Kronisk stress og depresjon: Hva du kan gjøre med det

Oversikt

Kronisk stress oppstår når du føler deg overveldet over lengre tid. Dette kan føre til utbrenthet, angst og andre helseproblemer. Depresjon påvirker hvordan man tenker, føler og fungerer.Depresjon kan ramme alle, uavhengig av alder eller bakgrunn. Personer med depresjon synes det er vanskelig å fokusere på jobb. De isolerer seg også.

Stress er ikke iboende farlig. Kortvarig stress kan faktisk hjelpe deg med å prestere og handle i vanskelige situasjoner. Hvis stresset blir langvarig og vedvarende, begynner det å forstyrre deg fysisk og mentalt. Å erkjenne stress og depresjon er det første skrittet mot velvære. Begge tilstandene er håndterbare, men krever ulike tilnærminger. Tidlig intervensjon kan forhindre at situasjonen forverres.

Viktige punkter

• Kronisk stress er en type stress som varer lenge og ikke forsvinner raskt.
• Stress kan blant annet oppstå på grunn av isolasjon, økonomiske problemer og relasjonsproblemer.
• Depresjon er en vedvarende sorg som tapper deg for energi og glede.
• Depresjon kan føre til håpløshet, tretthet og tap av interesse for aktiviteter.
• Stress går ofte over i depresjon gjennom en gradvis prosess der kroppens og sinnets mestringsmekanismer blir overveldet.
• Langvarig, ubehandlet stress er en velkjent risikofaktor for utvikling av depresjon.

Hva er kronisk stress?

Kronisk stress er en medisinsk betegnelse for langvarig stress. Kronisk stress oppstår når du føler deg overveldet over lengre tid. Kronisk stress kan oppstå av forskjellige årsaker.Det inkluderer arbeidspress, personlige problemer og store livsforandringer. 

Langvarig kronisk stress kan føre til en rekke helseproblemer. Kronisk stress spiller en betydelig rolle i utviklingen av alvorlige og svekkende psykiatriske tilstander, inkludert alvorlig depressiv lidelse, bipolar lidelse,osv.

Hva er depresjon?

Depresjon er en psykisk helsetilstand. Den kjennetegnes av en depressiv episode som varer i minst to uker. I en depressiv episode opplever en person vedvarende nedstemthet og tap av glede i hverdagsaktiviteter. Det påvirker også energi, søvn, appetitt, konsentrasjon og selvtillit negativt.

Disse symptomene varer mesteparten av dagen, nesten hver dag, i minst to uker. De forstyrrer den daglige funksjonen. Depresjon varierer fra mild til alvorlig. Fysiske symptomer på depresjon kan innebære tretthet, søvnforandringer, appetittendringer og andre fysiske plager. 

Hva er forskjellen mellom kortsiktig stress, langvarig stress og depresjon?

Kortvarig stress er en normal reaksjon, og det forsvinner i løpet av få dager. Langsiktig stress som varer i måneder fordi problemet vedvarer. Depresjon er en stemningslidelse med nedstemthet eller tap av interesse i minst to uker.

Symptomer og årsaker varierer fra person til person. Bare en kvalifisert lege eller fagperson kan vurdere en persons situasjon og anbefale passende behandling.

Kan stress føre til depresjon?

Stress kan øke risikoen for depresjon, men ikke alle som opplever kronisk stress utvikler depresjon

Stress og depresjon er sammenkoblet som psykiske helseutfordringer. De kan oppstå samtidig eller etter hverandre. Stress er kroppens naturlige reaksjon på utfordringer. Depresjon innebærer langvarig nedstemthet, tap av glede og problemer med å fungere.

Koblingen mellom disse tilstandene er både biologisk og psykologisk. Langvarig stress endrer hjernens kjemi, spesielt ved å øke stresshormoner som kortisol. Dette kan føre til angst og depresjon. Konstant stress kan gjøre noen engstelige for å føle seg ute av kontroll. Dette kan føre til følelser av håpløshet og depresjon.

Disse tilstandene kan også påvirke hverandre. En deprimert person kan bekymre seg for fremtiden. En engstelig person kan bli stresset raskt. Dette skaper en vanskelig sirkel å bryte.

Hva er tegn og symptomer på kronisk stress og depresjon?

Kronisk stress og depresjon kan påvirke humør, energi, søvn, konsentrasjon og hverdagsaktiviteter.

Ta tegn på alvor hvis de forstyrrer livet ditt, søvnen, appetitten og den daglige funksjonen.

Typiske tegn på kronisk stress kan være:

• Konstant følelse av å være presset eller overarbeidet
• Søvnproblemer: enten får du ikke sovne, eller så våkner du tidlig
• Irritabilitet og kort lunte
• Vanskeligheter med å konsentrere seg
• Fysiske symptomer som spente muskler, hodepine eller magesmerter

Kjennetegn på depresjon kan omfatte:

• Vedvarende depresjon, tomhet eller tristhet i minst to uker.
• Tap av interesse eller glede i ting du vanligvis liker.
• Tretthet og mangel på energi, selv uten fysisk anstrengelse.
• Følelser av verdiløshet, skyld eller skam.
• Tankemønstre preget av håpløshet og negativitet.
• Endringer i appetitt og vekt.
• I alvorlige tilfeller, tanker om at livet ikke er verdt å leve.

Hva kan gjøre noen mer sårbare?

Ingen enkeltfaktor gjør noen sårbar. Sårbarhet vokser vanligvis når flere faktorer samhandler. 

Sårbarhetsfaktorer (kan gjøre det mer sannsynlig at problemer oppstår)

• En familiehistorie med depresjon
• Tidligere traumer eller vanskelige livshendelser
• Langvarig sykdom eller smerte
• Lite sosial støtte over tid

Utløsende faktorer (kan utløse problemer)

• En stor livsforandring, som for eksempel jobbtap.
• Tap, konflikt eller helseskrekk.
• En periode med hardt, vedvarende press.

Opprettholdende faktorer (kan holde problemene i gang)

• Dårlig søvn som fortsetter.
• Unngå mennesker og aktiviteter, noe som kan redusere støtte og glede.
• Stress som ikke letter fordi problemet fortsatt er der.

Disse faktorene overlapper ofte, og årsak og virkning er ofte uklare. Stress kan føre til dårlig humør, og dårlig humør kan gjøre stress vanskeligere å håndtere.

Hva kan hjelpe deg med å håndtere vedvarende stress?

Reduser daglige påkjenninger, oppretthold en sunn balanse mellom hvile og aktivitet, og hold kontakt med andre. Søk profesjonell hjelp når det er nødvendig.

Tilpass kravene på jobb og hjemme: Se på hva som kan reduseres, deles eller utsettes, for eksempel oppgaver, tidsfrister eller husarbeid. Å snakke med en leder eller et familiemedlem kan hjelpe.

Balanse mellom hvile og aktivitet: Sikt på regelmessig søvn, pauser og litt bevegelse du klarer. Lett, regelmessig aktivitet er ofte lettere å opprettholde enn betydelige endringer.

Hold kontakt med folk: Selv kort kontakt med noen du stoler på kan lette byrden. Prøv å ikke trekke deg unna når ting føles tunge.

Vær forsiktig med alkohol og andre stoffer: De kan virke til å hjelpe på kort sikt, men de kan forstyrre søvn og humør over tid.

Spor symptomene dine: Noter søvn, humør, energi, kroppssymptomer og hva som gjør ting bedre eller verre. En enkel dagbok kan hjelpe deg med å se mønstre og beskrive dem for en profesjonell.

Søk profesjonell hjelp: Hvis symptomene varer i flere uker, forverres eller påvirker dagliglivet, snakk med en lege eller psykolog. Hvis du har tanker om å skade deg selv, må du umiddelbart søke hjelp via et lokalt nødnummer eller en krisetelefon.

Hvordan vurderes klagene?

En profesjonell lytter først til din erfaring. Undersøker for andre årsaker, og foreslår deretter støtte eller behandling som passer til din situasjon. Det finnes ingen enkel tilnærming som passer for alle.

Hva en vurdering kan inneholde

Det kan dekke:

• Dine symptomer: Hva du føler, hvor lenge det har vart, og hvordan det påvirker dagliglivet
• Din livsstil: Søvn, arbeid, forhold, nylige hendelser og tidligere helse
• Spørreskjemaer: Skjemaer om humør, bekymring og stress som hjelper med å beskrive hvordan du har det
• Sikkerhet: Om du har tanker om å skade deg selv
• Medisiner og rusmiddelbruk: Noen kan påvirke humør og søvn
• Fysisk sjekk og blodprøver: Å se etter andre helseproblemer med lignende tegn, som for eksempel skjoldbruskkjertelproblemer, lavt jernnivå eller lave vitaminnivåer

Blodprøver har begrensninger. De kan ikke vise stress eller depresjon, og et normalt resultat betyr ikke at ingenting er galt. De brukes hovedsakelig til å utelukke andre årsaker.

Hvordan behandles kronisk stress og depresjon?

Behandlingen er forskjellig for hver tilstand og avhenger av symptomer, alvorlighetsgrad og individuelle behov. Depresjon innebærer vedvarende nedstemthet, mens kronisk stress følger langvarig press.

• Fysisk aktivitet

Regelmessig aktivitet kan lindre depressive symptomer, ofte raskt. Det kan også hjelpe mot stress.Integrer teknikker som meditasjon og mindfulness i din daglige rutine for å redusere stressnivået. 

• Psykologisk terapi

Kognitiv atferdsterapi er en intervensjon for å håndtere depresjon. Den retter seg mot automatiske negative tanker og bidrar til å endre dem. Den kan også hjelpe folk med å håndtere langvarig stress.

• Antidepressiv medisinering

Medisiner, som antidepressiva, kan bidra til å håndtere depresjon. Fagfolk sjekker nøye pasientens tilstand før de forskriver medisiner.De gis sammen med psykoterapi eller støttesamtaler. Det kan ta noen uker før effektene viser seg.

• Sosial støtte og daglig rutine

Familiestøtte, rutiner og meningsfulle aktiviteter kan også hjelpe. Lag en balansert timeplan som gir deg tid til både arbeid og fritid. Unngå å overbelaste deg selv med for mange oppgaver. Omgi deg med mennesker som gir deg støtte og oppmuntring. Sterke, positive relasjoner kan hjelpe deg med å håndtere stress bedre. 

Når bør du søke profesjonell hjelp?

Du bør vurdere å snakke med en fagperson hvis:

• Du har følt deg deprimert, utmattet eller stresset i mer enn noen få uker
• Du har problemer med å fungere i hverdagen, på jobb, i forhold eller hjemme
• Du gleder deg ikke lenger til ting du likte før
• Du har tanker om at livet ikke er verdt det, eller at andre ville hatt det bedre uten deg
• Du prøver å håndtere det alene, men det hjelper ikke.

Hvis depresjon påvirker livet ditt, kan du bestille en time hos en erfaren psykiater på Spesialist i psykiatri.