier seg om en spiseforstyrrelse.
