ADHD og maskering: Når du gjemmer deg for å passe inn

Viktige punkter

• ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som påvirker individers følelser og oppmerksomhet. 
• Folk prøver å skjule ADHD atferden sin, dette kalles maskering. 
• Maskering kan føre til utbrenthet og forvirring. Videre kan det også forårsake forsinket diagnose av ADHD. 
• Noen maskerer seg på grunn av kulturelle eller kjønnsforventninger. 
• Tegn på maskering inkluderer å føle seg ukomfortabel rundt andre. Videre innebærer det å minne seg selv på å skjule atferden som er forbundet med ADHD.

Oversikt

ADHD er en nevroutviklingsmessig tilstand som påvirker oppmerksomhet, emosjonell kontroll og planlegging. Mange med ADHD opplever problemer med fokus, organisering eller impulsivitet. Samfunnet forventer imidlertid ofte viss type atferd. Dette presset fører til at mange med ADHD skjuler symptomene sine. Denne innsatsen er kjent som maskering.

Maskering skjer når noen prøver å gli inn i bildet og oppføre seg som om de ikke har ADHD. Noen gjør dette med vilje, mens andre kanskje ikke engang innser at de maskerer. I starten kan maskering føles nyttig. Det kan få noen til å føle seg akseptert eller trygg. Men over tid blir det drenerende og skadelig.

Hva er maskering?

Maskering kan bety å skjule symptomer. Det kan også bety å late som om man har kontroll eller å holde seg rolig mens man føler seg kaotisk på innsiden. Noen skjuler følelsene sine. De kan opptre likegyldige eller holde tilbake følelser. Dette får dem til å virke mindre intense.

Hva er maskering ved ADHD?

Maskering ved ADHD betyr at personer med ADHD skjuler eller undertrykker symptomene sine. De gjør dette for å passe inn i sosiale normer eller for å unngå negativ oppmerksomhet og stigma. For personer med ADHD betyr maskeringskjule symptomer eller kopiere andre. Dette hjelper dem med å unngå kritikk, misforståelser eller negative reaksjoner.

Hva er de vanlige tegnene på maskering?

Typiske tegn på maskering inkluderer:

• En person kan bruke ekstra energi på å prøve å virke sammensatt.
• Tretthet etter sosiale aktiviteter eller arbeidsaktiviteter.
• Følelsen av å opptre i stedet for å være deg selv.
• Trenger konstante påminnelser eller verktøy, men skjuler dem.
• Et individ kan imitere andres sosiale atferd.
• Føler panikk når rutiner brytes.
• Følelsen av å ikke kunne slappe av rundt andre.
• Man kan skjule rastløshet, glemsomhet eller konsentrasjonsvansker.

Fra utsiden kan det se ut som suksess, men inni føles det ofte som konstant press.

Hva er konsekvensene av å maskere ADHD?

Munnbind beskytter folk på kort sikt. Men over tid påvirker det både mental og fysisk helse negativt.

Maskering kan gjøre det uklart hvor ekte personlighet og lært atferd er. Noen lurer på Hvem er jeg når jeg ikke maskerer meg? Slike følelser kan skape forvirring og usikkerhet. Det kan også skape utfordringer med å danne ekte relasjoner.

Langvarig maskering kan føre til:

• Stress og mental utmattelse
• Lav selvtillit
• Angst og depresjon
• Identitets forvirring
• Sen eller manglende ADHD diagnose
• Utmattelsessyndrom og kronisk mangel på energi
• Forhøyede kortisolnivåer og biologisk stressbelastning
• Sosial isolasjon og vanskeligheter i relasjoner

Mange beskriver det som å leve et dobbeltliv, én versjon på utsiden og en annen på innsiden.

Kan ADHD maskering føre til emosjonell utmattelse?

ADHD maskering kan bidra til emosjonell utmattelse for noen. Forskning på dette er imidlertid fortsatt under utvikling. Maskering innebærer ofte kontinuerlig innsats. En person kan prøve å kontrollere atferden sin og håndtere samtaler samtidig. De kan også være oppmerksomme på mulig kritikk. Over tid kan mange føle seg stresset eller utslitte. Dette er vanlig etter jobb, skole eller sosiale arrangementer.

Emosjonell utmattelse er ikke lik for alle. Noen merker det ofte. Andre merker det bare i visse situasjoner, for eksempel på en krevende arbeidsplass. Effekten kan også avhenge av støtte, miljø og annet livspress.

Utmattelse alene bekrefter ikke ADHD maskering, og maskering er ikke en diagnose. Andre faktorer, som arbeidsmengde, søvn eller andre helsetilstander, kan spille en rolle.

Hvordan maskerer personer med ADHD seg i sosiale situasjoner?

Maskering kan se forskjellig ut fra person til person og kan føles nødvendig i sammenhenger som skole, jobb eller nye sosiale grupper.

Noen personer med ADHD kan maskere seg i sosiale situasjoner for å passe inn. De gjør dette for å unngå å dømme og møte andres forventninger. Dette kan se forskjellig ut fra person til person. For eksempel kan noen holde tilbake rastløshet under en samtale. De kan tenke seg nøye om før de snakker for å unngå å avbryte. Andre kan kopiere hvordan folk rundt seg oppfører seg eller tvinge seg selv til å ha øyekontakt. Noen kan øve på samtaler før en sammenkomst.

Noen mennesker kan frykte at andre vil misforstå eller kritisere dem. Maskering kan føles nødvendig i noen situasjoner, for eksempel på skolen, på jobb eller i nye sosiale grupper.

Hva kan gjøre hverdagen mindre stressende?

Noen med ADHD opplever at små endringer reduserer daglig stress. Hva som hjelper varierer fra person til person.

• Bruk kalendere, påminnelser eller sjekklister for å holde oversikt over oppgaver.
• Del opp store oppgaver i mindre, håndterbare trinn.
• Lag enkle daglige rutiner, som faste tider for arbeid og hvile.
• Planlegg korte pauser for å unngå mental overbelastning.
• Sett opp et stille arbeidsområde med færre distraksjoner.
• Beregn ekstra tid før tidsfrister eller avtaler.
• Prioriter søvn, fysisk aktivitet og regelmessige måltider.
• Del dine behov med noen du stoler på, hvis det føles trygt.
• Be om rimelige tilpasninger på skolen eller jobben, der det er mulig.
• Tilbring tid med mennesker som forstår og aksepterer deg.

Når bør man søke profesjonell hjelp?

Mange synes det er nyttig å få støtte til å håndtere den. Støtten kan innebære psykologisk hjelp, foreskrevet medisinering og endringer på skolen eller jobben. Hvis ADHD symptomene vedvarer eller påvirker dagliglivet, kontakt fastlegen din.

Hvis du ser disse utfordringene hos deg selv, ta kontakt med helsepersonell. Hvis ADHD påvirker livet ditt, kan du bestille en time hos en psykiater på spesialist i psykiatri.