Viktige punkter

  • Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som spesielt skader helsen din på grunn av maladaptiv spiseatferd.
  • Unnvikende restriktiv matinntaksforstyrrelse eller ARFID er også en type spiseforstyrrelse der folk unngår visse matvarer.
  • I motsetning til anoreksi eller bulimi er ikke ARFID drevet av negativt kroppsbilde.
  • Det kan ha flere årsaker og risikofaktorer, inkludert høy sensitivitet, miljøfaktorer og tidligere erfaringer.
  • Det konstante stresset og frustrasjonen kan også føre til andre psykiske helseproblemer.
  • Selvmestring og psykoterapi er effektive for å håndtere ARFID.

Utforsking av unngående restriktiv spiseforstyrrelse

Unnvikende restriktiv matinntaksforstyrrelse (ARFID) er en spiseforstyrrelse der noen unngår visse matvarer eller spiser svært lite. Det er ikke på grunn av kroppsbilde eller vektbekymringer, men fordi mat føles vanskelig, skummel eller overveldende. 

Dette kan skyldes sterke sensoriske motviljer. Det kan inkludere tekstur, smak eller lukt, frykt for kvelning eller oppkast, eller rett og slett å ha svært liten interesse for å spise. For personer med ARFID kan mat føles som en daglig utfordring.

ARFID påvirker ikke bare kroppen; det kan også ha stor innvirkning på den mentale helsen. Konstant bekymring rundt måltider kan føre til angst, stress og forlegenhet. Spesielt i sosiale situasjoner, som å spise sammen med andre, kan det være overveldende. Folk kan føle seg isolerte, misforståtte eller frustrerte over seg selv.

Over tid kan ernæringshull og vedvarende stress forverre humøret. Det kan øke angsten og bidra til depresjon. ARFID handler ikke om å være kresen eller vanskelig, det er en reell lidelse, og med forståelse og støtte kan folk lære måter å få spising til å føles tryggere og mer håndterbart. La oss utforske ARFID mer i denne artikkelen.

Årsaker og risikofaktorer

Det utvikler seg vanligvis fra en blanding av biologiske, psykologiske og miljømessige faktorer, og det kan se litt forskjellig ut for alle. Dette er noen av de vanlige årsakene og risikofaktorene for unvikende restriktiv spiseforstyrrelse:

Sensorisk følsomhet

Noen individer har økt følsomhet for smak, tekstur, lukt eller utseende på mat. Enkelte matvarer kan føles ekstremt tynne, altfor sprø, bitre eller rett og slett ubehagelige. Det fører til at de instinktivt unngår disse matvarene. Dette er spesielt vanlig blant nevrodivergente individer. Det inkluderer også personer med autisme eller ADHD.

Fryktbaserte opplevelser med mat

En skremmende eller smertefull opplevelse kan også bidra til ARFID. Opplevelser som kvelning, oppkast, kraftig kvalme eller matforgiftning kan skape en sterk frykt for å spise. Hjernen forbinder i så fall mat med fare, selv etter at trusselen er borte.

Lav interesse for å spise

Noen mennesker har rett og slett ikke så mye interesse for mat. De føler rett og slett ikke sterk sultfølelse eller synes ikke mat er givende. Å spise kan føles som et ork for dem snarere enn en glede. Det fører til at de hopper over måltider og begrenset inntak over tid.

Angst og andre psykiske helsetilstander

ARFID overlapper ofte med andre psykiske lidelser. Disse inkluderer angstlidelser, OCD og fobier. Vedvarende bekymring, trang til perfeksjonisme eller et behov for kontroll kan forsterke matrelatert frykt. Med tiden blir den vanskeligere å bli kvitt.

Tidlige matingsvansker

Tidlige vansker med å spise, som å være veldig kresen i matveien som barn eller å ha problemer med å gå over til fast føde, kan også være en risikofaktor. Å oppleve press eller konflikt rundt måltider kan også øke risikoen.

Medisinske eller mage-tarmproblemer

Noen ganger kan kroniske magesmerter, refluks, allergier eller andre fordøyelsesproblemer gjøre det ubehagelig å spise. Det blir skremmende å spise, og disse medisinske tilstandene forsterker unngåelsen.

Miljømessige og sosiale faktorer

Miljøet har en svært betydelig innvirkning på vårt velvære. Hvis du opplever høyt stress, store livsendringer eller mangel på variert mat når du vokser opp, kan det bli en medvirkende faktor. Å føle seg dømt eller tvunget til å spise kan også forverre unngåelse i stedet for å hjelpe.

ARFID er ikke forårsaket av negativt kroppsbilde eller et ønske om å gå ned i vekt. Det er en kompleks tilstand formet av hvordan hjernen, kroppen og opplevelsene samhandler. Å forstå årsakene er et viktig skritt mot medfølelse. Det hjelper også med å få riktig type støtte.

Hva kan du gjøre med det?

Typer spiseforstyrrelser

Du kan prøve å mestre deg selv sammen med psykoterapi. Det hjelper deg med å utvikle sunne vaner som gir deg fordeler på lang sikt. Mestring av deg selv øker også effektiviteten i psykoterapi. For å takle unvikende restriktiv spiseforstyrrelse må du først fokusere på å være mindful.

Mindfulness er effektivt ettersom unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse eller selektiv spiseforstyrrelse er knyttet til angst og påtrengende tanker om mat. Andre ting som å strukturere rutiner og innlemme sunne vaner er bra for den generelle mentale helsen. Disse vanene gir deg god og positiv energi.

Mindfulness strategier

Å praktisere mindfulness kan bidra til å roe sinnet og redusere emosjonell nød knyttet til spisevansker. Teknikker som mindful meditasjon oppmuntrer til bevissthet og å være i nåtiden. Det kan også lette angst rundt mat og kroppsbilde.

Hvis påtrengende tanker, som frykt for vektøkning, blir overveldende, kan guidede meditasjonslyder tilby strukturert støtte. Jordingsteknikker, som 5-4-3-2-1-metoden, er også nyttige i øyeblikk med angst. Hvis du får påtrengende tanker om mat, begynn å jorde deg selv.

Sunne vaner

Å støtte både fysisk og mental helse innebærer å bygge konsekvente, sunne vaner. Regelmessig fysisk aktivitet, som anbefalt av en psykoterapeut, kan forbedre humøret ved å stimulere velværehormoner. Det er ikke nødvendig å delta i hard trening. Du kan drive med sport eller gå en rolig spasertur. Hensikten er å holde sinn og kropp sunne.

Øvelser som yoga fremmer avslapning, reduserer stress og støtter emosjonell balanse. Å opprettholde et næringsrikt kosthold er like viktig. Det er bedre for deg å samarbeide med en ernæringsfysiolog. Det kan bidra til å sikre balanserte måltider som inkluderer essensielle næringsstoffer fra matvarer som frukt, nøtter, frø og passende kosttilskudd.

Psykoedukasjon

Å lære om kroppsbilde, ernæring og mental helse kan styrke sunnere tankemønstre. Å lese bøker og artikler som fremmer kroppsmangfold og utfordrer urealistiske standarder kan bidra til å korrigere misoppfatninger.

Du kan også lese bøker for å psykoedukere deg selv om unvikende restriktiv spiseforstyrrelse. Det vil hjelpe deg å forstå tilstanden din på en bedre måte. Du vil få klarhet i hvordan du skal reagere på triggere.

Strukturering av rutinen

Å lage en strukturert daglig rutine kan forbedre stabiliteten og forsterke positiv atferd. Det oppmuntrer også til mental klarhet. Å innlemme aktiviteter som trening, yoga, meditasjon og lesing i den daglige timeplanen din bidrar til å opprettholde konsistens.

I tillegg kan det å praktisere positiv selvsnakk regelmessig motvirke negative tankemønstre og gradvis styrke selvtilliten. Du kan også inkludere 20 eller 30 minutter med journalføring i rutinen din. Journalføring hjelper deg å reflektere over dine egne følelser på en bedre måte.

Psykoterapi

Psykoterapi for behandling av spiseforstyrrelser
Sosiale medier påvirker spiseforstyrrelser, men psykoterapi støtter helbredelse og bedre kroppsbilde i behandling.

En kombinasjon av ulike psykoterapier og din egenmestring er effektiv. Mange tiltak har vist seg effektive i håndteringen av spiseforstyrrelser. De to vanlige psykoterapiene vi tilbyr er samtaleterapi og kognitiv atferdsterapi. 

Samtaleterapi hjelper med å utforske og forstå følelsene dine. Kognitiv atferdsterapi (KAT) hjelper med å forbedre maladaptiv atferd ved å endre irrasjonelle tankemønstre.

Det finnes også mange nyere tiltak basert på modellen for kognitiv atferdsterapi. Disse tiltakene brukes når klienter trenger en mer bevisst tilnærming for å håndtere problemet.

Søk profesjonell hjelp

Unnvikende restriktiv matinntakslidelse eller ARFID er en håndterbar lidelse. Du kan søke psykoterapi og praktisere mestring for å håndtere den. Hvis ARFID forårsaker utfordringer i livet ditt, bør du vurdere å søke profesjonell hjelp. Du kan også bestille en time hos oss i dag på spesialist i psykiatri.

Siste ord

Unnvikende restriktivt matinntak eller ARFID er en type spiseforstyrrelse. Ved ARFID spiser individer svært selektive matvarer. Enkeltpersoner har en tendens til å begrense kostholdet sitt til spesifikke matvarer. ARFID skyldes ikke frykt for å gå opp i vekt. Enkeltpersoner synes mat er skummel eller overveldende.

Hvis ARFID ikke behandles over lengre tid, kan det føre til ernæringsmangler. Konstant stress, overbelastning av spising i sosiale sammenkomster og ernæringsmangel kan føre til mange psykiske helseutfordringer. Unnvikende restriktivt matinntak er en håndterbar lidelse. Du kan også søke profesjonell hjelp for det. Hvis du trenger en konsultasjon, bestill time i dag.

Ofte stilte spørsmål

Er spiseforstyrrelser farlige for den fysiske helsen?

Ja, de er farlige for den fysiske helsen. Lidelser som bulimia nervosa og anorexia nervosa kan forårsake betydelig underernæring. Pica kan også forårsake alvorlig helseskade hvis enkeltpersoner spiser skadelige stoffer.

Er unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse det samme som selektiv spiseforstyrrelse?

Ja, begge begrepene brukes om hverandre og brukes om den samme lidelsen.

Hva er konsekvensene av unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse?

Det kan forårsake mangler på visse næringsstoffer i kroppen din, og du kan oppleve fysisk svakhet. Ernæringsmangler forårsaker også flere helseproblemer.

Er psykoterapi nyttig for spiseforstyrrelser?

Ja, det er nyttig. Psykoterapi, som kognitiv atferdsterapi og samtaleterapi, kan hjelpe med det. Hvis du føler at symptomene dine blir verre, eller det er vanskelig å takle det, bør du kontakte en psykiater i dag hos Spesialist i psykiatri.