Viktige punkter

• Bipolar lidelse påvirker en persons humør, energi og atferd.
• Jenter med bipolar lidelse kan oppleve emosjonelle oppturer og nedturer.
• Tidlig diagnose og behandling kan utgjøre en betydelig forskjell i livene deres.
• Stress kan utløse episoder, mens genetikk og hjernekjemi kan bidra til utviklingen av bipolar lidelse.
• Terapi, medisiner og sunne vaner kan bidra til å håndtere symptomene på bipolar lidelse.
• Et sterkt støttesystem, som støttende familie og venner, kan hjelpe dem med å komme seg og oppnå emosjonell stabilitet.

Bipolar lidelse hos jenter så kan symptomene se annerledes ut. Det er ikke bare «oppturer og nedturer». Det er en psykisk helsetilstand som veksler mellom episoder med mani eller hypomani og episoder med depresjon. Hos jenter kan symptomene noen ganger ligne på andre tilstander, som angst eller ADHD, det gjør det vanskeligere å oppdage lidelsen tidlig.

Bipolar lidelse starter ofte i tenårene eller tidlig voksen alder, en periode hvor kroppen og hjernen allerede forandrer seg raskt. Symptomene varierer. Noen jenter opplever intense humørsvingninger som forstyrrer skole og vennskap. Andre sliter hovedsakelig med depressive perioder som går ubemerket hen. Tidlig oppdagelse og profesjonell evaluering er viktig. Med riktig behandling lever de fleste et fullverdig og stabilt liv.

Hvis bipolar lidelse påvirker hverdagen din, kan det å snakke med psykisk helsepersonell hjelpe deg med å forstå disse følelsene og begynne å helbrede.

Bestill time

Oversikt

Jenter med bipolar lidelse opplever ofte humørsvingninger som kan påvirke tiden deres på skolen, vennskapene deres, familielivet deres og hvordan de føler om seg selv. Humørsvingningene som jenter med bipolar lidelse opplever er mye mer intense enn de vanlige opp og nedturene folk føler.

Man kan føle seg veldig glad og full av energi det ene øyeblikket, bare for å føle seg veldig trist eller sliten eller føle at ting er håpløse det neste. Bipolar lidelse kan begynne i tenårene eller tidligere; siden jenter ofte opplever humørsvingninger som tenåringer, kan det være vanskelig å avgjøre om en jente har bipolar lidelse.

Hva er bipolar lidelse hos jenter?

Det en stemningslidelse der en jente veksler mellom perioder med økt energi og impulsivitet, og perioder med lavt humør og nedtrykthet. Utmattelse, diagnosen stilles av fagfolk, og behandlingen skreddersys til den enkelte.

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en stemningslidelse som involverer episoder med depresjon og episoder med mani eller hypomani. Forskjellen fra vanlige humørsvingninger ligger i intensitet og varighet. Mens folk flest har gode dager og dårlige dager, har episoder med bipolar lidelse en tendens til å vare i dager, uker eller lenger, og de forstyrrer evnen til å fungere i hverdagen.

Manier en periode med unormalt forhøyet eller irritabelt humør, økt energi og redusert søvnbehov. Under en manisk episode kan en person føle seg euforisk, ta impulsive avgjørelser eller snakke uvanlig fort.

Hypomaniligner mani, men er mildere. Symptomene er merkbare, men forårsaker ikke nødvendigvis samme grad av forstyrrelser i dagliglivet.

Depressive episoder involverer vedvarende nedstemthet, lav energi, søvnproblemer, og redusert interesse for aktiviteter en person normalt ville like.

Bipolar lidelse er vanligvis delt inn i undertyper:

Alder for debut og virkning

Bipolar lidelse starter ofte i slutten av tenårene eller begynnelsen av tjueårene, selv om den kan oppstå tidligere.

Det kan påvirke skole, arbeid, søvn og forhold. Derfor er en grundig faglig evaluering viktig for en nøyaktig diagnose og passende behandling.

Varighet og intensitet av episoder

Det er lett å forveksle en vanskelig periode med noe mer alvorlig, eller det motsatte. Derfor følger klinikere nøye med på varighet og intensitet når de vurderer symptomer.

En manisk episode varer vanligvis minst én uke, med mindre den er alvorlig nok til å kreve sykehusinnleggelse. En hypomanisk episode varer vanligvis minst fire dager. Depressive episoder varer ofte to uker eller mer.

Disse tidsrammene er ikke eksakte, men de gir klinikere en måte å skille bipolar lidelse fra korte humørsvingninger.

Tilstander det kan forveksles med

Bipolar lidelse blir noen ganger forvekslet med andre tilstander, som ADHD og angstlidelser. Borderline vs. bipolar lidelse kan være den viktigste forvirrende tilstanden. Det er fordi flere symptomer overlapper hverandre, inkludert impulsivitet, konsentrasjonsvansker og humørsvingninger.

En grundig evaluering av en psykiater er viktig for å stille riktig diagnose. Behandlingen kan se svært forskjellig ut avhengig av hva som faktisk forårsaker symptomene.

Ser symptomene på bipolar lidelse annerledes ut hos jenter

Bipolar lidelse kan presentere seg forskjellig fra person til person

• Jenter kan oftere oppleve depressive symptomer, episoder med blandet humør eller angst, sammenlignet med gutter.
• Noen jenter skifter raskere mellom humørtilstander, andre sliter hovedsakelig med emosjonell ustabilitet som ligner på andre tilstander.
• Noen jenter har tydelig definerte maniske perioder, andre for det meste depressive episoder.
• Noen jenter opplever blandede episoder, der mani og depresjonssymptomer oppstår samtidig. Dette kalles ganske enkelt Bipolar depresjon. (f.eks. høy energi kombinert med negativ tenkning, eller rastløshet kombinert med håpløshet).
• Blandede episoder kan være spesielt vanskelige å leve med, vanskelige å beskrive for andre, og kan øke risikoen for impulsiv atferd.
• Angst oppstår ofte sammen med bipolar lidelse, og kan noen ganger overskygge de underliggende humørsvingningene, slik at bipolar lidelse ikke blir oppdaget under evalueringen.

Hvordan påvirker bipolar lidelse jenter?

Bipolar lidelse kan påvirke flere områder av livet, inkludert emosjonell velvære, utdanning, vennskap, familieforhold og selvtillit. Omfanget av påvirkningen avhenger av symptomenes alvorlighetsgrad, tilgjengelig støtte og tilgang til behandling.

Skole og akademiske utfordringer

Konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og humørsvingninger kan gjøre skolen krevende. I perioder med depressive symptomer kan motivasjonen synke, og selv enkle oppgaver kan føles overveldende. I perioder med manisk eller hypomanisk angst kan impulsivitet og rastløshet gjøre det vanskelig å følge med i timene, sitte stille eller fullføre oppgaver. Karakterene kan variere fra termin til termin, noe som kan være forvirrende både for jenta selv og for lærerne rundt henne. Fravær kan også øke i perioder med intense symptomer.

Emosjonell og sosial velvære

Vennskap og familieforhold kan settes på prøve. Humørsvingninger kan skape misforståelser med venner, spesielt hvis de ikke forstår hva som ligger bak endringene i atferd. Noen jenter trekker seg tilbake fra sosiale situasjoner i depressive perioder, mens andre kan virke uvanlig utadvendte eller irritable under hypomaniske episoder. Selvfølelsen kan stige og synke sammen med symptomene. Mange beskriver en følelse av å ikke helt kjenne seg igjen fra en uke til den neste. Over tid kan dette slite på selvbildet hvis det ikke møtes med forståelse og riktig støtte.

Kan bipolar lidelse forårsake hormonell ubalanse hos jenter?

Bipolar lidelse i seg selv er ikke kjent for å direkte forårsake hormonell ubalanse. Hormonelle endringer, som de som oppstår under puberteten eller menstruasjonssyklusen, kan imidlertid påvirke humørsymtomer hos noen jenter med bipolar lidelse. Noen medisiner som brukes i behandlingen kan også ha hormonelle eller metabolske effekter som krever overvåking.

Behandling av bipolar lidelse

Bipolar lidelse behandles vanligvis gjennom langtidsbehandling, finne en behandlingsmetode skreddersydd til individets symptomer, alder og behov. Behandlingen tar sikte på å stabilisere humøret, redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av humørepisoder, forbedre den daglige funksjonen og forhindre tilbakefall.

Psykoterapi

Kognitiv atferdsterapi (CBT) kan bidra til å identifisere og håndtere tanker og mønstre knyttet til humørsvingninger.

Psykoedukasjon gir jenta og familien hennes kunnskap om lidelsen, slik at de lettere kan gjenkjenne tidlige varselstegn.

Familieterapi kan styrke kommunikasjon og støtte hjemme.

Dialektisk atferdsterapi (DBT) brukes ofte når emosjonsregulering er en sentral utfordring.

Medisinering

Stemningsstabiliserende medisiner er ofte en sentral del av behandlingen. I noen tilfeller brukes også andre medisinklasser, avhengig av symptombildet og alvorlighetsgraden. Medisinvalg tas alltid i samråd med behandlende psykiater, og både effekt og bivirkninger overvåkes over tid.

Hos jenter kan visse medisiner ha bivirkninger som påvirker vekt, hud eller menstruasjonssyklus. Dette bør diskuteres med behandlende lege, slik at justeringer kan gjøres underveis. Regelmessig oppfølging er viktig, både for å sikre at behandlingen virker og for å oppdage bivirkninger tidlig. 

Behandlingen justeres ofte over tid etter hvert som symptombildet og livsomstendighetene endrer seg. Depressive episoder behandles i første omgang best med stemningsstabiliserende legemidler (litium). Noen ganger kan det være nødvendig å kombinere litium med et antidepressivum.

Strategier for selvmestring

Jenter med bipolar lidelse kan bruke enkle mestringsstrategier for å skape stabilitet i hverdagen.

Ved siden av profesjonell behandling kan visse strategier støtte den daglige velværen:

• Konsekvente søvnrutiner og en regelmessig døgnrytme.
• Regelmessig fysisk aktivitet.
• Et balansert kosthold.
• Teknikker for stressmestring.
• Opprettholde sosial støtte fra venner og familie.
• En enkel logg over humør og symptomer.

Mestringsstrategier erstatter ikke medisinsk eller psykologisk behandling, men de kan tjene som et nyttig supplement i hverdagen.

Når bør du søke profesjonell hjelp?

Foreldre, omsorgspersoner eller ungdommene selv bør søke profesjonell evaluering når humørsvingninger blir vedvarende, alvorlige eller begynner å forstyrre skole, søvn og relasjoner over tid. Jo tidligere en evaluering skjer, desto raskere kan riktig støtte starte.

Kjenner du igjen tegn på bipolar lidelse hos noen i livet ditt, eller hos deg selv? Det kan hjelpe å snakke med en psykiater. Tidlig vurdering og passende behandling bidrar til bedre symptomkontroll og bedre livskvalitet.

Bestill time hos en psykiater for en grundig vurdering og en behandlingsplan tilpasset dine behov.

Viktige punkter

• Angst er en normal følelse med mindre den begynner å overmanne deg og skaper forstyrrelser i livet.
• Når du konstant opplever symptomene på angst, selv uten fare eller trussel, kan det føre til en lidelse.
• Mestringsstrategier hjelper deg med å håndtere angsten, ikke helt eliminere den.
• Trening og yoga hjelper deg å holde deg i form, både fysisk og mentalt.
• Å lese bøker hjelper med å håndtere angst. Selvhjelp er bra for å engasjere hjernen med informasjon for å holde negativ tenkning unna.
• Kosthold spiller en nøkkelrolle i mental helse.
• Profesjonell hjelp er viktig. Søk hjelp til å håndtere angsten din på en mer effektiv måte.

Forstå angst

Angst er en følelse vi opplever når vi er nervøse. Vi føler oss vanligvis engstelige og nervøse før en eksamen. Det skjer også når vi er på jobbintervju eller når det er en stor livsbegivenhet. Problemet oppstår når det blir overveldende. Når du konstant er nervøs eller engstelig, forstyrrer det din daglige funksjon. I verste fall kan du også få angstanfall, som kan forstyrre ditt personlige og profesjonelle liv.

Så, hva er angst? Det er en naturlig reaksjon. Det kommer frem når vi møter det vi oppfatter som en fare eller en stressende situasjon. Det er en del av det naturlige kamp-eller-flykt-systemet vi har. Det er å aktivere kroppen vår for å beskytte oss mot en trussel. Hjernen utløser det etter å ha oppdaget en fare.

Vanlige angstsymptomer inkluderer rask hjerterytme, kortpustethet og svette. Det fører også til skjelving. Løpende tanker eller konstant bekymring er også tegn på angst. Man er rastløs og har konsentrasjonsproblemer. Man kan få problemer med å sovne fordi hjernen nekter å roe seg ned.

Men her er noen gode nyheter. Du kan håndtere angst med tidlig intervensjon og mestringsstrategier.

Når angst blir et problem

Angst anses som normalt med mindre den begynner å overvelde deg. Når symptomene vedvarer i lang tid, kan det føre til en lidelse. Noen av de angstrelaterte lidelsene er generalisert angstlidelse og sosial angst lidelse. Andre lidelser er panikklidelser, fobiske angstlidelser og panikklidelser. Disse lidelsene forstyrrer arbeid, relasjoner og mange andre områder av livet. Det er der du trenger mestringsstrategier for å håndtere livet ditt med angst effektivt.

La oss snakke om mestringsstrategier

Mestringsstrategier er vaner vi med vilje tar i bruk for å håndtere problemene vi står overfor. Dette er bevisste handlinger vi tar for å fungere på en bedre måte. For eksempel, hvis du har helseproblemer på grunn av inntak av sukker, vil du unngå sukkerholdig mat og i noen tilfeller ta sukkeralternativer. Mestringsstrategier er effektive. Tar du psykoterapi og har sunne mestringsmekanismer, blir intervensjonen mer effektiv.

De eliminerer ikke angsten helt, fordi angst er en normal menneskelig opplevelse, og den kan ikke elimineres. Men disse strategiene kan definitivt redusere intensiteten og hjelpe deg med å fungere effektivt.

Hvorfor mestringsstrategier fungerer

Mestringsstrategier tilbakestiller kroppen vår og roer den ned. Dette er vanene som gir kroppen vår sin naturlige balanse. Vi oppfordres alltid til å beholde vanen med fysisk trening og yoga i hverdagen. Andre ting som oppmerksom lesing og meditasjon er også bra, det påvirker kroppen og hjernen vår på en positiv måte. Disse handlingene holder oss i balanse. De omformer våre kognitive mønstre, omkobler hjernen vår og bygger motstandskraft i oss.

Mestringsstrategier for angst

Dette er noen få mestringsstrategier for å administrere angst effektivt. De er effektive for å berolige angst, gi lindring og bygge motstandskraft.

Øvelse

Trening reduserer angst på en naturlig måte. Det forsterker de følelsesmessige kjemikaliene som endorfiner. Det senker også stresshormoner. Du kan gjøre det når det måtte passe deg. 30 minutter med trening om dagen tjener deg godt. Hvis du gjør det til din vane, vil du takke deg selv senere i livet.

Hvis du har en stillesittende livsstil, kan du i utgangspunktet finne det veldig vanskelig å trene på grunn av lav utholdenhet. Du kan starte med milde bevegelser som å gå og øke den gradvis. Du trenger ikke gå for fort. Start med ditt komfortable tempo og fortsett å øke det gradvis for å bygge utholdenhet. Du kan velge mer morsom trening når du bygger styrke for å trene. Det vil ikke være lett å bygge opp denne vanen.

Mange dager må du presse deg selv hardt. Men når det først blir behagelig for deg og en kilde til glede, trenger du ikke å presse deg selv for hardt. Det vil bli en vane. Bevegelse distraherer fra engstelige tanker, forbedrer søvnen og bygger motstandskraft. Her er noen eksempler på øvelser du kan gå for:

• Rask gange eller enkel gange
• Pilates
• Yoga eller stretching
• Dans eller Zumba
• Svømming eller løping
• Vandring

Jordingsteknikker

Jording fungerer godt for å distrahere deg. Det trekker oppmerksomheten bort fra engstelige tanker og bringer deg tilbake til nåtiden. Du kan prøve 5-4-3-2-1 metode når angsten din ser ut til å komme ut av kontroll:

• Legg merke til 5 ting du kan se
• Ta på 4 ting
• Hør 3 ting
• Ha 2 ting å lukte på
• Til slutt, ha 1 ting å smake på

Denne metoden forskyver hjernen din og bringer den til sensorisk bevissthet. Det reduserer tilstanden av panikk.

Meditasjon

Å være oppmerksom betyr å fokusere på nåtiden. Det betyr å være bevisst på hva du gjør. I mindful meditasjon er målet å rette oppmerksomheten mot kroppen. Deretter, å bringe den til omgivelsene du kan fornemme. Dette bryter syklusen av engstelige og rasende tanker om fortiden eller fremtiden.

Du kan øve på det ved å sitte stille. Start med å lukke øynene. Fokuser deretter på pusten din. Legg merke til tanker når de dukker opp. Bring deretter forsiktig oppmerksomheten tilbake til pustemønsteret ditt. Observer diafragmabevegelsen din. Det er greit å bruke guidede meditasjonsapper. Øv i 5 eller 10 minutter daglig. Det bryter overtenkingen, og du lærer hvordan du kan bringe oppmerksomheten til nåtiden. Pusteøvelser fungerer også bra. Bruk veiledet dyp pusting for mange fordeler.

Lesning

Lesing hjelper mot angst. Det flytter fokus bort fra bekymringer. Du blir investert i historien. Hvis du leser selvhjelp, engasjerer hjernen din informasjon. Dette gir tankene dine en pause fra stress.

Når du leser skjønnlitteratur, gir det deg følelsesmessig flukt. Å lese selvhjelps- eller pedagogiske bøker hjelper også. De tilbyr gode problemløsningsevner. Hvis du ønsker å forbedre søvnkvaliteten, prøv å lese før du legger deg. Det vil bringe positiv endring til søvnsyklusen. Det bygger også motstandskraft. Hvis du er ny på lesing, start med små oppgaver og øk dem. Prøv å lese én side eller 15 minutter før du legger deg. Det forbedrer kognitiv funksjon.

Sunn mat

Gjør sunn mat til en vane. Mange har en tendens til å stresse-spise, det er en veldig usunn mestringsmekanisme. Sunn mat er ikke bare bra for den fysiske helsen; det øker også mental helse. Maten vi spiser påvirker også hjernen. Koffein, nikotin og alkohol kan forverre angsten da de kan overstimulere nervesystemet. Det er bedre å unngå overforbruk. For mye sukker forverrer også angsten. Begrens frityrstekt og bearbeidet mat. Prøv urtete i stedet for sukkerholdige drikker.

Spis hele nøtter. Hvis du for eksempel elsker pommes frites, kan du luftsteke dem. Gå for hele hvetealternativer i brød i stedet for hvitt brød. Spis mer hel og økologisk frukt og grønnsaker. Mangel på vitamin D utløser også angst, så sørg for at du får det i riktig mengde.

Sov godt

Sunn søvn regulerer kortisol, og hindrer kroppen i å holde seg i kamp-eller-flykt-modus. God hvile bryter angst- og søvnløshetssyklusen ved å fremme gode sovevaner. Å være godt uthvilt er viktig.

Det støtter fysisk helse, holder hjertet, immunsystemet og hormoner i balanse. Samlet sett reduserer sunn søvn angst.

Tilbring tid i naturen

Å tilbringe tid i naturen hjelper mot angst ved å jorde tankene dine i beroligende syn, lyder og lukter. Det reduserer stresshormoner. Naturlige omgivelser oppmuntrer til oppmerksomhet. Sollys øker serotonin, som støtter humørstabilitet. Fysisk aktivitet i naturen, som fotturer, har også helbredende effekter. Regelmessig utetid bygger emosjonell motstandskraft og en sterkere følelse av velvære.

Begrens skjerm

Når du begrenser din skjermtid, reduserer det mental overstimulering. Det kan redusere risikoen for angst. Å slå av sosiale medier eller elektroniske medier reduserer eksponeringen for negative nyheter. Det reduserer også negativ tenkning. Mindre blått lys før sengetid forbedrer søvnkvaliteten. Mindre skjermtid støtter emosjonell regulering.

Redusert scrolling frigjør tid til beroligende, virkelige aktiviteter. Det bidrar til å opprettholde fokus og reduserer konstant distraksjon. Totalt sett skaper det et roligere mentalt miljø og bedre humørkontroll.

Progressiv muskelavspenning

I denne teknikken starter du med å slappe av i kroppen. Deretter legger du med vilje stress på en gruppe muskler i kroppen din. Så holder du den en stund og så får de musklene slappe av. Du kan bruke guidede videoer for å øve på det nøye. Det reduserer effektivt spenning og angst.

Tidsstyring og prioritering

Angsten vokser ofte når man føler at livet er overveldende. Når du organiserer deg bedre, kan du redusere presset. Du kan bruke en planlegger eller digital kalender. Du holder deg også klar over hva som kommer videre. Det hjelper deg å administrere oppgavene dine effektivt. Du kan også dele opp store oppgaver i mindre trinn. Det blir mer håndterbart på denne måten. Husk alltid å sette realistiske tidsfrister. På denne måten føler du deg i kontroll, og det reduserer stress og bekymringer.

Psykoterapier

Det finnes en rekke evidensbaserte terapier som også er effektive for å holde angsten din mer håndterbar. Du kan konsultere en psykoterapeut for å forbedre symptomene dine på en enda bedre måte. Her er noen av terapiene de bruker:

Kognitiv atferdsterapi eller CBT

CBT hjelper individer med å identifisere irrasjonelle tanker som forårsaker maladaptiv atferd. Terapeuten din hjelper deg med å forbedre atferden ved å målrette og endre disse tankene.

Skjematerapi

Skjematerapi er en form for CBT. Den fokuserer på å jobbe med skjemaene dine. Noen ganger er årsaken til atferd ikke bare løpende tanker, men underliggende skjemaer som dukker opp fra barndommens læring.

Aksept-og forpliktelsesterapi

Aksept- og forpliktelsesterapi er også en form for kognitiv atferdsterapi. Det hjelper deg med å akseptere problemene med bevissthet i stedet for å kjempe mot dem. Det hjelper deg også med å være forpliktet til å forbedre det. Aksept hjelper deg å forplikte deg til dine mål på en mer effektiv måte.

Biblioterapi

Biblioterapi er en intervensjon som involverer lesing for terapi. Det fungerer bra for personer som har motivasjon til å forbedre seg. Lesing har mange fordeler. Biblioterapi bruker det til å roe sinnet vårt og forbedre angstsymptomer.

Mindfulness-basert terapi

Mindfulness-basert terapi arbeider med meditasjon og jordingsteknikker. Det fungerer også med jordingsøvelser. Det forbedrer effektivt fokuset ditt og lærer deg å distrahere oppmerksomheten fra de løpende tankene dine, til nåtiden.

Interpersonlig terapi

Interpersonlig terapi eller IPT: Interpersonlig terapi fokuserer på mellommenneskelige ferdigheter og relasjoner. Det er løsningsfokusert terapi, som er svært tidsbegrenset. Det fungerer i tre faser. Den første fasen handler om å identifisere forbedringsområdet. I den andre fasen jobber du med å forbedre disse problemene. Den siste fasen handler om å gjennomgå fremdriften. Den fokuserer også på å avslutte enhver assosiasjon av løsninger med terapisesjoner for å redusere individers avhengighet av terapi.

Samtaleterapi

Samtaleterapi dekker en haug med terapier. Det involverer de som bruker å snakke som en måte å adressere negative tanker og følelser. I samtaleterapi kan en psykoterapeut gi mulighet for katarsis. Det lar enkeltpersoner slippe ut sine negative og undertrykte følelser. Det hjelper både psykoterapeuten og individet å forstå de underliggende faktorene som fører til angst.

Gruppeterapi

Gruppeterapi fungerer bra mot angst. Du får dele ting med andre og får et nytt perspektiv på symptomhåndtering.

Profesjonell hjelp

Profesjonell hjelp er nødvendig, som psykoterapi er effektivt for å håndtere angst. Avslappende og sunne vaner bør være en del av livet ditt. Få hjelp av psykiater hos Spesialist i Psykiatri hvis symptomene dine forstyrrer hverdagen din.

Siste ord

Å håndtere angst er en reise. Det er ingen rask løsning tilgjengelig. Vær tålmodig og konsekvent. Når du bruker mestringsstrategier, beroliger du ikke bare din nåværende angst. Det trener hjernen din til å reagere annerledes i fremtiden.

Viktige punkter

• Bipolarspektrumlidelse er en bred betegnelse for lidelser med humørsvingninger. Den inkluderer bipolar I, bipolar II og cyklotymi.
• Bipolar I har en veldig intens manisk fase. Den etterfølges av en depressiv fase.
• Bipolar II har en veldig intens depressiv fase. Den maniske fasen er ikke like ekstrem som bipolar I.
• Syklotymi er en mildere form for bipolar lidelse. Den innebærer opp- og nedturer i følelser.
• Det er håndterbart med terapi og medisiner. Trening, yoga og rutinebygging hjelper også.

Forstå bipolar spektrumforstyrrelse

Bipolarspekteret er en paraplybetegnelse som brukes for bipolare lidelser og deres mildere former. Det omfatter lidelser med hyppige og ekstreme humørsvingninger som bipolar I, bipolar II og cyklotymi.

Bipolar lidelse er en psykologisk lidelse som inkluderer flere humørsvingninger. Det er to faser. Den første er den maniske fasen. Du føler deg veldig glad og spent. Du er også full av energi. Du har en tendens til å snakke mye og sove mindre . Du er også sannsynlig til å ta raske eller risikable valg.

Den andre fasen er den lave eller deprimerte fasen. Du føler deg veldig trist og sliten. Du mangler energi til å gjøre noe som helst. Disse endringene kan gjøre hverdagen vanskelig. Det blir vanskelig å mestre skolearbeid eller arbeid. Du har problemer med å sosialisere.

Bipolar lidelse kan ikke behandles, men den er håndterbar. Medisiner og psykoterapi anbefales. Selvbehandling er også svært nyttig. Det er ikke lett å gjenkjenne den i starten. Symptomene kan ligne på andre sykdommer. Det er viktig å søke riktig hjelp. Du kan føle deg bedre og leve et godt liv med riktig omsorg og støtte. Det finnes to typer: type I og type II.

Typer av bipolar spektrumforstyrrelse

Type I eller bipolar I lidelse

Ved bipolar I har en person minst én sterk manisk fase. Under manien føler de seg superglad. De føler seg også energiske og snakker mye. De sover svært lite. De har også en tendens til å gjøre risikable ting. Dette kan vare i en uke eller mer. I noen tilfeller blir det ganske alvorlig.

De kan trenge å oppsøke sykehuset. De opplever også en fase med dyp tristhet eller depresjon. Disse oppturene og nedturene gjør livet vanskelig. Personer med bipolar lidelse kan lære å håndtere humørsvingningene sine. De trenger riktig terapi og omsorg.

Type II eller bipolar II lidelse

Bipolar II er forskjellig fra bipolar I. Folk opplever humørsvingninger, men ikke like intense. Den maniske fasen deres er ikke like ekstrem. Det kalles hypomani. De føler seg mer energiske enn vanlig. De sover også mindre. De blir mer aktive, men mister ikke kontakten med virkeligheten.

Disse endringene er også merkbare. Det er ikke like farlig som bipolar I. Den deprimerte fasen ved bipolar II er imidlertid veldig sterk. Den varer også lenge. Det gjør at folk føler seg triste og håpløse. De føler seg også utmattede. Selv om den maniske fasen er mild, er den deprimerte fasen verre enn ved bipolar I. Den er håndterbar med riktig behandling.

Syklotymi

Det er forskjellig fra bipolar I og II lidelse. Du opplever emosjonelle opp- og nedturer. De er ikke like intense som bipolar lidelse. Humørsvingningen er merkbar. De er ikke intense nok til å bli ansett som manisk eller deprimert. Det er en mildere form for bipolar lidelse.

Tegn på bipolar spektrumforstyrrelse

Ved bipolar lidelse er det to faser. Hver fase har sine egne tegn og symptomer. Se tabellen nedenfor for tegn på hver fase:

Hvis du legger merke til disse tegnene hos deg selv eller noen du er glad i, er det viktig å få riktig hjelp. Det er håndterbart med terapi og medisiner. Selvhjelpstips er også nyttige.

Sammenheng med andre psykiske lidelser:

Med bipolar lidelse er det ganske vanlig å slite med andre psykiske lidelser samtidig. Det gjør livet enda mer komplisert. Det påvirker ofte hvor godt du responderer på behandling. Det gjør også humørsvingninger mer komplekse.

Angst

Det vanligste problemet med bipolar lidelse er angst. Det viser seg som konstant bekymring. Det fører også til panikkanfall. Du kan føle deg nervøs i sosiale situasjoner. Angst gjør humørsvingninger mer komplekse. Det forsinker også restitusjonsprosessen. Det påvirker søvn og energinivå. Dette gjør ting mer til en byrde.

Rusmiddelbruk

Rusmisbruk er en annen utfordring med bipolar lidelse. Folk kan bruke det som en flukt. De bruker det også til å dempe emosjonell smerte. Det forverrer bipolare symptomer. Det fører også til hyppigere humørsvingninger. Det er viktig å få hjelp til begge deler samtidig.

ADHD

ADHD kommer også som en utfordring ved siden av bipolar lidelse. Begge tilstandene har noen lignende symptomer. Fokuseringsvansker og rastløshet er tegn ved begge. Impulsive handlinger og hyperenergi er også til stede ved begge lidelsene. Det gjør diagnosen vanskeligere. Du synes det er vanskelig å finne ut hva som skjer. Disse to påvirker også hverandre. Det gjør symptomene mer intense hvis de ikke behandles i tide.

Borderline personlighetsforstyrrelse

Borderline personlighetsforstyrrelse overlapper også med bipolar lidelse. Folk håndterer intense følelser i borderline-trekk. De opplever ustabilitet i forhold. De har også en frykt for å bli forlatt. Begge lidelsene involverer humørsvingninger. Men måten disse humørsvingningene endrer seg på og årsaken til dem er forskjellig. Det er viktig å stille riktig diagnose.

Obsessiv-kompulsiv lidelse

En annen tilstand er obsessiv-kompulsiv lidelse. Dette forårsaker repeterende tanker. Det gir oss også trang til å gjøre visse handlinger gjentatte ganger. Det kan forekomme ved bipolar lidelse. Det gjør rutinepregede ting enda mer overveldende.

Det å ha mer enn én psykisk lidelse om gangen gjør ting komplisert. Hjernen din må håndtere mange utfordringer samtidig. Riktig behandlingsplan er avgjørende i dette tilfellet. Den kommer med riktig diagnose.

Den gode nyheten er at du kan håndtere det. En kombinasjon av terapier gjør ting bedre for deg. Å bygge opp daglige rutiner er også veldig nyttig. Medisiner er også viktige. De bør justeres i henhold til diagnosen.

Husk at du ikke er alene. Personer med bipolar lidelse står overfor disse ekstra utfordringene. Det er viktig å ha hjelp til å håndtere dem alle sammen. Du kan leve et meningsfullt liv. Alt du trenger er riktig behandling og omsorg.

Terapier for bipolar spektrumforstyrrelse

Bipolar lidelse er håndterbar. Du trenger riktig behandlingsplan . Selvmotivasjon er også viktig. Tiltak som fungerer bra er:

Psykoedukasjon:

Psykoterapeuter lærer mennesker og deres familier om lidelser. De gir detaljert opplæring om tegn og symptomer. Terapeuten forklarer også varseltegn og triggere. De lærer deg også om egenmestring. Det bidrar til å redusere risikoen for tilbakefall. Det hjelper også med effektiv håndtering av lidelsen.

Kognitiv atferdsterapi:

Kognitiv atferdsterapi hjelper med å identifisere irrasjonelle tanker. Irrasjonelle tanker fører til uønsket atferd. Terapeuter målretter disse tankene for å endre atferd. Det hjelper også med å bygge mestringsstrategier. Det er effektivt i håndteringen av lidelser.

Familieterapi:

Det involverer familiemedlemmer i opplæring og økter. Det bidrar til å forbedre kommunikasjonsferdighetene. Det oppmuntrer også til problemløsningsevner. Disse ferdighetene reduserer stress. Disse kan også forhindre humørsvingninger.

Interpersonell terapi:

Det innebærer å forbedre dine mellommenneskelige ferdigheter. Det hjelper med å bygge rutiner. Rutinebygging bidrar til regelmessig søvn og et stabilt humør. Det forbedrer også mellommenneskelige forhold.

Støtteprogrammer:

Å dele erfaringer med mennesker som har de samme problemene øker selvtilliten. Det reduserer også isolasjon. Du får flere ideer om hvordan du kan håndtere lidelser. Det forbedrer også engasjementet i behandlingen. Det øker selvmotivasjonen til å bli bedre.

Hjelp deg selv

Å hjelpe deg selv er like viktig som riktig behandling. Selvmotivasjon er det første skrittet mot forbedring. Du må legge inn innsatsen. Det gjør terapien enda mer effektiv. Noen tips for å hjelpe deg selv er:

• Trening er effektivt for å mestre bipolar lidelse. Det forbedrer humøret ditt. Det holder hjernen og kroppen sunn. Du kan utforske alternativer som pilates, gange, aerobic eller kondisjonstrening. Velg det som er mest gledelig for deg. Det signaliserer til hjernen om å frigjøre kjemikalier som regulerer humøret ditt.
• Yoga er effektivt for å holde hjernen rolig. Ved tanker i full fart og rastløshet er det svært gunstig. Se etter mer avslappende stillinger. Det forbedrer også fokus og bevissthet.
• Guidet meditasjon er også nyttig. Det er effektivt når det kombineres med terapi og medisiner. Det hjelper mot overtenking. Det forbedrer også fokus. Det hjelper mot søvnforstyrrelser. Det hjelper også med å håndtere angst.
• Lesing forbedrer kognitiv funksjon. Det forbedrer konsentrasjonen. Det forbedrer også hukommelsen. Det forbedrer humøret og reduserer stress.
• Tilbring mer tid med mennesker du er glad i. Det hjelper deg med å utvikle en følelse av tilhørighet. Det fremmer også tillit. Det forbedrer symptomene dine og minimerer tendensen til å isolere seg.

Profesjonell hjelp

Profesjonell hjelp er viktig. Det bidrar til bedre bedring. En kombinasjon av terapi og medisin er effektivt for å håndtere bipolar lidelse. Selvmestring gjør det enda bedre. Hvis tegn på bipolar lidelse plager deg, bør du få hjelp fra en psykiater hos spesialist i psykiatri.

Siste ord

Bipolar lidelse er ikke bare humørsvingninger. Det er en lidelse som forstyrrer livet ditt. Den forstyrrer din daglige funksjon. Personer med bipolar lidelse kan leve lykkelige og meningsfulle liv. Alt de trenger er riktig pleie- og behandlingsplan. Litt støtte er også viktig. Hvis du eller noen du er glad i går gjennom dette, be om profesjonell hjelp i dag.

Viktige punkter

• Depresjon er ikke den vanlige tristheten og lav energi. Det er debut av emosjonelle eller fysiske symptomer som varer i mer enn to uker.
• Depresjon og nevrologiske lidelser forekommer sammen. De er sterkt knyttet til hverandre. Depresjon kan føre til utvikling av nevrologiske lidelser og omvendt.
• Depresjon kan forsinke behandlingen av nevrologiske lidelser.
• Sunne livsstilsvalg reduserer risikoen for å utvikle mange nevrologiske, fysiske og psykiske lidelser.
• Psykoterapi hjelper deg med å håndtere stress på en sunn måte, noe som bidrar til sunn håndtering av lidelser.

Depresjon og nevrologiske lidelser

Føler du deg ofte nedfor? Har du hatt problemer med å fokusere på oppgaver i det siste? Er ikke favorittaktivitetene dine spennende lenger? Føler du deg ofte følelsesmessig tappet for energi? Har du urolige netter? Hvis svaret ditt på alle eller noen av spørsmålene ovenfor er ja, fortsett å lese.

Depresjon er ikke vanlig eller sesongbetinget tristhet. Det er en lidelse som forstyrrer ditt personlige og profesjonelle liv. Hvis de depressive symptomene varer i mer enn to uker og påvirker livet ditt negativt, bør du vurdere profesjonell hjelp.

Hva er depresjon?

Depressive lidelser blir ofte misforstått som tristhet eller et midlertidig fravær av vilje til å stå opp av sengen. Folk forveksler det også med lav mental energi forårsaket av stress. Det er en følelse av tristhet, lav energi og tap av interesse for aktiviteter sammen med andre symptomer som skaper forstyrrelser i livet ditt over lengre tid. Hvis disse tegnene vedvarer i mer enn to uker, er det på tide å snakke med en terapeut.

Symptomer og tegn på depresjon:

Her er noen vanlige tegn og symptomer du kan se etter. Dette er hva folk opplever:

• Nedtrykthet mesteparten av dagen, dvs. følelser av tristhet, tomhet eller håpløshet
• Tap av interesse for aktiviteter du liker
• Tap av glede i alt
• Vektøkning eller vekttap som ikke kan forklares
• Søvnløshet (søvntap) eller hypersomni (overdreven søvn)
• Agitasjon
• Rastløshet
• Tretthet eller veldig lav energi
• Følelser av verdiløshet
• Overdreven eller upassende skyldfølelse
• Tap av evnen til å tenke og konsentrere seg
• Ubesluttsomhet
• Selvmordstanker eller tanker om død

Hvis mer enn ett symptom vedvarer i mer enn to uker, bør du oppsøke en psykoterapeut.

Fysiske symptomer på depresjon:

Depressive lidelser viser ikke bare emosjonelle tegn. De gir også fysiske tegn:

• Hodepine
• Kroppssmerter
• Magesmerter
• Smerter i ledd og muskler
• Utmattelse

Du kan ikke behandle depresjon fullt ut, men du kan håndtere den. Å ta hjelp av en psykoterapeut, ta antidepressiva foreskrevet av en psykiater og noen livsstilsendringer kan hjelpe deg med å leve et meningsfullt liv. Hvis symptomene ikke er så alvorlige, er terapi og livsstilsendringer også effektive.

Årsaker og risikofaktorer

Genetikk:

Depresjon kan være arvelig. Genetiske faktorer kan også føre til tidlig debut av denne lidelsen.

Nevrotisisme:

Nevrotisisme er graden av negative følelser vi opplever. Det er et personlighetstrekk og en svært vanlig indikator på depressiv lidelse. Høyere grad av nevrotisisme kan føre til depresjon.

Stress:

Å oppleve mange stressende hendelser, ha en traumatisk barndom og eksponering for livstruende situasjoner kan også føre til depressive lidelser.

Usunne vaner:

Å gjøre usunn atferd til en del av livet ditt kan også være en risikofaktor. Som for lite søvn, røyking, alkoholforbruk og usunt kosthold.

Nevrologiske lidelser:

Nevrologiske lidelser er et bredt spekter av lidelser som forstyrrer hjernen, ryggmargen og nevronene. Dette skaper spesifikk funksjonshemming hos den berørte personen. De er også knyttet til andre psykiske lidelser.

Sammenheng mellom depresjon og nevrologiske lidelser

Depressive lidelser kan føre til utvikling av nevrologiske lidelser. Depressive symptomer kan også forverre forløpet av nevrologiske lidelser. På den annen side kan utviklingen av nevrologiske lidelser også føre til utvikling av depresjon. Begge lidelsene er sterkt knyttet til hverandre.

Her er noen vanlige nevrologiske lidelser som er forbundet med depressive lidelser:

Hjerneslag og depresjon

Hjerneslag er en nevrologisk og fysisk tilstand der en del av hjernen ikke får nok blodstrøm, noe som fører til skade på hjernen. Det forårsaker lammelse, taleproblemer og kognitiv svikt. Hjerneslag og depresjon er sterkt knyttet til hverandre. Det finnes to scenarier:

• Depresjon som fører til hjerneslag: Vedvarende depressive symptomer over lengre tid kan øke risikoen for å få hjerneslag.
• Depresjon etter hjerneslag: Å oppleve et hjerneslag kan også potensielt føre til depresjon. Det involverer flere faktorer som
  • Skader i hjernen endrer hjernekjemien. Det hindrer opplevelsen av positive følelser.
  • Den plutselige og massive endringen i livsstil og kropp kan føre til stressende og negative følelser om seg selv. Vedvarende negative følelser kan føre til utvikling av depressiv lidelse.

Migrene og depresjon

Migrene er en veldig skarp og dunkende hodepinelignende smerte. Den kan kjennes på én eller begge sider av hodet. Migrene kan også forårsake kvalme, oppkast og økt følsomhet for lys og lyd. Personer med vedvarende depressive symptomer har høyere risiko for å få migrene og omvendt.

Migrene har en alvorlig negativ innvirkning på mental helse. Langvarig stress forårsaket av migrene kan føre til depressive lidelser. Selv om den eksakte sammenhengen ikke er studert ennå, er det også sannsynlig at personer som lever med depressiv lidelse utvikler migrene senere.

Epilepsi og depresjon

Epilepsi er også en nevrologisk lidelse. Ved epilepsi forårsaker forstyrrelser i hjerneaktiviteten anfall/anfall. Epilepsi er også assosiert med depresjon. Langvarig forekomst av depressive symptomer kan føre til epilepsi, mens debut av epilepsi også kan føre til utvikling av depressive lidelser.

Demens og depresjon

Demens og depresjon er nært og sterkt knyttet til hverandre. Demens er en kognitiv nedgang som fører til hukommelsestap, mangel på problemløsningsevner, språkproblemer og andre kognitive svekkelser.

Depresjon kan føre til utvikling av demens. Depresjon er også et tidlig tegn på eller en indikator på demens. Demens kan også føre til depressive lidelser på grunn av kontinuerlig stress. Depresjon er svært vanlig blant pasienter med demens.

Parkinsons sykdom og depresjon

Parkinsons sykdom oppstår som følge av tap av nerveceller i hjernen over tid. Det fører til ukontrollert skjelving, stivhet i muskler og vanskeligheter med kroppsbevegelser.

Parkinsons sykdom og depresjon er også nært forbundet med hverandre. Personer med Parkinsons sykdom har svært høy risiko for å utvikle depressive lidelser. På samme måte setter tilstedeværelsen av depressiv lidelse deg i høyere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.

Hvordan redusere risikoen?

Nevrologiske lidelser og psykiske lidelser utvikler seg som et resultat av mange faktorer, som dårlig livsstil, kontinuerlig eksponering for stress, genetikk og fysiologiske forhold. Vel, du kan ikke unngå risikoen helt; du kan ta grep som potensielt reduserer risikoen for disse lidelsene.

Her er noen ting du kan gjøre for et sunt liv:

• Trening: Alle helseeksperter legger stor vekt på fordelene med trening. Det er en fin måte å holde den mentale og fysiske helsen i balanse. Det hjelper ikke bare med å håndtere symptomene etter at lidelsen har oppstått, men det reduserer også risikoen for å utvikle lidelser. Å gjøre trening til en del av den daglige rutinen reduserer sjansene for mange fysiske, psykologiske og nevrologiske lidelser.
• Sunt kosthold: Bearbeidet og usunn mat sies å være en årsak til dårlig mental helse så vel som fysisk helse. Å konsumere bearbeidet mat i usunne mengder forårsaker en svekkelse av helsen og øker risikoen for flere lidelser. Naturlig og ubearbeidet mat med gode næringsstoffer som nøtter, frukt, grønnsaker, egg og andre sunne alternativer hjelper deg med å opprettholde god fysisk, mental og nevrologisk helse.
• Søvn: Hold hjernen sunn ved å få 7–9 timer med skikkelig søvn. For lite søvn forårsaker alvorlige forstyrrelser i livet.
• Yoga: Yoga er en svært gammel og effektiv måte å unngå risikoen for ulike helseproblemer på. Det holder hjernen og kroppen sunn. Du kan også praktisere yoga for å håndtere symptomer på nevrologiske og psykiske lidelser etter at de har oppstått. Gjør yoga til en del av din daglige rutine.
• Mindfulness: Det er en øvelse for å fokusere på alle kroppslige sansninger. Det involverer også dyp pusting for å roe nervene. Det hjelper også med emosjonell regulering. Du kan bruke guidede meditasjonsvideoer for å praktisere mindfulness. Det roer ned nervesystemet for bedre helse. Det er effektivt for å håndtere symptomer etter at lidelsen har oppstått. Det reduserer også sjansene for å utvikle det hvis du gjør det til en del av din daglige rutine.
• Hobbyer: Å ha en produktiv hobby er ikke bare en god fritidsaktivitet. Det forbedrer også din kognitive funksjon og generelle mentale helse. Det holder deg sosialt tilkoblet og tilfreds. Å ha produktive og kreative hobbyer forbedrer livstilfredsheten din og unngår risikoen for å utvikle psykiske og nevrologiske lidelser. Det er også en fin måte å håndtere psykiske og nevrologiske lidelser etter debut for å forbedre kognitiv funksjon.

Når bør man vurdere psykoterapi?

Psykoterapi er en god måte å takle stress på en sunn måte. Det lærer deg også å takle andre psykiske lidelser. Det er lurt å vurdere psykoterapi når du stadig har problemer med stressende situasjoner, i stedet for å tilpasse deg usunn mestringsatferd.

Her er grunnene til at du bør vurdere psykoterapi:

• Når det er den innledende fasen av dine nevrologiske lidelser. Nevrologiske lidelser kan føre til depresjon, noe som gjør det vanskeligere å komme seg gjennom den. Det reduserer også effekten av medisiner på lidelsen, så det er bedre å oppsøke en psykoterapeut så snart du opplever debut av lidelsen.
• Når du har for mye stress. Å ikke klare å håndtere stresset over lengre tid fører til mange nevrologiske og psykiske lidelser. Det kan også føre til depresjon. Å ta hjelp av en psykolog for å håndtere stress på en sunn måte er som en forholdsregel du tar for å unngå store risikoer.
• Når du har tidligere traumer. Hvis tidligere traumer ikke blir løst, kan de føre til psykiske og nevrologiske lidelser.

Daglige mindre stressfaktorer er en vanlig del av livet. Hvis disse blir overveldende, og du føler at de skaper et rot i livet ditt, bør du oppsøke en psykolog. Hvis du opplever en debut av en nevrologisk lidelse, og den skaper ubehag i livet ditt, er det bedre å søke terapi for å unngå debut av andre tilknyttede psykiske lidelser.

Avsluttende ord:

Depresjon og nevrologiske lidelser forekommer samtidig. Disse kan håndteres for å leve et lykkelig liv. Det er lurt å vurdere profesjonell hjelp så snart du opplever debut av lidelsen for å unngå risikoen for andre tilknyttede lidelser.

Når depresjon oppstår samtidig med nevrologiske lidelser, gjør det det enda vanskeligere å mestre det. Det reduserer også nytten av medisiner. Hvis du lever livet ditt sunt, reduserer du risikoen for å utvikle mange lidelser.

Viktige punkter

• Prenatal depresjon er en slags depresjon som oppstår under svangerskapet.
• Symptomer på prenatal depresjon er de samme som depresjon. Viktige symptomer inkluderer tristhet og manglende evne til å interessere seg for gledelige aktiviteter. Dessuten er det hyppig gråt og håpløshet.
• Mange faktorer er assosiert med prenatal depresjon. Det inkluderer vanskelig graviditet og tidligere spontanaborter. Dessuten er miljøfaktorer, dvs. ekteskapelige problemer, også knyttet til depresjon i svangerskapet.
• Flere behandlingsalternativer er tilgjengelige for prenatal depresjon. Terapi er en av de mest effektive blant dem alle. Andre inkluderer selvmestringsstrategier og å få støtte fra sine kjære.
• Ved vedvarende symptomer må du søke profesjonell veiledning.

Depresjon og graviditet

Du må ha hørt om depresjonen som oppstår etter fødselen av en baby. Den depresjonen kalles postpartum depresjon. Men har du noen formening om depresjon under graviditet?

Depresjon som oppstår i svangerskapet er kjent som prenatal depresjon. Det fører til intense følelser av tristhet. Dessuten forårsaker det tretthet og angst også. Kvinner med prenatal depresjon synes også det er utfordrende å sove. Videre er det vanskelig å finne glede i livet med prenatal depresjon.

Prenatal depresjon kan oppstå når som helst under reisen å være gravid. Man bør huske på at det er en enorm forskjell mellom prenatal depresjon og ren babyblues. Babyblues går over av seg selv etter 15 til 20 dager. Mens prenatal depresjon trenger behandling.

I denne artikkelen får du vite om prenatal depresjon. Du vil se påvirkningen av prenatal depresjon på mødre. Dessuten vil vi diskutere risikofaktorene og behandlingsalternativene som er tilgjengelige for prenatal depresjon.

Effekten av depresjon på gravide kvinner

Du synes det er vanskelig å ta vare på kropp og sinn hvis du blir deprimert under svangerskapet. Prenatal depresjon har skadelige bivirkninger, inkludert:

• Abort
• For tidlig fødsel
• Svak baby

Ubehandlet depresjon i svangerskapet kan også forårsake depresjon etter fødselen av en baby. Fødselsdepresjon er en alvorlig sykdom som kan vedvare i flere måneder etter fødsel. Det påvirker ditt  mentale velvære så vel som fysisk velvære. Dessuten påvirker det også forholdet ditt til babyen.

Tegn på prenatal depresjon

Noen ganger kan vi alle få ett eller to tegn på depresjon, og det vil bli tatt som normalt. Men problemet ligger når du får mer enn 3 av følgende symptomer på mer enn 15 dager. I et slikt tilfelle bør du konsultere psykisk helsepersonell.

Symptomer på prenatal depresjon er:

• Ekstreme endringer i humør
• Sinne
• Følelser av å være trist og håpløs
• Overveldende følelsesmessig tilstand
• Overdreven gråt eller briste i tårer oftere
• Mangel på motivasjon og konsentrasjon
• Spiser for mye eller ikke på flere dager
• Søvnløshet eller overdreven søvn på dagtid
• Klarer ikke å ta avgjørelser
• Problemer i minnet
  Følelser av å ikke være god nok
• Skyldfølelse
• Ikke noe ønske om å delta i gledelige aktiviteter eller ha det gøy
• Kutter bånd med omgangskretsen
• Fysisk sykdom som hodepine, mageproblemer og muskelspenninger

Årsaker til prenatal depresjon

Som andre psykiske lidelser er det flere risikofaktorer for prenatal depresjon. Oftest er det en kombinasjon av faktorer som forårsaker depresjon blant gravide. Som en kvinne som er gravid, må du møte flere følelsesmessige endringer. Ved første barn kan tilpasning av slike endringer ta tid på grunn av faktorer gitt nedenfor:

• Uønsket graviditet
• Tidligere konflikter med moren din som ennå ikke er løst
• Hvis du er karriereorientert, kan det hende du synes det er utfordrende å velge mellom baby eller ambisjon.
• Hvis du blir gravid i en veldig ung alder, er det vanskelig å ta alle endringene som sinnet og kroppen din går gjennom.

Andre faktorer som spiller en rolle i prenatal depresjon inkluderer imidlertid:

• Vanskelig eller utfordrende graviditet
• Unormalt foster
• Tidligere historie med depresjon
• Vanskeligheter med unnfangelse eller å være gravid

Mens noen miljøfaktorer som kan føre til depresjon hos gravide inkluderer:

• Relasjonsproblemer med partner
• Mellommenneskelige problemer
• Økonomiske og arbeidsrelaterte bekymringer
• Fravær av familiemedlemmer, dvs. mor
• død
• Avhengighet av rusmidler eller rusmiddelbruk

Behandling

De fleste kvinnene kjemper mot depresjon bak lukkede dører. De ignorerer sykdommen sin og ber ikke om hjelp. Dette er fordi de anser det som normalt under svangerskapet. Det er imidlertid viktig å søke hjelp for depresjon under graviditet.

Psykoedukasjon og bevissthet kan gi positive endringer for gravide kvinner og deres barn. På samme måte som alvorlig depresjon, krever perinatal depresjon behandlingsmetoder for behandling av sykdom.

Psykoterapi og livsstilsendringer er effektive for å håndtere perinatal depresjon. Noen ganger inkluderer behandlingsplaner en kombinasjon av terapi og medisiner. Få tilgjengelige alternativer for behandling av prenatal depresjon er forklart under

Terapi

Det finnes mange typer terapi og rådgivning som kan håndtere prenatal depresjon. Terapi har ingen fysiske bivirkninger for babyer i livmoren. Under terapi kan man uttrykke sine følelser foran en terapeut. Terapeuter lærer deg så ferdigheter til å håndtere humør og følelser.

Kognitiv atferdsterapi er vist effektiv for behandling av depresjon i svangerskapet. Det er en slags terapi som utvikler en mer positiv måte å tenke på hos deg. Det hjelper også til å reagere på situasjoner på en roligere måte.

Interpersonal terapi er en annen type terapi som hjelper deg med å forstå følelsene dine. Dessuten hjelper det deg med å få innsikt i hvordan humøret ditt påvirker ting. Videre gjør det forholdet ditt bedre til andre mennesker, slik at du kan få følelsesmessig støtte fra dem.

Familie- eller parterapi kan også vurderes ved behandling av prenatal depresjon. I slik terapi går du sammen med familien din til terapeuten. Videre kan gruppeterapi være gunstig. I gruppeterapi får personer med samme problemstilling terapi fra en terapeut.

Selvhjelp og mestring

Du kan følge noen selvhjelpsstrategier for å takle prenatal depresjon. Disse strategiene inkluderer å spise god mat, trene og hvile osv. Dessuten må du bruke litt tid på å møte familie og venner.

Bli med i en støttegruppe der folk snakker om løsningen på problemer. Fremfor alt, del følelsene dine med folk. Ikke isoler deg selv. Hvis du synes det er utfordrende å uttrykke dine usagte følelser, prøv journalisering, det hjelper deg med å organisere tankene dine.

Få støtte fra dine kjære

Å få emosjonell støtte fra familiemedlemmer er viktig i alle typer depresjoner. Noen måter du kan hjelpe på er gitt nedenfor:

• Identifiser de tidlige symptomene. Lær deg selv om depresjon og angst. Så snart du ser symptomer, be henne konsultere en profesjonell og ta hjelp.
• Lytt til hennes følelser. La henne uttrykke frykten og tankene sine. Du kan også spørre henne om bekymringene hennes. For eksempel, «Jeg føler at du ikke spiser nok. «Er det noe som plager deg?»
• Sørg for å aldri la henne føle seg alene. Vær også der for å gjøre ting enkelt for henne. Du kan for eksempel hjelpe henne med husarbeid.
• Det viktigste er å oppmuntre henne til å ta profesjonell hjelp når det trengs. Hun vil kanskje ikke gå til en terapeut. Fortell henne at det er greit å konsultere en rådgiver. Du kan også bestille time for henne med en profesjonell rådgiver.

Siste tanker

Prenatal depresjon forekommer hos de fleste gravide kvinner. Imidlertid ignorerer folk tegn på depresjon ved å betrakte dem som en normal del av det å være gravid. Prenatal depresjon er en psykisk sykdom og krever riktig pleie og behandling, som andre psykiske lidelser.

Endringer i sunn livsstil, bidra til å forbedre humøret. Dessuten hindrer trening og mindfullness også en i å utvikle prenatal depresjon. Fremfor alt er sosial støtte alt du trenger ved depresjon under graviditet.

Depresjon er en alvorlig psykisk lidelse som ikke bør ignoreres verken under graviditet eller eller graviditet. Ønsker du å ta konsultasjon uten å gå ut av huset, booke en økt på spesialistpsykiater.no.

Viktige punkter

• Schizotyp personlighetsforstyrrelse innebærer uvanlige oppfatninger, tro og sosiale vansker.
• Personlighetsforstyrrelse symptomer kan starte i barne- eller ungdomsårene. De vedvarer ofte livet ut.
• Schizotyp personlighetsforstyrrelse er forskjellig fra schizofreni.
• Behandlingsalternativer inkluderer psykoterapi, kognitiv atferdsterapi, støttende terapi og familieterapi.
• Å administrere livsstil ved å opprettholde sunne relasjoner og faste rutiner kan hjelpe til med å overvinne.
• sysinn.net/spesialistipsykiatrinoNew/ tilbyr behandlinger for schizotyp personlighetsforstyrrelse, inkludert ulike terapeutiske tilnærminger.

Har du noen gang følt at verden du opplever ikke helt stemmer med det andre ser ut til å se? Tenk deg å bo på et sted hvor hvert øyeblikk er litt mystisk. Det føles som om noe dypere skjer rundt deg.

Det handler ikke bare om å være annerledes. Det handler om et unikt, nesten magisk syn på livet. La oss utforske hva det vil si å se virkeligheten på en litt annen måte.

Kan forårsake intens angst og frykt for sosial omgang. Folk med dette problemet har ofte rare ideer. De kan ikke forstå andres tanker.

Dette problemet er vanligvis lagt merke til hos voksne. Men det kan sees hos barn eller tenåringer. Det er sannsynligvis en livslang tilstand. Men behandlinger som medisiner og terapi kan hjelpe. kan forbedre symptomene.

Hva er schizotyp personlighetsforstyrrelse?

Folk med denne forstyrrelsen liker ikke å være sammen med andre. Det er en «Cluster A» personlighetsforstyrrelse.

Det forårsaker uvanlig, merkelig tenkning og oppførsel. I noen tilfeller kan personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse senere utvikle schizofreni.

Hvem påvirker schizotypisk personlighetsforstyrrelse?

Når folk er tenåringer, er personlighetene deres fortsatt i endring. Det er da problemer med personlighet, som denne, vanligvis begynner å dukke opp. Denne tilstanden er litt mer vanlig hos gutter enn hos jenter.

Symptomer

Schizotyp personlighetsforstyrrelse innebærer vanligvis å ha fem eller flere av følgende symptomer.

En person med denne lidelsen kan:

• De foretrekker å være alene og har få nære venner. De har ingen relasjoner utenfor sin nærmeste familie.
• Vis lite følelser eller ha emosjonelle reaksjoner som virker upassende i sosiale situasjoner.
• Periodiske intense illusjoner
• Har pågående, overdreven sosial angst.
• Mistolke hendelser, som å tro at noe ufarlig har en personlig betydning.
• Tenk eller oppfør deg på merkelige eller uvanlige måter.
• Har mistenkelige eller paranoide tanker og tviler ofte på andres lojalitet.
• Tro på spesielle krefter, som telepati eller overtro.
• Ha uvanlige tanker. For eksempel aner jeg en ikke-eksisterende tilstedeværelse eller har illusjoner.
• Kle deg på en uvanlig måte, som å se rotete ut eller ha på seg klær som ikke stemmer.
• Snakk rart, som å bruke et vagt eller uvanlig språk eller rusle.

Schizotypisk personlighetsforstyrrelse vs. schizofreni

Folk med dette problemet tror ofte på rare ting og har problemer med å få venner. Noen ganger ser de ting annerledes enn andre mennesker. Dette problemet kan noen ganger virke som en mildere versjon av schizofreni.

Schizofreni er en alvorlig hjernesykdom. Det svekker klar tenkning, normale følelser og realitetsbevissthet. Personer med schizofreni sliter med å fortelle hva som er ekte. De kan høre eller se ting som ikke er der.

Men personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse har vanligvis ikke denne typen problemer. Men i sjeldne tilfeller kan noen med schizotyp personlighetsforstyrrelse til slutt utvikle schizofreni.

Hvordan diagnostiseres schizotyp personlighetsforstyrrelse?

Psykologer eller psykiatere identifiserer problemet, dine erfaringer, skole, jobb og hjemmelivsstil.

De vil også spørre om følelsene personen føler i sosiale situasjoner. Enkeltpersoner vil bli spurt om de har nære slektninger med schizofreni.

Hva forårsaker schizotyp personlighetsforstyrrelse?

Dette er fordi det ligner på schizofreni i hvordan hjernen fungerer. Det er også mer vanlig i familier med en historie med schizofreni. Dette antyder at det kan være arvet.

Komplikasjoner

Personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse har høyere risiko for:

• Depresjon
• Angst
• Andre personlighetsforstyrrelser
• Schizofreni
• Midlertidige episoder med psykose, ofte utløst av stress.
• Misbruk av alkohol eller narkotika
• Selvmordsforsøk
• Vansker i arbeid, skole og sosiale relasjoner.

Behandling av schizotyp personlighetsforstyrrelse

Personer med schizotyp personlighetsforstyrrelse søker sjelden behandling spesielt for selve lidelsen. Behandlingsalternativer kan omfatte:

Psykoterapi

Dette er den vanligste behandlingen. Det kan være vanskelig å komme nær en terapeut når du har schizotyp personlighetsforstyrrelse.

Typer psykoterapi kan omfatte:

• Kognitiv atferdsterapi (CBT): Den hjelper deg å se deg selv som andre gjør. Det lærer deg å være mindre nervøs og bedre til å snakke med folk.
• Støttende terapi: Det hjelper deg å føle deg bedre med deg selv. Det hjelper deg også å stole på andre og lære å få venner.
• Støttende ekspressiv terapi: Dette hjelper deg å endre tankene dine om forhold. Du kan snakke om hvordan du har det og hva som bekymrer deg.
• Familieterapi: Å involvere familiemedlemmer i behandlingen kan være svært effektivt. Deres støtte kan være avgjørende for fremgangen din.

Livsstils ledelse

For å håndtere dine daglige symptomer på schizotyp personlighetsforstyrrelse, fokuser på:

• Utvikle og opprettholde positive relasjoner med venner og familie.
• Holde en regelmessig timeplan som inkluderer nok søvn og mosjon.
• Ta medisinene dine nøyaktig som foreskrevet.
• Sette og oppnå mål innen skole, arbeid eller fritidsaktiviteter

Søk profesjonell hjelp for å overvinne schizotyp personlighetsforstyrrelse

Føler du deg rar, forvirret eller frakoblet? Hos sysinn.net/spesialistipsykiatrinoNew/ forstår våre eksperter disse utfordringene. Hvis du eller noen du kjenner føler deg rar eller forvirret, få hjelp. Vi kan hjelpe! Besøk vår nettside, spesialistipsykiatri.no, eller ring oss.

Ta det første skrittet til å føle deg bedre og mer tilkoblet

Viktige punkter

• Multippel personlighetsforstyrrelse er når noen har to eller flere forskjellige personligheter.
• Det finnes to typer multippel personlighetsforstyrrelse: besittelse og ikke-besittelse.
• Personer med multippel personlighetsforstyrrelse kan ha forskjellige personligheter, glemme ting og ha problemer med hverdagen.
• Multippel personlighetsforstyrrelse kan skje på grunn av skumle ting som skjedde da noen var barn, som å bli såret eller ikke tatt vare på.
• Psykiatere og psykologer snakker med folk og tar tester for å finne ut om de har psykiatere.
• Det finnes spesielle behandlinger og medisiner for å hjelpe mennesker med flere personlighetsforstyrrelser til å føle seg bedre.
• Personer med multippel personlighetsforstyrrelse valgte ikke å føle det slik, så det er viktig å være snill mot dem.

Dissosiativ identitets forstyrrelse, som tidligere ble kalt multippel personlighetsforstyrrelse eller delt personlighetsforstyrrelse, er en psykisk helsetilstand der en person har to eller flere forskjellige identiteter.

Disse forskjellige menneskene kalles alter. Hvert alter kan handle, tenke og føle annerledes.

De kan til og med ha forskjellige navn eller alder.

Det er som å ha forskjellige venner som bytter på å ha ansvaret. Noen ganger kan en person med multippel personlighetsforstyrrelse ikke huske ting som skjedde, selv om de var der.

Det kan være vanskelig å leve med multippel personlighetsforstyrrelse, men det finnes måter å få hjelp og føle seg bedre på.

Hva er typene multippel personlighetsforstyrrelse?

Det er to hovedmåter multippel personlighetsforstyrrelse kan skje.

• En måte kalles besittelse. Det er som om noen andre tar over kroppen din. Du kan snakke eller handle annerledes, og det føles som om du ikke har kontroll.
• En annen måte kalles ikke-besittelse. Du kan føle at du ser deg selv i en film, og du føler ikke at du er ansvarlig for hva du sier eller gjør.

Det er viktig å vite at noen mennesker tror på ånder eller andre krefter, men det er forskjellig fra multippel personlighetsforstyrrelse.

Hva er symptomene på multippel personlighetsforstyrrelse?

Personer med multippel personlighetsforstyrrelse kan ha to eller flere forskjellige jeg.

Hvert selv kan handle, tenke og føle annerledes.

• De kan glemme ting som skjer, til og med viktige ting.
• Det kan være vanskelig for dem å gjøre ting som å gå på skole eller jobb på grunn av deres forskjellige jeg.
• Noen ganger føler personer med multippel personlighetsforstyrrelse seg virkelig bekymret, triste eller sinte.
•  De kan skade seg selv eller bruke narkotika og alkohol for å føle seg bedre.

Det er viktig å huske at disse tingene ikke alltid er der, men de kan skje.

Sammenslutning av multippel personlighetsforstyrrelse med andre personlighetsforstyrrelser

Det er mulig for en person med multippel personlighetsforstyrrelse å ha andre personlighetsforstyrrelser også. Dette fenomenet er kjent som komorbiditet, hvor to eller flere lidelser eksisterer samtidig hos samme individ.

Borderline personlighetsforstyrrelse

• Borderline personlighetsforstyrrelse er en av de hyppigst forekommende personlighetsforstyrrelser med multippel personlighetsforstyrrelse. Begge lidelsene involverer identitetsforstyrrelser, emosjonell ustabilitet og en historie med traumer, spesielt i barndommen.
• Personer med både multippel personlighetsforstyrrelse og borderline personlighetsforstyrrelse kan oppleve intense, ustabile forhold og alvorlige humørsvingninger.

Unngående personlighetsforstyrrelse

• Personer med multippel personlighetsforstyrrelse kan også oppfylle kriteriene for unngående personlighetsforstyrrelse, som innebærer ekstrem følsomhet for kritikk, sosial hemning og følelser av utilstrekkelighet.
• De dissosiative symptomene ved multippel personlighetsforstyrrelse kan være en måte å unngå smertefulle sosiale interaksjoner eller følelser på, som stemmer overens med unngåelsen man ser i Avoidant Personality Disorder.

Antisosial personlighetsforstyrrelse

• Selv om det er mindre vanlig, kan enkelte personer med multippel personlighetsforstyrrelse ha trekk ved antisosial personlighetsforstyrrelse, spesielt hvis en av deres identiteter viser antisosial atferd.
• Dette kan komplisere behandlingen og skape utfordringer i å håndtere de ulike identitetene.

Obsessiv kompulsiv personlighetsforstyrrelse

• Personer med multippel personlighetsforstyrrelse kan utvikle rigid, perfeksjonistisk atferd som en mestringsmekanisme, noe som fører til en diagnose av obsessiv kompulsiv personlighetsforstyrrelse
• Dette kan være spesielt sant for identiteter som er fokusert på å opprettholde kontroll eller orden som en måte å håndtere angst på.

Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

• I noen tilfeller kan en eller flere identiteter hos en person med multippel personlighetsforstyrrelse vise narsissistiske trekk, som grandiositet, behov for beundring og mangel på empati.
• Dette kan overlappe med narsissistisk personlighetsforstyrrelse, spesielt hvis disse trekkene er gjennomgripende på tvers av ulike identiteter.

Hvorfor oppstår komorbiditet?

• Multippel personlighetsforstyrrelse utvikler seg ofte som respons på alvorlige, kroniske traumer, spesielt i tidlig barndom.
• Dette traumet kan også føre til utvikling av andre personlighetsforstyrrelser ettersom individet prøver å takle overveldende følelser og opplevelser.
• Tilstedeværelsen av flere identiteter i multippel personlighetsforstyrrelse kan føre til atferd og tankemønstre som stemmer overens med andre personlighetsforstyrrelser, spesielt hvis ulike identiteter viser distinkte maladaptive trekk.
• Multippel personlighetsforstyrrelse og andre personlighetsforstyrrelser deler ofte vanlige symptomer, som emosjonell dysregulering, ustabile forhold og vanskeligheter med selvoppfatning, noe som gjør komorbiditet mer sannsynlig.

Hvordan føles en person med multippel personlighetsforstyrrelse?

Hvis du har multippel personlighetsforstyrrelse, kan det føles som om du ikke er deg.

• Du kan føle deg forvirret over hva som skjer med deg og hvorfor.
• Noen ganger føles det som om du ser på deg selv fra utsiden.
• Du glemmer kanskje ting og forstår ikke hvorfor folk forteller deg om ting du ikke husker.
• Det kan være skummelt og opprørende å ikke føle seg i kontroll.

Hvis du har det slik, er det viktig å snakke med en voksen du stoler på, som en forelder eller en lege.

Hva er risikofaktorene for multippel personlighetsforstyrrelse?

Du kan være mer sannsynlig å få multippel personlighetsforstyrrelse hvis du har vært gjennom:

• Fysisk eller seksuelt misbruk.
• Forsømmelse, noe som betyr at du ikke fikk den omsorgen du trengte.
• Mange medisinske prosedyrer da du var barn.
• Erfaringer med krig eller terrorisme.

Komplikasjoner

• Personer med multippel personlighetsforstyrrelse kan også føle seg triste eller bekymret.
• De kan ha vonde drømmer eller problemer med å sove.
• Noen ganger kan kroppen føles rar, som å føle seg svimmel eller ha risting.
• De spiser kanskje for mye eller for lite.
• De kan ha problemer med drikking eller narkotika.
• Det kan være vanskelig for dem å få venner eller beholde en jobb.
• De kan skade seg selv eller tenke på å skade seg selv.

Hvordan diagnostiseres multippel personlighetsforstyrrelse?

• En spesiallege kalt en psykolog eller psykiater kan finne ut om du har multippel personlighetsforstyrrelse. De vil snakke med deg om hva som skjer med deg og stille deg spørsmål om livet ditt.
• Legen kan også snakke med venner eller familie for å lære mer om deg. Noen ganger merker folk som kjenner deg godt at noe er annerledes før du gjør det.
• Det er ingen spesiell test for å finne ut om du har multippel personlighetsforstyrrelse. Legen vil sjekke kroppen din for å sikre at du ikke har andre problemer som kan være årsaken til hvordan du føler deg.

De vil se på symptomene dine og sammenligne dem med retningslinjene i en bok kalt American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual, 5. utgave.

Leverandøren din kan også bruke forskjellige spørreskjemaer for å forstå hvordan du føler og oppfører deg. Disse inkluderer:

• Dissociative Experience Scale: 28 spørsmål om dine daglige opplevelser.
• Dissosiasjonsspørreskjema: 63 spørsmål for å sjekke hvor alvorlig identitetsdissosiasjonen din er.
• Vanskeligheter i følelsesreguleringsskala: 36 spørsmål om hvordan du håndterer følelsene og følelsene dine.

Leverandøren din vil også stille spørsmål for å se om du er i fare for selvmord, da dette er vanlig blant personer med multippel personlighetsforstyrrelse.

Kan noen ha multippel personlighetsforstyrrelse uten å vite det?

Det er riktig. Mange mennesker med multippel personlighetsforstyrrelse innser ikke at de har forskjellige personligheter. Det kan være veldig forvirrende. Når en personlighet har kontroll, husker de kanskje ikke hva som skjedde da en annen personlighet hadde ansvaret. Dette kalles hukommelsestap.

Hvordan behandles multippel personlighetsforstyrrelse?

Behandlingen inkluderer:

• Medisiner som hjelper mot symptomer som depresjon og angst.
• Snakke med en terapeut (ved hjelp av metoder som kognitiv atferdsterapi eller dialektisk atferdsterapi).

Det første trinnet i behandlingen er å sørge for at du er trygg. En helsepersonell som er opplært i psykisk helse kan hjelpe deg med å finne riktig behandling. Behandlingen vil utformes for å møte dine spesifikke behov.

Terapi for multippel personlighetsforstyrrelse

Terapi for multippel personlighetsforstyrrelse hjelper mennesker ved å:

• Å finne ut hvilke dårlige ting som har skjedd tidligere.
• Lære å håndtere plutselige endringer i hvordan de handler.
• Å bringe alle de forskjellige personlighetene sammen til en.

Å snakke med en terapeut kan virkelig hjelpe, enten alene, med andre mennesker som har multippel personlighetsforstyrrelse, eller med familien din.

Det vil ikke være lett å snakke om vanskelige ting, og du kan føle deg redd eller opprørt. Men husk, du er ikke alene.

Terapeuten din og menneskene som bryr seg om deg vil være der for å støtte deg.

Kan hypnose hjelpe med multippel personlighetsforstyrrelse?

Noen leger kan bruke spesielle tenkeøvelser for å hjelpe personer med multippel personlighetsforstyrrelse. Dette kalles hypno terapi. Det er som en guidet dagdrøm som kan hjelpe folk å huske ting de har glemt.

Kan multippel personlighetsforstyrrelse forebygges?

• Det er ingen måte å stoppe multippel personlighetsforstyrrelse fra å skje. Men det er viktig å se etter tegn tidlig, spesielt hos barn.
• Hvis noen har blitt såret eller redd, er det greit å få hjelp med en gang. Dette kan hjelpe dem til å føle seg bedre og kan stoppe multippel personlighetsforstyrrelse fra å bli verre.
• Det er også viktig å ta vare på seg selv. Prøv å holde deg rolig og avslappet, og unngå ting som å drikke for mye eller ta narkotika.
• Dette kan hjelpe deg til å føle deg bedre og kan bidra til å stoppe de forskjellige personlighetene fra å ta over.

Start reisen til helbredelse med Spesialist i Psykiatri

Sliter du eller en du er glad i med multippel personlighetsforstyrrelse? Hos Spesialist i Psykiatri forstår vi utfordringene som følger med denne tilstanden. Vårt team av erfarne spesialister er dedikert til å gi medfølende og personlig omsorg for å hjelpe deg med å håndtere symptomene dine effektivt.

Ta det første skrittet mot bedre livskvalitet. Kontakt oss i dag gjennom vår nettside spesialistipsykiatri.no for å avtale en konsultasjon og lære mer om våre behandlingstilbud.

Sammen kan vi jobbe mot en lysere og mer stabil fremtid. Ta kontakt nå og start reisen til healing med Spesialist i Psykiatri.

Viktige punkter

• Unngående personlighetsforstyrrelse innebærer ekstrem sjenerthet, følelser av utilstrekkelighet osv.
• Symptomer inkluderer et sterkt ønske om å bli likt, angst i sosiale situasjoner, unngåelse av sosiale interaksjoner, lav selvfølelse, og følsomhet for kritikk.
• Diagnosen krever evaluering ved bruk av DSM-5 kriterier, inkludert et konsekvent mønster av unngåelse og følsomhet for avvisning.
• Utløsere kan inkludere emosjonell misbruk, kritikk, mangel på hengivenhet, og avvisning fra jevnaldrende.
• Psykoterapi inkluderer psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi, og medisinering.
• Selv-hjelpstips inkluderer å utdanne seg om lidelsen, utvikle selvmedfølelse, utfordre negativ selvsnakk osv.
• spesialistipsykiatri.no tilbyr spesialisert hjelp for å forbedre sosiale ferdigheter og bygge forbindelser.

Unngående personlighetsforstyrrelse er en tilstand der folk er veldig sjenerte, føler at de ikke er gode nok, og er redde for å bli avvist. Denne frykten gjør det vanskelig for dem å gjøre det bra på jobb og ha gode relasjoner. De føler ofte stor smerte ved kritikk og prøver å unngå situasjoner der de kan bli dømt. Denne lidelsen er en del av en gruppe tilstander kalt Cluster C personlighetsforstyrrelser, som er relatert til å være engstelig og redd. Det er ofte knyttet til andre problemer som sosial angst. Rundt 2.5 % av folk har unngående personlighetsforstyrrelse, og det påvirker både menn og kvinner likt.

Hva er Unngående Personlighetsforstyrrelse?

Unngående personlighetsforstyrrelse er et psykisk helseproblem der folk ofte føler at de ikke er gode nok og er veldig følsomme for kritikk. De ønsker å samhandle med andre, men unngår vanligvis sosiale situasjoner fordi de er veldig redde for å bli avvist.

Hvor Vanlig er Unngående Personlighetsforstyrrelse?

Unngående personlighetsforstyrrelse er en vanlig tilstand, som påvirker mellom 1.2 % og 9.3 % av folk i vestlige land. I Norge er frekvensen høyere, med omtrent 40 % av folk som viser tegn på denne lidelsen.

Hvem Påvirker Unngående Personlighetsforstyrrelse?

Unngående personlighetsforstyrrelse begynner vanligvis i slutten av tenårene eller tidlig i 20 årene. Det er mer vanlig hos folk som også har andre psykiske helseproblemer som:

• Klinisk depresjon (stor depresjon lidelse)
• Vedvarende depressiv lidelse
• Sosial angstlidelse
• Tvangslidelse
• Panikklidelse
• Anoreksi
• Hetetildeling lidelse

Symptomer på Unngående Personlighetsforstyrrelse

Her er noen vanlige symptomer på unngående personlighetsforstyrrelse:

• Et sterkt ønske om å bli likt av andre
• Opplever mangel på glede i aktiviteter som en gang brakte glede
• Bekymring for å si eller gjøre det gale
• Følelsen av angst i sosiale situasjoner
• Unngåelse av konflikter og forsøker å tilfredsstille alle
• Unngåelse av arbeidsinteraksjoner eller avslag på forfremmelser
• Unngåelse av nære relasjoner og deling av personlige følelser
• Vanskeligheter med å ta beslutninger
• Unngåelse av situasjoner på grunn av frykt for avvisning
• Holder seg unna sosiale arrangementer
• Være lett påvirket av kritikk eller misbilligelse
• Føler seg ekstremt selvbevisst
• Ikke starte sosiale interaksjoner
• Virke redd og anspent
• Føler seg utilstrekkelig
• Være overdrevent følsom for negativ tilbakemelding
• Mangel på selvsikkerhet
• Ikke stole på andre
• Ha lav selvfølelse
• Feiltolke nøytrale situasjoner som negative
• Ikke ha nære venner eller et sosialt nettverk
• Isolere seg
• Motvilje mot å ta risiko eller utforske nye erfaringer
• Se seg selv som sosialt klønete eller underlegen
• Konstant se etter tegn på avvisning eller misbilligelse

Diagnostisering av Unngående Personlighetsforstyrrelse

Unngående personlighetsforstyrrelse kan kun diagnostiseres av en kvalifisert psykisk helsepersonell ved bruk av kriteriene i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5).

Selv om din fastlege kan være et godt utgangspunkt, vil de sannsynligvis henvise deg til en psykolog, psykiater eller annen psykisk helseekspert for en riktig diagnose.

Ifølge DSM-5, for å bli diagnostisert med unngående personlighetsforstyrrelse, må en person vise et konsekvent mønster av unngåelse av sosial kontakt, være ekstremt følsom for avvisning og kritikk, og føle seg utilstrekkelig. De må oppfylle minst fire av disse kriteriene:

• Unngåelse av arbeidsaktiviteter som involverer mye sosial kontakt på grunn av frykt for kritikk eller avvisning
• Å ikke være villig til å komme nær andre med mindre du er sikker på at de vil like deg
• Å holde igjen i nære relasjoner på grunn av frykt for å bli hånet eller flau
• Bekymring for kritikk eller avvisning i sosiale situasjoner
• Følelse av å være hemmet i nye sosiale situasjoner på grunn av følelser av utilstrekkelighet
• Føle seg sosialt klønete, lite attraktiv, eller underlegen andre
• Å nøle med å ta risiko eller prøve nye ting på grunn av frykt for pinligheter

Hva er Forskjellen Mellom Unngående Personlighetsforstyrrelse og Sosial Angst?

Unngående personlighetsforstyrrelse og sosial angstlidelse kan virke like, men de er forskjellige tilstander:

• Sosial angstlidelse innebærer en sterk og vedvarende frykt for å bli dømt eller overvåket av andre, noe som får folk til å unngå sosiale situasjoner på grunn av deres angst.
• Personer med unngående personlighetsforstyrrelse unngår også sosiale situasjoner, men deres hovedproblem er lav selvfølelse snarere enn angst. Selv om angst er en viktig del av sosial angstlidelse, er det ikke alltid til stede ved unngående personlighetsforstyrrelse.
• Forskere trodde tidligere at unngående personlighetsforstyrrelse bare var en alvorlig form for sosial angstlidelse. Imidlertid viser studier at omtrent to tredjedeler av personer med unngående personlighetsforstyrrelse ikke oppfyller kriteriene for sosial angstlidelse ifølge DSM-5.
• Det er mulig å ha både unngående personlighetsforstyrrelse og sosial angstlidelse. Når noen har begge, har symptomene deres en tendens til å være mer alvorlige enn hvis de bare hadde en av tilstandene.

Hva Utløser Unngående Personlighetsforstyrrelse?

Årsakene til unngående personlighetsforstyrrelse antas å involvere en blanding av genetiske, miljømessige, sosiale, og psykologiske faktorer. Noen ting som kan bidra til utviklingen av denne tilstanden inkluderer:

• Emosjonelt misbruk
• Kritikk
• Å bli hånet
• Mangel på hengivenhet eller omsorg fra en forelder eller omsorgsperson i barndommen
• Avvisning fra jevnaldrende

Personer med denne lidelsen begynner ofte som veldig sjenerte barn og vokser ikke ut av denne sjenertheten når de blir eldre. Barn som er naturlig mer reserverte kan ha flere negative sosiale erfaringer, noe som kan føre til tankemønstre som øker risikoen for å utvikle unngående personlighetsforstyrrelse.

Hvor Alvorlig er Unngående Personlighetsforstyrrelse?

• Dessverre, hvis personer med unngående personlighetsforstyrrelse ikke får behandling, er utsiktene deres ofte ikke veldig gode.
• De ender vanligvisopp med å isolere seg selv og stole på unngåelse som sin hovedmåte å håndtere på.
• Disse individene kan ha veldig få relasjoner og bli svært isolerte, noe som kan føre til problemer med arbeid og skole.
• De unngår ofte jobber eller skoler med mye sosial interaksjon. I tillegg kan de være i høyere risiko for problemer som alkohol- og rusmisbruk.

Hvordan Behandles Unngående Personlighetsforstyrrelse?

Psykoterapi er den mest effektive behandlingen for unngående personlighetsforstyrrelse. En terapeut kan bruke metoder som psykodynamisk terapi eller kognitiv atferdsterapi. De viktigste målene med terapi er å hjelpe deg å forstå dine skjulte overbevisninger om deg selv og hvordan du tror andre ser deg. Det har også som mål å forbedre din evne til å interagere sosialt og prestere bedre på jobb.

Psykodynamisk Terapi

Psykodynamisk terapi er en type samtaleterapi som hjelper deg med å bli bevisst på dine ubevisste tanker. Den kan vise deg hvordan tidligere erfaringer påvirker din nåværende oppførsel. Ved å undersøke og løse tidligere emosjonell smerte og konflikter, kan du utvikle et sunnere syn på deg selv og hvordan andre ser deg. Psykodynamisk terapi gir ofte varige resultater, med fordeler som fortsetter selv etter at behandlingen er over.

Kognitiv Atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er en annen type samtaleterapi. I CBT hjelper en terapeut deg med å identifisere og endre usunne overbevisninger og tankemønstre. Terapeuten din vil veilede deg i å undersøke og teste tankene dine for å se om de er nøyaktige. De vil også hjelpe deg med å utvikle sunnere, mer positive måter å tenke på.

Medisinering

eksempel kan antidepressiva forbedre humøret, redusere følelser av ikke å glede seg over aktiviteter, redusere angst, og noen ganger minske følsomheten for avvisning.

Selvhjelps tips for Unngående Personlighetsforstyrrelse

Å håndtere unngående personlighetsforstyrrelse kan være vanskelig, men selv hjelpsstrategier kan hjelpe enkeltpersoner med å håndtere symptomene sine og forbedre livskvaliteten. Her er noen tips:

Utdann deg Selv

• Lær om symptomene og årsakene til unngående personlighetsforstyrrelse for å forstå dine egne erfaringer bedre.
• Identifiser situasjoner eller interaksjoner som utløser angst eller unngåelsesadferd.

Utvikle Selvmedfølelse

• Vær så vennlig og forståelsesfull mot deg selv.
• Gjenkjenne og omformulere negativ selvsnakk eller overbevisninger om deg selv.

Gradvis Eksponering

• Utsett deg gradvis for sosiale situasjoner eller interaksjoner som du finner ubehagelige.
• Begynn med små, oppnåelige mål og utfordre deg selv etter hvert som du blir mer selvsikker.

Forbedre Sosiale Ferdigheter

• Øv på sosiale interaksjoner gjennom rollespill med en betrodd venn eller terapeut.
• Fokuser på å utvikle aktiv lytting, selvsikkerhet og empati.

Bygg et Støttenettverk

• Knytt kontakt med venner, familie eller støttegrupper som forstår og aksepterer deg.
• Hold deg unna relasjoner som forsterker negative selvoppfatninger.

Øv på Mindfulness og Avslapningsteknikker

• Øv på å være til stede og bevisst på tankene og følelsene dine uten å dømme.
• Engasjer deg i dyp pusting, progressiv muskelavslapning, eller yoga for å redusere angst.

Fokuser på Styrker og Interesser

• Anerkjenn dine unike styrker og ferdigheter, og fokuser på å utvikle dem.
• Delta i aktiviteter eller hobbyer som du liker og som gir en følelse av prestasjon.

Sett Sunne Grenser

• Gjenkjenn og respekter dine grenser i sosiale situasjoner.
• Arbeid med å kommunisere dine behov og grenser tydelig og respektfullt.

Reflekter over Fremgang

• Spor fremgangen din, utfordringer, og prestasjoner over tid.
• Feire selv små seire på din reise.

Styrk Dine Sosiale Forbindelser

Å forbedre sosiale interaksjoner kan være spesielt fordelaktig for de som håndterer unngående personlighetsforstyrrelse. På spesialistipsykiatri.no tilbyr vi spesialiserte tjenester for å hjelpe deg med å overvinne følelser av utilstrekkelighet og bygge meningsfulle forbindelser. Våre erfarne fagfolk gir personlige strategier for å forbedre dine kommunikasjonsevner og utvikle dypere relasjoner. Ta det første skrittet mot et mer tilfredsstillende sosialt liv ved å kontakte vårt team i dag. Besøk spesialistipsykiatri.no for å lære mer om våre tjenester og avtale en konsultasjon.

Viktige punkter

• Philophobia er en overdreven eller irrasjonell frykt for å bli forelsket eller være i et romantisk forhold.
• Unngå nære relasjoner, frykte følelsesmessig smerte, tillitsproblemer og angst når de står overfor romantiske følelser.
• Tidligere erfaringer med hjertesorg eller traumer, frykt for å miste kontrollen eller samfunnspress er hovedårsakene.
• Å endre negative tanker om frykt for kjærlighet og forhold kan hjelpe deg å se ting i et nytt lys.
• Å akseptere at ingen er perfekte og at vekst er en prosess kan hjelpe deg med å få sunnere og mer realistiske forhold.
• Å overvinne frykten for kjærlighet tar tid, men selvbevissthet og vilje kan hjelpe deg med å møte frykten din.
• Snakk med en psykolog eller psykiater for å hjelpe deg å forstå og overvinne frykten for forpliktelse.

Kjærlighet skal være en lykkelig følelse, men for noen mennesker kan det være skummelt. De kan unngå forhold eller føle seg engstelige når noen kommer nær. Dette kalles filofobi. Det er en frykt for å bli forelsket eller være i et romantisk forhold. Det kan skje på grunn av tidligere erfaringer, kulturelle forventninger eller personlige bekymringer. Filofobi kan gjøre det vanskelig for folk å få kontakt med andre og føle seg lykkelige. La oss lære mer om hva som forårsaker det, hvordan det påvirker mennesker og hvordan vi kan overvinne det.

Philophobia: Redd for kjærlighet?

Filofobi er også kjent som frykten for kjærlighet. Det er en angstlidelse hvor en person opplever en sterk frykt for kjærlighet eller romantiske forhold. Personer med filofobi kan:

• Unngå nære relasjoner
• Frykt får hjerte
• Føl deg engstelig
• Har problemer med å stole på andre
• Sliter med å komme nær

9 Symptomer på filofobi

Her er 9 symptomer på filofobi:

• Unngå intimt forhold
• Frykt for følelsesmessig skade
• Vanskeligheter med å stole på andre
• Angst i romantiske situasjoner
• Frykt for tap av kontroll
• Følelsesmessig nummenhet
• Frykt for forpliktelse 
• Rask hjerterytme, svette og skjelving
• Rasjonalisere eller fornekte sine følelser

Husk at alle viser disse tegnene forskjellig. Åpen kommunikasjon kan hjelpe deg å forstå partnerens følelser og frykt.

Situasjoner som kan utløse filofobi

Her er noen situasjoner som kan utløse filofobi, for eksempel:

• Å bli spurt på en date kan få deg til å føle deg nervøs og redd.
• Å møte noen som viser interesse kan føre til følelser av ubehag og frykt for å komme nær.
• Å bli vist hengivenhet eller motta komplimenter kan få en til å føle seg ukomfortabel eller engstelig.
• Å være i et romantisk miljø som en middag med levende lys eller pararrangement kan utløse angst.
• Å bli berørt eller intim med noen kan være en stor utløser for filofobi.
• Å diskutere forpliktelse eller merkelapper (som kjæreste) kan fremkalle frykt.
• Å møte en partners familie eller venner kan føles som et stort skritt og utløse frykt.
• Å få gjennomtenkte gaver kan få deg til å føle deg fanget eller forpliktet.
• Diskusjon om langsiktig engasjement kan utløse frykt for tap av kontroll eller uavhengighet.

Vanlige følelser som oppleves av de med filofobi

Her er noen vanlige følelser som oppleves av de med filofobi, inkluderer:

Nervøsitet

Føler deg bekymret eller urolig når du er rundt noen du liker.

Frykt

Å være redd for å bli såret eller føle seg fanget i et forhold.

Pågripende

Føler seg nølende eller ukomfortabel når du kommer nær noen

Panikk

Opplever panikk eller føler seg overveldet når du står overfor romantiske når du står overfor romantiske situasjoner.

Mistillit

Har problemer med å stole på andre på grunn av frykt for å bli skadet.

Sikkerhetsproblem

Føler seg utsatt eller sårbar når du deler følelser eller kommer nær noen.

Rastløshet

Føler seg rastløs eller opphisset når du er i et forhold eller konfrontert med romantiske følelser.

Selvtillit

Å stille spørsmål ved ens verdighet eller evne til å danne et sunt forhold.

Emosjonell blokkering

Sliter med å uttrykke eller føle følelser på grunn av frykt for å bli såret.

Faktorer som fører til filofobi

Her er faktorene som fører til filofobi, inkludert:

• Opplever følelsesmessig eller fysisk overgrep i tidligere forhold.
• Går gjennom et smertefullt samlivsbrudd eller opplever avvisning.
• Å ha trøblete eller dysfunksjonelle forhold til foreldre eller omsorgspersoner
• Føler seg presset av samfunnsmessige eller kulturelle forventninger rundt forhold.
• Å bekymre seg for å miste uavhengighet eller autonomi i et forhold.
• Å ha et negativt selvbilde eller lavt egenverd.
• Føler seg ukomfortabel med å åpne eller vise følelser.
• Opplever usikre tilknytningsstiler i barndommen.
• Observere fryktelig eller unnvikende atferd hos rollemodeller eller familiemedlemmer.
• Å bli utsatt for negative skildringer av kjærlighet eller relasjoner i media.
• Å ha negative oppfatninger om kjærlighet eller forhold.

Diagnostisk prosedyre for filofobi

Den diagnostiske prosedyren for filofobi (frykt for å bli forelsket) innebærer:

Klinisk intervju

Psykologer eller psykiatere vil gjennomføre et grundig intervju for å forstå en persons følelser, tanker og atferd knyttet til filofobi.

Psykologiske vurderinger

Standardiserte spørreskjemaer og vurderingsskalaer ble brukt for å vurdere nivået av frykt, angst og unngåelsesatferd relatert til kjærlighet.

I Norge brukes vanligvis en relasjonsvurderingsskala og et fryktspørreskjema for å vurdere filofobi.

Diagnostiske kriterier

Filofobi er ikke offisielt diagnostisert av DSM-5TR eller ICD-10. Men for å diagnostisere filofobi, ser psykologer eller psykiatere vanligvis etter disse tegnene:

• Vedvarende frykt for kjærlighet i minst seks måneder
• Intens frykt eller angst når du opplever kjærlighet
• Fobisymptomer starter når du føler kjærlighet
• Frykt eller angst fører til unngåelse av å motta kjærlighet
• Ekstreme symptomer som forstyrrer nære relasjoner

Personer med filofobi kan trenge å rådfør deg med en psykiater eller psykolog for å overvinne frykt for kjærlighet.

Fysisk undersøkelse

En fysisk undersøkelse lar psykiateren vurdere generelle helsetilstander som kan bidra til symptomer. Slik som gastrointestinale problemer (irritabelt tarm-syndrom)

Familie- og relasjonshistorie

Psykiateren vil spørre om det er en familiehistorie med depresjon, angst, tvangslidelser eller andre psykiske helsetilstander, da miljøfaktorer kan ha sterk innvirkning på lidelsen.

Atferdsmessig observasjon

Psykiatere eller psykologer vil observere individers oppførsel og reaksjoner i situasjoner knyttet til kjærlighet.

Tilbakemelding fra familien

Med ditt samtykke kan psykiateren av og til kommunisere med familiemedlemmer eller pålitelige venner for å få en bedre forståelse av symptomene og atferdsmønstrene dine.

Behandlingsprosedyre for filofobi

Her er en behandlingsprosedyre for filofobi, inkludert medisiner og psykoterapier.

Medisiner for å håndtere filofobi

• Antidepressiva
• Stemningsstabilisatorer
• Andre medisiner

Psykoterapi

Her er psykoterapiene som psykiatere eller psykologer bruker for å behandle frykt for kjærlighet:

Kognitiv atferdsterapi

For å hjelpe enkeltpersoner med å endre sine negative tanker og atferd knyttet til frykt for kjærlighet, for eksempel:

• Identifiser og utfordre negative tanker
• Lær nye mestringsferdigheter
• Øv på ny atferd

Eksponeringsterapi

For å hjelpe enkeltpersoner gradvis å møte frykten sin og bli komfortable i situasjoner som utløser frykt for kjærlighet, for eksempel:

• Møt gradvis situasjoner og tanker som utløser filofobi.
• Lær å tolerere og håndtere ubehagelige følelser, og reduser unngåelsesatferd.
• Lær å se engasjement som en positiv opplevelse.

Husk at terapi er en personlig prosess; Psykologer eller psykiatere skreddersyr disse tilnærmingene i henhold til dine spesifikke behov og situasjoner.

5 mestringsstrategier for å håndtere angst og stress på grunn av filofobi

Her er 5 mestringsstrategier for å håndtere angst og stress på grunn av filofobi, for eksempel:

Pust dypt

Senk pusten for å roe ned sinnet og kroppen.

• Pust sakte inn gjennom nesen
• Hold pusten i noen sekunder
• Pust sakte ut gjennom munnen

Slapp av musklene dine

Slipp spenninger i kroppen din for å føle deg mer avslappet.

• Start med tærne og klem dem i noen sekunder
• Gi slipp på spenningen og beveg deg oppover i kroppen, slapp av hver muskelgruppe
• Avslutt med hodet og nakken, og føl deg rolig

Fokus på nåtid

Konsentrer deg om det nåværende øyeblikket for å gi slipp på bekymringer.

• Finn et stille sted å sitte og fokusere
• Vær oppmerksom på pusten din eller en enkel setning.
• Hold deg til stede i 10-15 minutter, og føl deg roligere.

Kom i gang

Tren for å frigjøre lykkekjemikalier i hjernen din.

• Gjør en fysisk aktivitet du liker, som å gå eller yoga
• Sikt på 30 minutter eller mer
• Fokuser på kroppen din, gi slipp på engstelige tanker.

Skriv det ut

Skriv ned tankene dine for å bearbeide og gi dem fri.

• Skriv fritt uten å bekymre deg for grammatikk eller stavemåte
• Reflekter over dine erfaringer og identifiser mønstre
• Bruk skriving for å få perspektiv og føle deg bedre

8 tips for å overvinne frykten for å bli forelsket

Hold deg bedre

• Reflekter over tidligere erfaringer, relasjoner og følelser for å forstå hva som utløser din filofobi.
• Skriv ned dine tanker, følelser og atferd for å gjenkjenne mønstre og få innsikt.
• Planlegg en vanlig tid for selvrefleksjon, meditasjon eller terapi for å forstå deg selv bedre.

Forandre tankegangen din

• Bli oppmerksom på negativt selvsnakk, katastrofal tenkning og antagelser som gir næring til filofobien din.
• Spør deg selv om disse tankene er basert på virkeligheten, og erstatt dem med positive, realistiske.
• Gjenta daglige bekreftelser som fremmer egenverd, tillit og forpliktelser.

Kom nærmere partneren din

• Fokuser på å forstå partnerens behov, ønsker og følelser.
• Åpne om dine messer, ønsker og følelser for å bygge tillit og intimitet.
• Gjør ting som bringer dere nærmere, som felles hobbyer, matlaging eller reiser.

Gi slipp på kontrollen

• Gjenkjenn områder der du prøver å kontrollere partneren din, forholdet eller resultatet ditt.
• Gi slipp på behovet for å kontrollere og stole på partneren din, forholdet og prosessen.
• Konsentrer deg om det nåværende øyeblikket i stedet for å bekymre deg for fremtiden eller fortiden.

Øv på egenomsorg

• Fysisk aktivitet reduserer stress og angst. 
• Gi kroppen din næring med næringsrik mat for optimal mental helse.
• Sikt på 7-8 timers søvn for å regulere følelser og redusere stress.

Søk støtte

• Arbeid med en psykiater for å løse underliggende problemer og utvikle mestringsstrategier.
• Ta kontakt med andre som står overfor lignende utfordringer for veiledning og oppmuntring.
• Del dine kamper med pålitelige kjære for støtte og forståelse.

Fokuser på nåtiden

• Delta i mindfulness-meditasjon, dyp pusting eller yoga for å holde deg til stede.
• Fokuser på det nåværende øyeblikket uten å bekymre deg for fremtiden eller fortiden.
• Reflekter over de gode tingene i forholdet ditt og livet ditt.

Ta ansvar

• Anerkjenn og aksepter din filofobi og dens innvirkning.
• Erkjenne atferden din og konsekvensene av den.
• Be om unnskyldning og gjør opp for deg hvis filofobien din har såret partneren din eller andre.

5 måter å hjelpe kjære med å slite med filofobi

Her er 5 måter å hjelpe kjære på som sliter med filofobi, for eksempel:

Vær et trygt sted

Hjelp din kjære til å føle seg komfortabel med å åpne. Vær en god lytter og behold deres tillit.

• Lytt nøye og vis at du bryr deg
• Hold på hemmelighetene deres og vær diskret
• Vis fysisk komfort som å holde hender (hvis de er komfortable)

Empati uten å fikse

Vis din kjære at du forstår hvordan de har det. Ikke prøv å fikse problemer, bare lytt.

• Lytt til følelsene deres uten å avbryte
• Ikke gi råd med mindre de spør
• Vis at du forstår med ord som «Jeg skjønner»

Hei på dem

Ros din kjære for små seire. Hjelp dem å føle seg bra med hensyn til fremgang.

• Legg merke til å feire små prestasjoner
• Vær spesifikk med rosen din
• Fokuser på innsats, ikke bare resultater

Respekter deres tempo

La din kjære bestemme tempoet for å komme nær. Ikke press dem til å åpne for fort.

• La dem lede samtalen
• Ikke press deg utenfor komfortsonen
• Vær tålmodig og gi dem plass når det trengs

Fremme selvkjærlighet

Støtt din kjære i å elske seg selv. Oppmuntre til egenomsorg og positivitet.

• Oppmuntre til aktiviteter de liker
• Hjelp dem å legge merke til negativt selvsnakk
• Støtt deres reise til selvsnakk

Når skal man søke profesjonell hjelp?

Tenk deg at du har slitt med filofobi i lang tid, føler deg overveldet eller håpløs, har irritabilitet, er engstelig, redd eller føler deg veldig stresset når du tenker på kjærlighet eller langsiktige forhold. I så fall kan det være på tide å få profesjonell hjelp. Psykiatere og psykologer ved spesialistipsykiatri.no kan hjelpe deg. Kontakt oss, og du kan diskutere bekymringene dine i trygge omgivelser.