Viktige punkter
- Tilbakevendende depresjon betyr at en depresjon har kommet tilbake.
- Å forstå tilbakefallstegn på depresjon er viktig for å få hjelp raskt.
- Årsaker kan være genetikk, stress eller store endringer i livet som utløser triste følelser.
- Psykiatere spør om symptomer, tidligere helse og hvor ofte tristhet kommer tilbake.
- Behandlingen inkluderer medisin, samtaleterapi og egenomsorg som rutiner, trening og stresshåndtering.
Hva er tilbakevendende depresjon?
Blir deprimert, føler seg trist, håpløs og meningsløs. Alt dette er en del av den moderne virkeligheten. Mange føler det på et tidspunkt i livet. Tilbakevendende depresjon går igjen, nesten 10-12 ganger i året. Disse episodene er kortvarige. Varigheten av disse episodene er 3-4 dager.
Å leve med tilbakevendende depresjon er ikke lett.
Forskning viser at det er 50 % sjanse for tilbakefall av depresjon etter en episode. Sliter du med depresjon og dårlig humør, ta kontakt med Spesialist i psykiatri. Å bekjempe depresjon er håndterlig med hjelp og omsorg fra våre psykiatere.
Hva er de to modusene for depresjons comeback?
Å føle seg trist er en del av menneskets natur; vi kan ikke benekte det. Imidlertid blir ekstrem og intens tristhet som forstyrrer alle aspekter av livet behandlet som et klinisk tilfelle. Noen ganger forsvinner depresjon aldri helt. Forskning viser at depresjon kan komme tilbake i to former:
Tilbakefall
Etter at du har begynt å føle deg bedre av depresjon, kan du begynne å føle depresjon igjen. Det er som et tilbakeslag i fremgangen din.
Tilbakefall
Dette er når depresjonen forsvinner helt en stund, men så kommer tilbake igjen som en ny episode.
Hva er symptomene på tilbakevendende depresjon?
Tilbakevendende depresjon kan vise ulike symptomer. Her er noen vanlige symptomer på tilbakevendende depresjon:
- Føler seg trist, tom eller gråter det meste av dagen, hver dag.
- Mister interessen for aktiviteter som før var hyggelige.
- Synlige endringer i appetitten, som fører til vekttap eller vektøkning.
- Søvnløshet (vansker med å sove) eller hypersomni (overdreven søvn)
- Føler seg trøtt, slapp eller har lavt energinivå, selv etter hvile.
- Føler seg verdiløs, skyldig eller klandrer seg selv.
- Problemer med å fokusere, ta avgjørelser eller huske ting.
- Rastløshet i bevegelser og tenkning.
- Uforklarlige smerter eller fordøyelsesproblemer som ikke reagerer på behandlingen.
- Intense tanker om død eller selvmord, eller legge planer for selvmord.
Tidlige tegn på tilbakefall av depresjon
Når en depresjonsepisode kommer, kan du fortelle det ved noen synlige tegn på tilbakefall, for eksempel:
- Tilbaketrekning: De begynner å isolere seg fra andre.
- Tap av interesse: De mister interessen for aktiviteter de pleide å nyte.
- Tretthet: De føler seg trøtte hele tiden, selv etter hvile.
- Søvnforandringer: Deres søvnmønster endres, enten de sover for mye eller for lite.
- Negativ tenkning: De har hyppige negative tanker eller følelser av håpløshet.
- Appetittendringer: De kan spise mer eller mindre enn vanlig.
- Irritabilitet: De blir lett irriterte eller opprørte.
Hva er årsakene til tilbakevendende depresjon?
Tilbakevendende depresjon kan ha flere årsaker, inkludert:
- Biologiske faktorer: Genetisk predisposisjon, endringer i hjernestruktur eller kjemi, eller hormonelle ubalanser.
- Psykologiske faktorer: Uløste traumer, kronisk stress, negative tankemønstre eller lav selvtillit.
- Miljøfaktorer: Store endringer i livet, økonomiske vanskeligheter, forholdsproblemer eller sosial isolasjon.
- Medisinske tilstander: Visse medisinske tilstander eller medisiner.
- Rusmisbruk: Misbruk av alkohol eller narkotika.
- Mangel på behandling eller støtte: Feil behandling eller mangel på støttesystemer.
- Dårlige mestringsevner: Utilstrekkelige mestringsmekanismer for å håndtere stress eller følelsesmessige utfordringer.
Mulige utløsere av tilbakefall av depresjon
Triggere som kan føre til tilbakefall av depresjon inkluderer:
- Stressende livshendelser: Tap av jobb, økonomiske vanskeligheter, forholdsproblemer eller død av en kjær.
- Helseproblemer: Nye eller forverrede helsetilstander, kroniske smerter eller fysiske begrensninger.
- Endringer i rutinen: Planlegg endringer eller flytting til et nytt sted.
- Sosial isolasjon: Føler seg koblet fra andre eller opplever ensomhet.
- Negative tenkningsmønstre: Negativ selvprat eller grubling om tidligere feil.
- Søvnproblemer: Forstyrrelser i søvnmønsteret, som søvnløshet eller oversøvn.
- Medisinendringer: Stopping eller endring av medisiner uten medisinsk tilsyn kan noen ganger utløse tilbakefall.
- Sesongmessige endringer: Tilbakefall i vintermånedene.
- Mangel på egenomsorg: Forsømmelse av egenomsorgspraksis.
Hvordan diagnostiseres tilbakevendende depresjon?
Psykiatere diagnostiserer vanligvis tilbakevendende depresjon gjennom forskjellige trinn, som inkluderer:
Klinisk intervju
En psykiater eller psykolog forstår nåværende symptomer, varighet og eventuelle tidligere episoder.
Diagnostiske kriterier
Legen vurderer om personen oppfyller kriteriene for tilbakevendende depresjon. Det inkluderer å oppleve depressive episoder adskilt av perioder med remisjon. De fullstendige kriteriene er:
- En tidligere depressiv episode som varte i to uker
- Fem aktuelle depressive symptomer
- Minst to måneder uten depressive symptomer mellom episodene
- Ingen forekomst av mani eller hypomani
Symptomvurdering
Psykiateren prøver å forstå symptomene på depresjon. De vurderer humørsvingninger, søvnforstyrrelser, endringer i appetitt, tretthet, følelse av verdiløshet eller skyldfølelse, etc.
Medisinsk og psykiatrisk historie
Psykiateren gjennomgår personens sykehistorie. Det inkluderer medisinske tilstander eller medisiner som kan føre til symptomer. De studerer også tidligere psykiatrisk historie.
Alvorlighetsvurdering
Psykiateren vurderer alvorlighetsgraden av de depressive episodene, inkludert eventuelle svekkelser i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder.
Varighet og gjentakelsesmønster
Psykiateren studerer hyppigheten og mønsteret av depressive episoder over tid. Det vil bidra til å vurdere om pasienten er på randen av tilbakefall.
Hvordan behandler en psykiater tilbakevendende depresjon?
En psykiater behandler tilbakevendende depresjoner med terapier og medisiner. Noen vanlige tilnærminger inkluderer:
Medisinbehandling
- Antidepressiva: Selektive serotonin-reopptakshemmere, serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere, trisykliske antidepressiva og andre medisiner kan foreskrives basert på alvorlighetsgraden og mønsteret av symptomer.
- Tilleggsmedisiner: Noen ganger legges medisiner som humørstabilisatorer eller atypiske antipsykotika til antidepressiva for å øke effektiviteten. Det hjelper, spesielt i tilfeller av behandlingsresistent depresjon eller når det er blandede funksjoner.
Psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi hjelper pasienter med å identifisere og endre negative tankemønstre og atferd som bidrar til depresjon. Interpersonlig terapi fokuserer på å forbedre mellommenneskelige relasjoner og kommunikasjonsevner for å lindre depressive symptomer. Psykodynamisk terapi utforsker ubevisste tanker og følelser som kan bidra til depresjon. Mindfulness-baserte terapier hjelper individer med å utvikle ferdigheter for å forhindre tilbakefall.
Elektrokonvulsiv terapi
Denne typen terapi hjelper til med å håndtere alvorlige tilfeller av tilbakevendende depresjon som ikke har respondert på andre behandlinger. Det innebærer å føre elektriske strømmer gjennom hjernen for å indusere kontrollerte anfall, som kan ha en rask antidepressiv effekt.
Transkraniell magnetisk stimulering
Det er en ikke-invasiv prosedyre som bruker magnetiske felt for å stimulere nerveceller i hjernen. Det brukes vanligvis når andre behandlinger ikke har vært effektive.
Langsiktig vedlikeholdsterapi
Hvis psykiaterne forstår tilbakefallsmønsteret, vil de foreslå at pasienten går gjennom vedlikeholdsbehandling. Det innebærer fortsatt bruk av medisiner i lavere doser, psykoterapiøkter av og til eller andre strategier for mental helse.
Selvhjelpsstrategier for å forhindre tilbakefall
Her er noen enkle selvhjelpsstrategier for å forhindre tilbakefall av depresjon:
- Hold deg til en rutine: Etabler en daglig rutine for aktiviteter som å våkne, spise måltider og legge deg til jevne tider.
- Hold deg aktiv: Å gå eller trene kan forbedre humøret og redusere stress.
- Sunn mat: Spis næringsrike måltider regelmessig for å støtte ditt fysiske og mentale velvære.
- Håndter stress: Øv avslapningsteknikker som dyp pusting, meditasjon eller yoga for å håndtere stress effektivt.
- Få nok søvn: Sikt på 7-9 timers søvn hver natt og prøv å opprettholde en vanlig søvnplan.
- Begrens alkohol og narkotika: Unngå overdreven alkohol- eller narkotikabruk, da de kan forverre depresjonssymptomer.
- Hold kontakten: Oppretthold sosiale forbindelser med venner og familie og søk støtte ved behov.
- Lær mestringsferdigheter: Utvikle sunne mestringsstrategier for å håndtere negative tanker og følelser.
- Sett realistiske mål: Del opp oppgaver i mindre trinn og sett oppnåelige mål for å bygge opp en følelse av prestasjon.
- Overvåk humøret ditt: Hold styr på humørendringene dine og gjenkjenn tidlige tegn på depresjon.
Ikke bli lei av å være trist! Få hjelp nå!
Du trenger ikke være redd for å få depressive episoder etter en stund. Hjelp er bare et klikk unna. Våre dyktige psykiatere ved Spesialist i psykiatri kan hjelpe deg med å håndtere symptomene dine og forstå følelsene dine.
Ikke kast bort mer tid i tristhet. Bestill time for et bedre og mer produktivt liv.
Ofte Stilte Spørsmål (FAQs)!
Hvordan ser det verste tilfellet av depresjon ut?
Du kan ikke komme deg ut av sengen under en verste episode med depresjon. Livet virker lammet. Din appetitt og søvnmønster er fullstendig forstyrret. Noen ganger er det også alvorlige gråteanfall. Det verste tilfellet av depresjon er faktisk et mareritt.
Hvor vanlig er tilbakevendende depresjon?
Nesten 50 % av personer med en depressiv episode får tilbakefall, 70 % etter to episoder, og det er 90 % risiko for tilbakefall etter tre episoder. 5-10 % av personer med tilbakevendende depresjon får til slutt bipolar lidelse.
Hvem blir deprimert oftere?
Kvinner er mer sårbare for å føle seg triste, håpløse og hjelpeløse. På den annen side viser menn høye tendenser til selvmord ved depresjon.
Hvordan kan jeg bestille time for depresjonsbehandling?
Det er enkelt å bestille time hos spesialist i psykiatri. Du trenger ingen henvisning og ikke vente i lange timer. Bare gå inn på nettsiden https://spesialistipsykiatri.no/ og bestill time ved å fylle ut skjemaet.
Hvordan kan spesialist i psykiatri hjelpe meg med å håndtere
Våre psykiatere kan hjelpe deg med å forstå triggerne dine og selvhjelpstips for å håndtere dem effektivt. De vil også gi terapi for å rense tankene dine og fungere produktivt.
