Vårt psykisk helse nettverk

Viktige punkter

Føler du deg sliten og stresset?
Du prøver ditt beste, men sliter fortsatt med å holde tritt.
Dette skjer når noen med ADHD føler seg utslitt og overveldet, siden de har gått tom for energi og motivasjon.
Du kan oppleve ADHD og utbrenthet.
I denne artikkelen vil du utforske hva ADHD brenner ut, hvordan du gjenkjenner det og lærer måter å håndtere utbrenthet og få energien tilbake.

Hva er ADHD utbrenthet?

ADHD utbrenthet er en tilstand av fysisk, mental og følelsesmessig utmattelse. Det kan oppstå når noen med ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) føler seg ekstremt sliten, stresset og overveldet. Det er som en batteritømming der den enkelte føler seg sliten, og det gjør det vanskelig å fungere daglig.

ADHD-utbrenthet kan skje når noen:

Forskning fra 2016 viser at personer med ADHD har større sannsynlighet for å oppleve utbrenthet. Noen ADHD-symptomer, som problemer med organisering og impulsivitet, kan til og med gjøre utbrenthet verre.

Forstå symptomer: Utbrenthet vs. ADHD

Utbrenthet og ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) er to forskjellige tilstander som kan dele noen lignende symptomer.

Utbrenthet

Utbrenthet er når du er utslitt, stresset og overveldet. Det kan skje med alle som er under for mye press eller stress. Du føler kanskje:

Følelsesmessig utmattelse

Kynisme og løsrivelse

Redusert produktivitet

ADHD

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er en tilstand som påvirker hvordan du fokuserer, tar beslutninger og kontrollerer impulsene dine. Det er en livslang tilstand som kan påvirke barn og voksne. Du kan oppleve:

Uoppmerksomhet

Hyperaktivitet

Impulsivitet

Husk at utbrenthet kan skje med hvem som helst, personer med ADHD har større sjanser for å oppleve utbrenthet på grunn av det konstante stresset med å håndtere symptomene. Bare en psykiater eller psykolog kan diagnostisere ADHD eller utbrenthet nøyaktig. Hvis du opplever symptomer, kontakt en psykiater for veiledning

ADHD-utbrenthet syklus

Her er 5 faser av ADHD-utbrenthetssyklusen, inkludert:

Hyperfokus

Frustrasjon

Burnout

Sammenbrudd

Gjenstarte

Husk at disse fasene viser hvordan ADHD-utbrenthet kan utvikle seg, men alle kan oppleve disse fasene forskjellig.

Faktorer som bidrar til utbrenthet ADHD

Her er faktorene som kan bidra til utbrenthet og ADHD, som f.eks:

Stress og press

Pågående stress på jobb, hjemme eller i forhold kan føre til utbrenthet og forverre ADHD-symptomer.

Overarbeid og lange arbeidsdager

For stor arbeidsmengde, lange timer eller mangel på pauser kan føre til fysisk og mental utmattelse.

Mangel på kontroll og autonomi

Å føle seg mikrostyrt, kontrollert eller maktesløs kan føre til utbrenthet og ADHD.

Dårlig balanse mellom arbeid og privatliv

Konstant arbeid, ignorere personlige behov og viske ut grensene mellom jobb og privatliv kan føre til utbrenthet og ADHD.

Uklare forventninger og mål

Motstridende prioriteringer, uklare mål og konstante endringer kan føre til utbrenthet og ADHD.

Perfeksjonisme og høye standarder

Å sette urealistisk høye standarder, selvkritikk og frykt for å mislykkes kan føre til utbrenthet og ADHD.

Søvnproblemer og tretthet

Søvnproblemer og tretthet kan forårsake ADHD og utbrenthet.

Traumer og kronisk stress

Kronisk stress, traumatiske hendelser eller PTSD kan føre til ADHD og utbrenthet.

Mangel på fysisk aktivitet og trening

Mangel på fysisk aktivitet eller trening kan føre til ADHD og utbrenthet.

Diagnostisk prosedyre for ADHD og utbrenthet

Den diagnostiske prosedyren for ADHD og utbrenthet innebærer vanligvis en omfattende evaluering, her er trinnene:

Klinisk intervju

Et klinisk intervju er en omfattende samtale mellom pasienten og psykiateren der man utforsker pasientens ADHD- og utbrenthetshistorie, mønstre eller erfaringer. Dette intervjuet hjelper til med å identifisere tegn på ADHD og utbrenthet, for eksempel:

Ved å vurdere pasientens oppførsel, tanker og følelser, diagnostiserer søvnmønstrepsykiatere ADHD med utbrenthet og samtidig forekommende psykiske lidelser.

Fysisk undersøkelse

En fysisk undersøkelse lar psykiateren vurdere generell helse og identifisere ADHD og utbrenthetssymptomer.

Psykologisk vurdering

I psykologisk vurdering vurderer psykiater eller psykolog pasientens psykiske helsetilstand, inkludert:

Denne vurderingen hjelper til med å identifisere psykiske lidelser som depresjon eller angst som ofte forårsaker utbrenthet.

Screening-verktøy

Screeningverktøy er standardiserte spørreskjemaer som brukes til å identifisere tegn på ADHD og utbrenthet. Disse verktøyene evaluerer symptomer og alvorlighetsgrader av lidelsen.

Diagnostisering av ADHD og utbrenthet

Psykiatere eller psykologer kan diagnostisere ADHD og utbrenthet og utvikle effektive behandlingsplaner som ivaretar pasientens unike behov og symptomer.

I henhold til DSM-5 / ICD-10

Slektshistorie

Psykiateren vil spørre om det er en familiehistorie med ADHD, utbrenthet eller andre psykiske lidelser, da miljøfaktorer kan ha sterk innvirkning på lidelsen.  Husk at bare psykiatere eller psykologer kan gi en nøyaktig diagnose og behandlingsplan.

Observasjon og overvåking

Noen ganger kan det være nødvendig å observere tilstanden din i en periode, og ha regelmessige oppfølgingsavtaler for å overvåke humøret, oppførselen din og hvordan du reagerer på innledende behandlinger.

Evaluering av andre tilstander

Psykiateren vil eliminere muligheten for andre psykiske og fysiske helsetilstander som er relatert til utbrenthet.

Tilbakemelding fra familien

Med ditt samtykke kan psykiateren av og til kommunisere med familiemedlemmer eller pålitelige venner for å få en bedre forståelse av symptomene og atferdsmønstrene dine.

Behandlingsprosedyre for utbrenthet med ADHD

Behandling for utbrenthet og ADHD involverer en kombinasjon av atferdsterapier og medisiner, her er noen vanlige prosedyrer:

Psykoterapi

Utbrenthet og ADHD forekommer ofte sammen. Så det er viktig å ta tak i begge tilstandene samtidig. Terapi kan hjelpe deg med å håndtere symptomene dine og forbedre ditt generelle velvære. Her er psykoterapiene som psykiatere eller psykologer bruker for å behandle ADHD og utbrenthet, inkludert:

Kognitiv atferdsterapi

Det bidrar til å redusere symptomer på ADHD og utbrenthet ved å endre negative tankemønstre, håndtere følelser og utvikle sunne vaner.

Terapi med fokus på utbrenthet

Den retter seg mot utbrenthetssymptomer som å føle seg utmattet, håpløs og frakoblet. Det hjelper deg å gjenvinne energien, motivasjonen og hensikten med livet.

Medisiner mot ADHD og utbrenthet

Ulike typer medisiner kan være nyttige på forskjellige stadier av behandlingen for å hjelpe til med å håndtere ADHD og utbrenthetssymptomer, for eksempel:

5 måter å håndtere utbrent ADHD

Her er 5 måter å håndtere utbrenthet med ADHD på, inkludert:

Aksepter deg selv

Gi slipp på å prøve å være perfekt og akseptere dine styrker og svakheter. Det er greit å gjøre feil, de hjelper deg å lære!

Kreativ moro

Gjør ting som gir deg glede som kunst, musikk eller skriving. Dette bidrar til å redusere stress og øker lykken.

Beveg kroppen din

Tren på måter som fungerer for ADHD-hjernen din, som korte energiutbrudd eller morsomme aktiviteter som dans eller yoga.

Rask egenomsorg

Ta korte pauser for å lade opp og redusere stress. Gjør ting som føles bra som å puste dypt eller tøye ut.

Sunne undervisningsvaner

Sett grenser med teknologi for å redusere stress og øke produktiviteten. Begrens sosiale medier, e-post og andre digitale distraksjoner.

Når skal man søke profesjonell hjelp?

Hvis du har slitt med ADHD og utbrenthet i lang tid, føler deg overveldet eller håpløs, irritabel, engstelig, redd eller føler deg veldig stresset av daglige problemer, kan det være på tide å få profesjonell hjelp. Psykiatere og psykologer ved spesialistipsykiatri.no kan hjelpe deg. Kontakt oss, Og du kan diskutere bekymringene dine i trygge omgivelser.

Viktige punkter

Prokrastinering betyr å utsette oppgaver eller beslutninger som må gjøres innen en bestemt tid. Vi Prokrastinasjon alle fra tid til annen. Når vi står overfor en oppgave vi ikke ønsker å gjøre, utsetter mange av oss den til senere, når vi føler oss mindre opptatt eller mer klar til å takle den. Men hvis du fortsetter å utsette oppgaver gjentatte ganger uten å komme til dem, kan det bli et problem. Dette skjer ofte hos mennesker med ADHD av ulike årsaker. Denne artikkelen utforsker hvorfor personer med ADHD har en tendens til å prokrastinere og hvordan det påvirker livene deres. Den diskuterer også ADHD-symptomer som kan føre til prokrastinering.

Hva er ADHD-prokrastinering?

Mange mennesker med ADHD finner det vanskelig å unngå prokrastinering, som betyr å utsette oppgaver eller beslutninger som må gjøres innen en bestemt tid. Prokrastinering med ADHD kan skape problemer på arbeidsplassen eller skolen og forverre emosjonell stress, lav selvfølelse og relasjonsproblemer. Mennesker med ADHD har en tendens til å prokrastinere fordi de sliter med å holde fokus, håndtere oppgaver og holde ting organisert.

Hvorfor prokrastinerer personer med ADHD?

ADHD prokrastinering er en vanlig kamp for de med tilstanden. Mange kan spørre seg selv, «Hvorfor prokrastinerer jeg så mye?» Men sammenhengen mellom ADHD og å unngå oppgaver er ganske intrikat. Her er 10 potensielle årsaker til hvorfor personer med ADHD har en tendens til å prokrastinere:

Dopaminmangel

Dopamin er knyttet til følelsen av belønning og tilfredshet, og når nivåene er lave, kan det virke veldig vanskelig å fullføre oppgaver som ikke er interessante. Personer med ADHD sliter ofte med å finne motivasjon til å starte eller fullføre prosjekter de finner kjedelige, så de utsetter disse oppgavene til fristen nærmer seg. I stedet tiltrekkes de av aktiviteter som naturlig øker dopamin og er mer givende og tilfredsstillende.

Emosjonell dysregulering

Hvis du ofte føler at du prokrastinerer for mye, kan det være knyttet til emosjonell dysregulering. Personer med ADHD kan oppleve følelser av skam, flauhet eller skyld, som kan påvirke deres tendens til å prokrastinere. Vanskeligheter med å håndtere disse negative følelsene kan gjøre prokrastineringen verre, og etterlate en følelse av ustabilitet og overbelastning.

Tidsblindhet

Tidsblindhet refererer til vanskeligheter med å vurdere hvordan tiden går eller hvor mye tid som trengs for en oppgave. For personer med ADHD kan dette bety at de mister oversikten over tiden når de får et prosjekt eller ansvar. De kan ikke innse hvor raskt frister nærmer seg, noe som kan føre til prokrastinering.

Paralyse

ADHD paralyse refererer til følelsen av å være helt fastlåst og ute av stand til å komme videre når man føler seg overveldet. I denne tilstanden kan selv grunnleggende selvpleieoppgaver virke skremmende og umulige. Personer med ADHD kan ha vanskelig for å begynne eller fullføre oppgaver, selv om de vanligvis finner dem hyggelige. Denne paralysen kan gjøre prokrastineringen verre, spesielt når det gjelder kjedelige oppgaver.

Mangel på fokus

Vanskeligheter med fokus er et sentralt symptom ved både hyperaktive og uoppmerksomme typer ADHD. Når de står overfor en vanskelig oppgave, kan det å bryte den ned i mindre steg virke overveldende. Dette kan gjøre prokrastinering mer fristende enn å starte oppgaven. Følelsen av å bli overveldet av ansvar kan også bidra til denne mangelen på fokus.

U organisering

Vanskeligheter med u organisering kan absolutt bidra til prokrastinering. Når de står overfor en oppgave, kan det føles emosjonelt utmattende for personer med ADHD. De kan finne det utfordrende å prioritere, samle nødvendig støtte, ressurser eller materialer som trengs for å fullføre oppgaver. Denne u organiseringen kan hindre deres evne til å starte og fullføre oppgaver i tide.

Over tenking

I ADHD kan kronisk prokrastinering skje på grunn av overdreven tenking eller for mye planlegging. Personer med ADHD finner det vanskelig å slutte å tenke på hva som kan skje eller hva som gikk galt i fortiden. Denne konstante tenkingen gjør det vanskelig å opprettholde motivasjon for oppgaver.

Lavt energinivå

Personer med ADHD kan oppleve lavt energinivå gjennom dagen, muligens på grunn av dårlige søvnmønstre, søvnløshet eller avhengighet av koffein. På samme måte kan stimulanter (vanlig medisinering for ADHD) føre til en nedgang i energinivået når effekten avtar.

Hyperfokus

Noen ganger er ekstrem prokrastinering resultatet av hyperfokus. Hyperfokus refererer til å fordype seg i en spesifikk oppgave og oppleve stress når man må bytte til noe annet. Individer med ADHD kan forsvinne inn i et prosjekt, bare for å prokrastinere og glemme andre ansvarsområder eller frister.

Frykt for å mislykkes

ADHD relatert oppgave unngåelse kan ofte knyttes til frykten for å mislykkes. Mange personer med ADHD har historier om å føle seg utilstrekkelige og skuffe andre. Denne frykten kan føre til bekymringer om å gjenta tidligere feil, forsterke tendenser mot perfeksjonisme, intens selvkritikk og prokrastinering.

Is Prokrastinering en Symptom på ADHD?

Helsepersonell klassifiserer for øyeblikket ikke prokrastinering som et selvstendig symptom på ADHD. Imidlertid erkjenner de at ADHD-symptomer kan bidra til prokrastinering.

Disse symptomene inkluderer:

Mange med ADHD vet at prokrastineringen deres forårsaker problemer, men det kan være vanskelig for dem å endre denne atferden. Forskjell mellom ADHD og Prokrastinering.

Forskjell mellom ADHD og Prokrastinering

Denne tabellen fremhever de viktigste forskjellene og sammenhengene mellom ADHD og utsettelse.

Aspekt ADHD Prokrastinering
Definisjon En nevroutviklingsforstyrrelse preget av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Handlingen med å utsette eller utsette oppgaver til tross for å vite at det kan være negative konsekvenser.
Symptomer – Uoppmerksomhet: Vanskeligheter med å opprettholde oppmerksomhet, glemsomhet, lett distraherbar. – Forsinkelse i starten eller fullføringen av oppgaver.
– Hyperaktivitet/Impulsivitet: Fikling, overdreven snakking, avbryte andre. – Finne unnskyldninger for å unngå oppgaver.
– Problemer med å organisere oppgaver og aktiviteter. – Engasjere seg i mindre viktige aktiviteter i stedet for nødvendige.
– Miste ting som er nødvendige for oppgaver. – Føle seg overveldet av oppgaver.
– Stress og angst knyttet til forsinkelser.
Årsaker – Genetiske, miljømessige og nevrologiske faktorer. – Mangel på motivasjon eller interesse.
– Frykt for fiasko eller perfeksjonisme.
– Dårlige tidsstyrings- eller organisasjonsevner.
– Følelser av overveldelse eller angst.
Diagnose Gjøres av helsepersonell basert på en grundig vurdering, inkludert atferdsmessige observasjoner, spørreskjemaer og intervjuer. Ikke en medisinsk diagnose; identifisert gjennom atferdsmønstre.
Behandling Kombinasjon av medikamenter (f.eks. stimulanter), atferdsterapi, psykoedukasjon og ferdighetsutvikling. Tidsstyringsstrategier, bryte oppgaver i mindre deler, sette mål og frister, kognitiv atferdsmessig strategi, støtte fra en coach eller terapeut.
Overlapping Individer med ADHD opplever ofte prokrastinering på grunn av oppmerksomhets- og organisasjonsvansker. Prokrastinering kan forekomme hos hvem som helst, med eller uten ADHD.
Natur Kronisk og gjennomtrengende tilstand som påvirker flere områder av livet. Situasjonsbestemt og oppgavespesifikk atferd som kan håndteres med selv hjelpeteknikker.

Effekter av Prokrastinering med ADHD

Mange voksne med ADHD (oppmerksomhetsunderskudds-/hyperaktivitetsforstyrrelse) sliter ofte med kronisk prokrastinering. Denne vanen kan skape problemer på jobb når oppgaver fullføres i siste liten, noe som forårsaker stress. Det kan også føre til økonomisk press hjemme, med regninger og økonomi som blir håndtert sent. I relasjoner kan prokrastinering få andre til å føle seg forsømt, noe som fører til spenning.

Selvhjelpstips for å håndtere ADHD med Prokrastinering

Sett en frist. Prokrastinering kan skje lettere hvis du tror du har god tid til å fullføre oppgaven din. For å møte dette, sett en frist for prosjektene dine, selv om det ikke er en offisiell en. For eksempel kan du bruke forfallsdatoen på regninger som en frist for å betale dem.

Ikke multitask. Forenkle arbeidsbelastningen din ved å fokusere på én oppgave om gangen i stedet for å prøve å håndtere flere oppgaver samtidig. Denne tilnærmingen kan hjelpe deg med å forbedre konsentrasjonen din.

Bruk lister. Lag en liste over daglige oppgaver og ansvar, og del dem opp time for time og sett en spesifikk tid for hver. Tidsstyrings- og listeapper kan hjelpe deg med å organisere dagens aktiviteter effektivt.

Vær realistisk om tid. Estimer hvor lang tid hvert prosjekt vil ta. Hvis en oppgave realistisk sett trenger 3 timer, ikke still deg selv opp for fiasko ved å prøve å fullføre den på mindre tid.

Del opp store prosjekter. Store prosjekter kan virke overveldende. Det er ofte enklere å få gjort arbeidet ved å bryte dem ned i små, håndterbare oppgaver. Skriv ned oppgavene som trengs for hvert arbeid og behandle dem som individuelle prosjekter med egne frister.

Bygg inn fysisk aktivitet. Ta pauser for å gå, strekke deg eller trene. Dette vil oppfriske tankene dine og hjelpe deg med å frigjøre overskuddsenergi.

Merk deg daglige rytmer. Hvis du finner det vanskeligere å konsentrere deg på visse tidspunkter av dagen, unngå å jobbe med utfordrende eller kjedelige oppgaver i disse periodene. Planlegg oppgavene du har en tendens til å prokrastinere på for tider når du har mest energi og fokus.

Unngå overstimulering. Det kan være vanskelig å konsentrere seg i støyende eller distraherende miljøer. Finn et rolig sted å jobbe med en lukket dør. Prøv å begrense distraksjoner, som en telefon med konstante varsler.

Belønn deg selv. Gi deg selv en liten belønning når du fullfører hver oppgave. Dette kan være alt fra en stor belønning som en tur i naturen til en liten belønning som et varmt bad eller en lur.

Ikke straff deg selv. Hvis du ikke fullfører et prosjekt i tide eller ikke kan fokusere på det godt, ikke bebreid deg selv. Lav selvfølelse er vanlig med ADHD og kan forverres etter prokrastinering. Husk, å prokrastinere er ikke det samme som å være lat eller ikke smart. Det er bare en utfordring du jobber med å overvinne.

Tilbring tid med menneskene du er glad i. Prokrastinering kan påvirke både arbeidsbelastningen din og forholdene dine. Å utsette samtaler med venner eller familie, eller å utsette planlagte møter, kan belaste forhold og føre til følelser av isolasjon. Sett av en spesifikk tid hver dag for å være sammen med andre. Enten det er en rask tekst, en telefonsamtale eller et møte ansikt til ansikt, kan å sette av dedikert tid bidra til å opprettholde forholdene dine.

Trenger du hjelp for ADHD og Prokrastinering!

Å håndtere ADHD og prokrastinering kan være tøft, men du trenger ikke å gjøre det alene. På spesialistipsykiatri er våre spesialister her for å hjelpe deg med å forstå og håndtere disse utfordringene. Vi tilbyr enkle strategier og behandlinger som fungerer for både ADHD og prokrastinering. Ta kontakt med oss i dag for å begynne å føle deg bedre og få mer gjort. Din velvære er vår høyeste prioritet.

Bestill time Kontakt oss