Viktige punkter
- Selvtillit er viktig for god mental helse. Lav selvtillit er knyttet til risikoen for depresjonssymptomer.
- Depresjon kan også være en av årsakene til lav selvtillit.
- Vanlige årsaker kan være traumer, personlighetstrekk og barndomserfaringer.
- Lav selvtillit og depresjon påvirker også forholdet og daglige aktiviteter.
- Effektive teknikker som kognitiv atferdsterapi, meditasjon og journalføring er nyttige.
- Faglig støtte er viktig for langsiktige effekter og behandling.
Depresjon og selvfølelse er to systemer som stadig samhandler og påvirker hverandre. Vet du hvordan den menneskelige hjernen husker hvert minste emosjonelle minne? Vel, selvfølelsen er som linsen vi tolker disse ripene gjennom. Og når denne linsen blir skadet, uklar eller overdrevent selvkritisk, kan depresjon stille snike seg inn.
Folk opplever ofte emosjonelle utfordringer i stillhet, bak rolige ansikter, ryddige rutiner og høflige smil. Så i denne bloggen vil jeg gå gjennom hva selvtillit egentlig er og hvordan det er knyttet til depresjon. Årsakene bak begge deler, hvordan disse problemene påvirker forhold og når man bør søke profesjonell hjelp.
Hva er selvtillit?
Selvfølelsen er hvordan du verdsetter deg selv. Dessuten er det din indre tro på din verdi, dine evner og din identitet. Du kan tenke på det som et ikke-permanent speil: Når speilet er klart, ser du deg selv rettferdig. Når speilet er sprukket, ser alt forvrengt ut, selv de gode delene.
Selvfølelse påvirker:
- Hvordan du tolker fiasko
- Hvordan du håndterer store følelser
- Hvordan du snakker til deg selv
- Hvordan tar du avgjørelser
- Hvordan du fremstår i forhold
Hvordan lav selvtillit er knyttet til depresjon
Det er her det blir interessant. Lav selvtillit gir ikke alltid årsak til angst og depresjon. Fordi når du tror at du ikke er god nok, blir alle vanskelige øyeblikk i livet hardere. Men det skjer ofte:
- gjør depresjon mer sannsynlig
- gjør symptomene sterkere
- gjør restitusjonen lengre
Lav selvfølelse → negative tanker → emosjonell smerte → depresjonssymptomer.
I ICD-10, selvfølelse fremstår i de diagnostiske beskrivelsene av depressive lidelser (F32/F33) som redusert selvtillit og selvverd.
Tilbakevendende depressiv lidelse
En lidelse karakterisert ved gjentatte episoder med depresjon som beskrevet for depressiv episode (F32.-), uten en historie med uavhengige episoder med forhøyet humør og økt energi (mani). Kortvarige episoder med mild forhøyet humør og overaktivitet (hypomani) kort tid etter en depressiv episode, noen ganger utløst av antidepressiv behandling, kan forekomme. De mer alvorlige formene for tilbakevendende depressiv lidelse (F33.2 og F33.3) har mye til felles med tidligere konsepter som manisk-depressiv depresjon, melankoli, vital depresjon og endogen depresjon. Den første episoden kan oppstå i alle aldre fra barndom til alderdom, debuten kan være akutt eller snikende, og varigheten kan variere fra noen få uker til mange måneder. Risikoen for at en pasient med tilbakevendende depressiv lidelse får en episode av mani forsvinner aldri helt, uavhengig av hvor mange depressive episoder som har blitt opplevd. Hvis en slik episode oppstår, bør diagnosen endres til bipolar affektiv lidelse (F31.-).
Inkluderer:
Sesongdepressiv (affektiv) lidelse (tilbakevendende episoder av:
- Depressiv reaksjon
- Psykogen depresjon
- Reaktiv depresjon
Ekskluderer:
- Gjentatte kortvarige depressive episoder
Tidlige livserfaringer
Personer med lav selvtillit har en tendens til å tolke hendelser negativt. Klandrer seg selv for mye. Dessuten føler de seg følelsesmessig overveldet og trekker seg tilbake sosialt. Utvikler depressive tanker. Mister motivasjon, noe som senker selvtilliten og den generelle helsen.
Tegn og symptomer
Personer med familiehistorie med psykiske lidelser har høy risiko. Noen mennesker er født med et temperament som gjør dem mer følsomme.
Tegn på lav selvtillit
- Konstant selvkritikk
- Føler meg ikke bra nok
- Vanskeligheter med å ta imot ros
- Overtenking av små feil
- Unngå utfordringer
- Folkevennlig eller overdreven unnskyldning
- Å sammenligne seg med andre
- Føler seg ukomfortabel i sosiale situasjoner
Depresjonssymptomer
- Vedvarende tristhet
- Tap av interesse for ting du tidligere likte
- Mangel på energi
- Søvnproblemer
- Appetittendringer
- Følelse av håpløshet eller tomhet
- Vanskeligheter med å konsentrere seg
- Sosial tilbaketrekning
- Fysiske symptomer (tetthet i brystet, tretthet, hodepine)
- Tanker om å ikke ville være i live
Selvtillitsproblemer betyr ikke alltid at du er deprimert, men de øker risikoen.
Årsaker
Barndomsopplevelser
Hard oppdragelse, kritikk, mobbing, emosjonell omsorgssvikt og inkonsekvent kjærlighet. Disse opplevelsene former selvfølelsen tidlig i livet.
Kulturelt press
Tankegangen påvirker også hvordan folk tenker om seg selv. Den fremmer ydmykhet, men kan også forsterke selvtvil når den blir misforstått.
Traumer
Emosjonelle, fysiske eller relasjonelle traumer svekker selvoppfatningen, noe som kan øke sårbarheten for depresjon.
Personlighetstrekk
Perfeksjonisme, høy sensitivitet, overansvar og unngåelsestrekk er ofte knyttet til lav selvtillit og depresjon.
Sosiale relasjoner
Giftige forhold, avvisning, brudd eller mangel på emosjonell støtte kan skade selvtilliten og utløse depresjon.
Biologiske og nevrokjemiske faktorer
Genetikk, hormonelle forandringer og ubalanser i nevrotransmittere (serotonin, dopamin) spiller også en rolle.
Innvirkning på forhold
Lav selvtillit og depresjon kan prege forhold på mange måter, inkludert:
- Du kan føle deg uverdig kjærlighet.
- Du kan søke bekreftelse hele tiden.
- Du kan bli altfor avhengig eller altfor distansert.
- Du kan misforstå nøytrale situasjoner som avvisning.
- Du kan slite med tillit.
- Du kan trekke deg følelsesmessig unna når du er deprimert.
- Kommunikasjon blir vanskeligere.
- Konflikten øker på grunn av usikkerhet.
Ledelsesstrategier
Kognitiv atferdsterapi (Kognitiv atferdsterapi)
Kognitiv atferdsterapi (KAT) utfordrer negative oppfatninger og omprogrammerer tankemønstre. Det er en av de mest effektive behandlingene i Norge for depresjon og andre psykiske helsetilstander.
Teknikker for selvmedfølelse
Å snakke til deg selv slik du ville snakket til noen du bryr deg om reduserer depressiv selvdømmelse.
Journalføring
Å skrive ned negative tanker hjelper deg å forstå mønstre og triggere. Det er en av de effektive teknikkene for å forstå tankemønsteret ditt.
Fysisk aktivitet
Regelmessig bevegelse øker serotonin og dopamin naturlig. Du kan også øve deg på å gå i 10 minutter daglig.
Søvnregulering
Søvn har stor innvirkning på humør og emosjonell stabilitet. Prøv å opprettholde en god og jevn søvnplan.
Sosial tilknytning
Sunne forhold styrker selvfølelsen og reduserer depressive symptomer. Det bidrar også til å redusere følelsen av isolasjon og ensomhet.
Mindfulness og jording
Hjelper deg å holde deg bevisst på tanker uten å la dem kontrollere deg. Det er den beste måten å være til stede i øyeblikket.
Sette seg små mål
Små seire gjenoppbygger selvtillit og motivasjon. Prøv å dele opp en stor oppgave i mindre og oppnåelige oppgaver. Sett pris på deg selv for hver liten seier. Det bidrar til å øke selvtilliten din.
Begrensende sammenligninger
Sosiale medier-detox og fokus på personlige verdier forbedrer selvoppfatningen. Urealistisk sammenligning med andre kan føre til en negativ effekt på personligheten.
Faglig støtte
Noen ganger er det ikke nok å praktisere selvteknikker. Å oppsøke en psykiater fremskynder helbredelsen betraktelig.
Hva er viktig med profesjonell støtte
Hvis symptomene er sterke, langvarige eller påvirker dagliglivet ditt, er profesjonell hjelp avgjørende. Du kan kontakte autoriserte psykiatere. Du kan bestille time på nett på spesialist i psykiatri for terapialternativer.
Disse tjenestene tilbyr:
- Online konsultasjoner
- Vurdering for depresjon
- Terapi for lav selvtillit
- Medikasjonshåndtering (i noen tilfeller)
- Langsiktig psykologisk støtte
- Konfidensiell og stigmafri behandling
Fordeler med profesjonell hjelp:
- Raskere restitusjon
- Støtte i vanskelige faser
- Evidensbasert behandling
- Forebygging av tilbakefall
- Forbedrede forhold
- Bedre emosjonell regulering
Ofte Stilte Spørsmål (FAQs)!
Er lav selvtillit et symptom på depresjon?
Ja, noen ganger kan lav selvtillit være en risikofaktor og et symptom på depresjon. Du kan oppsøke en psykiater for diagnose og støtte.
Kan selvfølelsen forbedres uten terapi?
Ja, terapi er en av de effektive og evidensbaserte teknikkene for å håndtere psykiske helseproblemer. Dessuten bidrar det også til å forbedre selvtilliten.
Hvordan påvirker depresjon selvtilliten?
Ja, det kan påvirke selvfølelsen din. En person kan tvile på sine egne egenskaper, ignorere sine styrker og stille spørsmål ved sin egen verdi.
Kan traumer i barndommen påvirke selvfølelsen senere i livet?
Ja, tidlig kritikk, forsømmelse eller hard foreldrerollen fører ofte til livslange selvtillitsproblemer.
Når bør jeg søke profesjonell støtte?
Når symptomer påvirker daglig funksjon, relasjoner eller livskvalitet. Det er på tide å være oppmerksom og søke profesjonell støtte.
Trykk her for å bestille time
