Vårt psykisk helse nettverk

Psykisk helse

Psykisk helse påvirker hvordan vi tenker, føler og håndterer hverdagen. God psykisk helse betyr ikke at man føler seg bra hele tiden. Det handler om å kunne håndtere utfordringer og få støtte når det trengs.

Psykisk helse

Psykisk helse handler om hvordan vi tenker, føler og fungerer i hverdagen. Det inkluderer vår emosjonelle, psykologiske og sosiale velvære. Mange ting kan påvirke den, inkludert stress, søvn, relasjoner og livshendelser. Psykisk helse kan endre seg gjennom livet. Hvis du strever eller trenger støtte, kan du kontakte fastlegen, en psykolog eller en annen passende psykisk helsetjeneste i Norge.

Hva er mental helse?

Hva er mental helse?

Psykisk helse handler om hvordan du oppfatter deg selv og andre, hvordan du føler deg i hverdagen og hvordan du takler utfordringer. Det inkluderer emosjonell, psykologisk og sosial velvære. 

Å føle seg stresset, trist eller bekymret er en normal del av livet. Disse følelsene betyr ikke at noen har en psykisk lidelse. Psykisk helse og fysisk helse er nært beslektet. Psykisk helse er en del av den generelle helsen, akkurat som fysisk helse.

Vanlige hverdagsutfordringer innen psykisk helse

Hva er psykiske helseutfordringer?

Mange opplever bekymring, nedstemthet, stress, ensomhet eller dårlig søvn i perioder. Dette er vanlig og trenger ikke alltid behandling. Hvis det varer over tid eller begynner å påvirke hverdagen, kan det være nyttig å søke hjelp.

Hva er mental helse bygget opp fra?

Hva er mental helse bygget opp fra?

Psykisk helse er bygget opp av en kompleks kombinasjon av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. Den former hvordan vi håndterer stress, forholder oss til andre og tar avgjørelser.

Ulike typer psykiske lidelser

Psykiske lidelser er ikke alle like. Hver tilstand har sine egne symptomer og behandlingsbehov. Nedenfor er en kort introduksjon til noen vanlige kategorier.

Angstlidelser

Angstlidelser kjennetegnes av overdreven frykt og bekymring samt tilhørende atferdsforstyrrelser. Det finnes flere ulike typer angstlidelser, for eksempel:

  • Generalisert angstlidelse
  • Panikklidelse
  • Sosial angstlidelse
  • Separasjonsangstlidelse

Depresjon

Depresjon er forskjellig fra vanlige humørsvingninger og korte emosjonelle reaksjoner på livets utfordringer. Under en depressiv episode opplever personen:

  • Tristhet
  • Mangel på energi
  • Skyldfølelse
  • Tap av glede eller interesse for aktiviteter

Bipolar lidelse

Personer med bipolar lidelse opplever vekslende depressive episoder med perioder med maniske symptomer. Maniske symptomer kan omfatte:

  • Irritabilitet
  • Økt aktivitet eller energi
  • Dårlig dømmekraft

Obsessiv kompulsiv lidelse (OCD)

Obsessiv kompulsiv lidelse (OCD) er en angstlidelse. Tvangstanker (obsesjoner) er

  • Gjentakende tanker
  • Bilder eller impulser som er påtrengende og uønskede.

Tvangshandlinger (kompulsjoner) er tidkrevende og belastende gjentakende ritualer.

PTSD og traumerelaterte lidelser

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en psykisk lidelse som kan oppstå etter at en person har opplevd en traumatisk hendelse. Den kan påvirke hvordan en person

  • Tenker til vanlig
  • Føler til vanlig
  • Reagerer i hverdagen

Spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelser innebærer unormal spiseatferd og opptatthet av mat. Typene spiseforstyrrelser er:

  • Overspisingslidelse
  • Anorexia nervosa
  • Bulimia nervosa
  • Pica

Schizofreni og psykose

Psykose kan forekomme ved flere psykiske lidelser, inkludert schizofreni, humørforstyrrelser og psykose forårsaket av rusmidler. Personer som er rammet av psykose kan oppleve:

  • Vrangforestillinger
  • Hallusinasjoner

ADHD og nevroutviklingsforstyrrelser

Autismespekterforstyrrelse (ASD) er karakterisert av en viss grad av vansker med sosial kommunikasjon og sosial interaksjon. ADHD er en nevroutviklingstilstand og kjennetegnes av et vedvarende mønster av:

  • Uoppmerksomhet
  • Hyperaktivitet

Personlighetsforstyrrelser

Personlighetsforstyrrelser er langvarige, rigide mønstre for tenkning og atferd. Det finnes tre klynger av personlighetsforstyrrelser:

  • Klynge A (Sære/eksentriske): Mistroiske eller sosialt tilbaketrukne.
  • Klynge B (Dramatisk/uforutsigbar): Emosjonelle, impulsive eller ustabile relasjoner.
  • Klynge C (Engstelig/fryktsom): Høy grad av angst og behov for kontroll.

Rusmiddelbruk og samtidig forekommende lidelser

Rusmisbruk og samtidig forekommende lidelser oppstår når en person opplever en psykisk helsetilstand og en rusmisbrukslidelse samtidig. Disse tilstandene samhandler tett og forverrer ofte hverandres symptomer.

  • Kronisk rusmisbruk kan føre til psykiske helseproblemer.
  • Psykiske lidelser kan utløse rusbruk som en mestringsmekanisme.
Psykisk helse og diagnose

Psykisk helse og diagnose

Psykiske helsediagnoser i Norge stilles gjennom omfattende, profesjonelle kliniske vurderinger i stedet for et enkelt isolert symptom eller en nettbasert sjekkliste. En skikkelig evaluering sikrer at individuelle opplevelser settes i kontekst i en helhetlig ramme. En grundig vurdering tar hensyn til flere sammenkoblede faktorer, inkludert:

  • Symptomer og varighet: Vanskenes spesifikke natur og hvor lenge de har vært til stede.
  • Alvorlighetsgrad og funksjon: Hvor sterkt symptomene påvirker dagliglivet, arbeidet og forholdene.
  • Historie og kontekst: Personlig bakgrunn, familiehistorie, fysisk helse og nåværende livsstressfaktorer.

Hvem kan stille en psykisk diagnose i Norge?

I Norge kan psykiske lidelser vurderes og diagnostiseres av fastlege, psykolog eller psykiater.

  • Fastlege: Kan vurdere og diagnostisere vanlige psykiske lidelser og gi behandling eller henvise videre.
  • Psykolog: Kan utrede og diagnostisere psykiske lidelser og gi psykologisk behandling.
  • Psykiater: Er en lege som vurderer og diagnostiserer psykiske helsetilstander, og foreskriver og administrerer medisiner.

Hvordan diagnoser stilles

En diagnose baseres på symptomene dine, bakgrunnen din og hvordan dette påvirker hverdagen. Ulike verktøy kan brukes for å forstå situasjonen og stille en diagnose.

I Norge brukes ICD systemet for å klassifisere og registrere psykiske diagnoser.

Hvordan diagnoser stilles

Hva skjer i en utredning?

En utredning kan vanligvis inneholde:

Hva skjer i en vurdering
  • Samtale: Du snakker om symptomer, tanker, følelser og bakgrunn.

  • Spørreskjemaer: Du kan bli bedt om å fylle ut spørreskjemaer om symptomene dine.

  • Helseundersøkelse: I noen tilfeller kan det være behov for en fysisk undersøkelse eller blodprøver.

  • Informasjon fra andre: Med ditt samtykke kan informasjon fra familie eller andre som kjenner deg også brukes.

Faktorer som påvirker psykisk helse

Mange ting kan påvirke den psykiske helsen, blant annet fysisk helse, relasjoner, arbeid, økonomi, bolig og miljøet rundt oss.

Faktorer som kan forverre den psykiske helsen: Ting som kan støtte psykisk helse:
Dårlig søvn God fysisk helse
Ensomhet Gode relasjoner
Problemer i familie eller relasjoner Stabil bolig og økonomi
Økonomisk stress Følelse av tilhørighet
Arbeidsledighet Tilgang til hjelp når det trengs

Hvordan ta vare på den mentale helse

Små vaner i hverdagen kan støtte den psykiske helsen. De erstatter ikke behandling når du trenger hjelp.

Hvordan ta vare på din mentale helse

Daglige vaner

  • Få nok søvn.
  • Vær fysisk aktiv.
  • Spis regelmessige og balanserte måltider.

Håndtere stress

  • Sett grenser når du har for mye å gjøre.
  • Ta deg tid til å slappe av.
  • Prøv enkle pusteøvelser når du føler deg stresset.

Holde kontakt med andre

  • Tilbring tid med mennesker du stoler på.
  • Snakk med noen når du har det vanskelig.

Håndtere vanskelige følelser

  • Aksepter hvordan du føler deg.
  • Prøv å se negative tanker på en mer realistisk måte.

Fremme og forebygging av psykisk helse

Fremme av mental helse fokuserer på å styrke generell velvære og bygge psykologisk motstandskraft før vanskeligheter oppstår. I stedet for å vente på at alvorlig stress skal utvikle seg, tar forebygging sikte på å redusere risikofaktorer, styrke beskyttelsesfaktorer og identifisere problemer tidlig. Denne tilnærmingen fungerer på tvers av individ, samfunns og samfunnsnivå for å fremme miljøer der mental helse kan trives.

Folkehelse og forebygging på samfunnsnivå

Offentlige helsesystemer, institusjoner og lokalsamfunn spiller en avgjørende rolle i å skape støttende miljøer som fanger opp psykiske helseutfordringer tidlig:

  • Skoler

    På skolen

    Skoler kan støtte psykisk helse ved å skape et trygt miljø, redusere mobbing og hjelpe barn med å forstå vanskelige følelser.

  • Arbeidsplasser

    På arbeidsplassen

    Arbeidsplasser kan støtte psykisk helse gjennom en god arbeidsbelastning, tydelige grenser og støtte når ansatte har det vanskelig.

  • Lokalsamfunn

    I lokalsamfunnet

    Trygge steder, sosiale aktiviteter og støtte fra andre kan bidra til å redusere ensomhet og styrke tilhørighet.

  • Offentlige helsesystemer

    I helsetjenesten

    Helsetjenesten kan bidra til å oppdage psykiske problemer tidlig og gjøre det lettere å få hjelp.

  • Gjennom livet

    Gjennom livet

    Behovet for støtte kan endre seg gjennom livet. Barn, unge voksne, voksne, foreldre og eldre kan møte ulike utfordringer og trenge ulik hjelp.

Hjelp til de som sliter psykisk

Å erkjenne at din mentale helse blir vanskelig å håndtere er det første skrittet mot å føle deg bedre. Å søke hjelp tidlig forhindrer at milde vansker eskalerer til alvorlige utfordringer, og det er en praktisk måte å gjenvinne kontroll over livet ditt.

Hjelp til de som sliter psykisk

Varseltegn Det er på tide å søke hjelp

Selv om alle opplever dårlige dager, indikerer visse endringer at egenomsorg alene kanskje ikke lenger er nok. Vurder å søke profesjonell støtte hvis du merker følgende generelle tegn som varer i mer enn noen få uker:

  • Funksjon: Sliter med å utføre rutineoppgaver på jobb, skole eller hjemme, eller opplever betydelige endringer i søvn og appetitt.
  • Humør og oppførsel: Føler seg vedvarende engstelig, håpløs, irritabel eller opplever ukarakteristiske følelsesmessige utbrudd.
  • Sosial tilbaketrekning: Å trekke seg vekk fra venner, familie og aktiviteter du vanligvis liker.
  • Relasjoner: Synes det blir stadig vanskeligere å kommunisere eller få kontakt med menneskene rundt deg.

Behandling for psykiske problemer

Riktig behandling avhenger av symptomene og behovene dine. Behandling kan være terapi, medisiner eller en kombinasjon av begge.

Typer behandling

  • Samtaleterapi: Å snakke med en terapeut kan hjelpe deg med å forstå og håndtere tanker, følelser og problemer.
  • Medisiner: Medisiner kan brukes når det er nødvendig.
  • Kombinert behandling: Noen kan ha nytte av både samtaleterapi og medisiner.

Hvilke konsultasjonsalternativer tilbyr vi?

  • Konsultasjon på klinikken: Direkte konsultasjon på klinikken vår. Du møter psykiateren eller psykologen ansikt til ansikt for en grundig vurdering.
  • Videokonsultasjon: Sikker og fleksibel konsultasjon fra hjemmet eller kontoret ditt.
  • Lydkonsultasjon: Konsultasjon via telefon for oppfølging og kortere sesjoner.

Selvmordstanker

Alvorlig emosjonell belastning kan føre til slike tanker. Det betyr ikke at det er noe galt med deg. Det betyr at du går gjennom noe vanskelig, og at det finnes støtte å få.

  • Hvis du har mistet noen i selvmord, kan sorgstøtte og rådgivning hjelpe deg med å bearbeide det sammen med andre som forstår.

Ved nødstilfelle

Ved nødstilfelle

I tilfelle en nødsituasjon kan du ringe mental helse linjen. For akutt hjelp kan du også ringe.

Støtte en slektning eller noen du bryr deg om

Støtte en slektning eller noen du bryr deg om

Å støtte noen med psykiske helseproblemer starter ofte med å lytte uten å dømme. Det betyr også å oppmuntre dem til å søke passende profesjonell støtte. Støttepersoner kan ikke gi all den omsorgen noen trenger på egen hånd, og det er normalt. Det er også viktig å ivareta ditt eget velvære mens du støtter noen andre.

Rettigheter og støtte for pårørende

Pårørende i Norge har rett til å be om involvering i en nær persons omsorg. De kan få tilgang til informasjon om behandling, men pasientens taushetsplikt setter fortsatt grenser. Familiemedlemmer kan også få kontakt med støttegrupper og tjenester som er spesielt laget for pårørende.

Unngå utbrenthet

Å ta vare på noen krever arbeid som reduserer energien og følelsene dine. Å beskytte ditt eget velvære er ikke egoistisk, da det er viktig å kunne støtte dem på lang sikt. Å sette grenser, opprettholde vennskap og ta regelmessig hvile er ikke en dårlig ting.

Hvordan ta vare på mental helse i hverdagen?

Psykisk helse er viktig i alle livets faser og omgivelser. Fra angst i barndommen til sosial dynamikk i tenårene, isolasjon som student, arbeidsstress, karriereoverganger og foreldreansvar, står vi alle overfor unikt press. Hverdagslige stressfaktorer kan påvirke velvære. Stramme tidsfrister, uklare forventninger, press fra sosiale medier, økonomisk press, sorg og store livsforandringer. Disse reaksjonene er normale menneskelige reaksjoner på vanskelige omstendigheter. Stress, utbrenthet, angst og traumer er ikke tegn på svakhet. De er signaler om at profesjonell veiledning kan hjelpe.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan spesialist i psykiatri passer inn: Privat terapi, rådgivning og psykiatri

Privat psykiatrisk behandling tilbyr en annen rute, en som vanligvis betyr kortere ventetider og mer fleksibilitet i timeplanleggingen. Pasienter kan vanligvis bestille direkte uten henvisning fra en fastlege, men dette kan variere avhengig av klinikk og behandlingstype.

Hvordan spesialist i psykiatri passer inn: Privat terapi, rådgivning og psykiatri

Ingen henvisning nødvendig

Booking tilgjengelig man – søn

Bestill time Kontakt oss