Viktige punkter
- Det ustanselige kaoset rundt oss kan føre til flere psykiske helseutfordringer.
- Å ta en pause er viktig. Kontinuerlig arbeidspress, omsorg for familie og andre plikter tapper deg ofte.
- Angst, stress og depresjon henger sammen. Tilstedeværelsen av en kan føre til en annen eller forverre symptomene.
- Det ødelegger hverdagen vår i stor grad. Vi står overfor en nedgang i funksjonaliteten vår.
- Hvis symptomene vedvarer og vi ikke tar hensyn til dem eller håndterer dem, kan det føre til kognitiv svikt.
- CBT, IPT og samtaleterapi er noen av de populære evidensbaserte terapiene som fungerer veldig bra for å håndtere disse problemene.
- Å fokusere på egenomsorg for å etablere en sunn rutine er svært viktig for å håndtere psykiske helseutfordringer.
Forstå angst, stress og depresjon
Kaoset i miljøet vårt har vært konstant økende i en stund. Det føles som om verden rundt oss alltid er støy. Noen ganger kan det være overveldende, og vi trenger en pause. Ellers kan man ende opp med psykiske problemer og det skaper problemer på lang sikt.
Angst, stress og depresjon er svært vanlige psykiske problemer. De oppstår ofte som et resultat av konstant press. Psykisk sykdom har flere grunnårsaker. For noen er det genetisk, for andre skyldes det et traume. Men noen ganger kan det å ikke gi deg selv en pause også føre til psykiske lidelser. Når vi fortsetter å bevege oss, for ikke å gå glipp av noe, har vi ofte en tendens til å ignorere symptomene. Vi fortsetter å fortelle oss selv å komme over det, men vi klarer ikke. Fordi psykiske lidelser ikke er en fase, er det en alvorlig bekymring som trenger behandling og omsorg.
Hva er angst?
Angst er en naturlig måte for kroppen vår å signalisere oss på. Det blir et problem når det overmanner oss og blir en lidelse. Det fører til konstant bekymring og noen ganger hjertebank. Du føler deg alltid på kanten. Små ting går deg på nervene. I noen tilfeller har du en tendens til å få panikk selv om situasjonen har liten eller ingen fare.
Når nervøsiteten og skjelvingen vedvarer uten noen spesifikk situasjon, kalles det generalisert angstlidelse. I denne tilstanden er du alltid bekymret. Det fører også til hjertebank og svette.
Hva er stress?
Stress er kroppens reaksjon på økt psykisk eller fysisk press. Stress er ikke alltid dårlig. Sunt stress hjelper deg til å prestere bedre under utfordringer. Men når det vedvarer, blir det en lidelse.
Det utløser kamp-eller-flukt-responsen. Når kroppen din forblir i denne modusen for lenge, begynner den å skape mer psykiske helseutfordringer. Det kan også føre til en nedgang i kognitiv funksjon.
Hva er depresjon?
Depresjon er en psykisk lidelse som fører til håpløshet og svekkelse av interesser. Folk forveksler depresjon med vanlig tristhet. De prøver å ignorere det. Det kan gjøre symptomene på depresjon verre. Tidlig diagnose og intervensjon kan bidra til å håndtere det på en bedre måte. Hvis alvorlighetsgraden øker, kan det også føre til selvmordstanker.
Tegn og symptomer
Psykisk sykdom viser seg i tegn som er emosjonelle, fysiske og atferdsmessige. Endringer i følelsene dine blir synlige i oppførselen din.
Her er de viktigste tegnene du bør se etter:
Tegn og symptomer på angst
I angst opplever du konstant bekymring. Du føler deg nervøs hele tiden. Du blir ekstremt rastløs. Hjertebank vises også. Det kan føre til svette. Du kjenner spenninger i musklene. Du føler skjelving. Det fører til svimmelhet, og du kan føle deg svimmel. Du blir irritabel og frustrert. Det gir også opphav til søvnproblemer.
Tegn og symptomer på stress
Ved kronisk stress føler du deg fastlåst. Du begynner å få vondt i kroppen. Du føler deg trøtt hele tiden. Du blir sliten uten å jobbe eller etter å ha jobbet veldig lite. Din appetitt endres. Du kan oppleve endringer i ansiktshuden. Du føler deg lav på energi. Du føler deg følelsesmessig overveldet. Du møter enten søvnløshet eller sover mye. Du føler deg rastløs selv etter å ha sovet de riktige timene. Tenkningen din blir overskyet. Du føler deg mentalt blokkert. Det kan også føre til sosial isolasjon.
Tegn og symptomer på depresjon
Ved depresjon føler du deg konstant trist og nedstemt. Du opplever håpløshet. Du føler deg tom inni deg. Det kan også føre til nummenhet. Du kan ikke finne interesse selv for ting du føler glede i. Dine spisevaner endres også. Din søvnmønster blir et rot. Du har problemer med å konsentrere deg. Du føler deg ofte sliten. Konstant lav energi gjør ting overveldende. Hvis alvorlighetsgraden av lidelsen øker, dukker det også opp tanker om selvskading eller selvmord.
Årsaker og virkninger
Årsaker til psykiske lidelser varierer fra person til person. Det kan være genetisk eller et resultat av traumer. Det kan skyldes eksterne faktorer som problemer i mellommenneskelige forhold eller andre stressfaktorer. Det er mange faktorer, noen av dem er listet opp nedenfor:
Årsaker og virkninger av angst
Genetiske faktorer eller konstant stress kan føre til angst. Når du ikke kan behandle traumer på en sunn måte, kan det vises i form av angst. Det indikerer også ubalansen i hjernekjemikalier. Noen ganger er det også en del av din personlighet. Når du er for fokusert på perfeksjonisme, kan du utvikle angst. Kostholdsfaktorer er også viktige.
Effekten er at du begynner å utsette mye. Når du er bekymret hele tiden, kan det føre til mye forstyrrelse og ditt personlige og profesjonelle liv. Det kan også skape problemer i mellommenneskelige forhold. Du kan også slite i ditt sosiale liv.
Årsaker og virkninger av stress
Det kan skyldes en uhåndterlig arbeidsbelastning. Relasjonsproblemer og økonomiske problemer kan også føre til kronisk stress. Det kan også oppstå hvis du stresser mye på perfeksjonisme. Uheldige omstendigheter som et tap eller brudd på et forhold kan også forårsake det. Visse miljøfaktorer, som krig eller en pandemi, forårsaker også det.
Effekten er at du føler deg trøtt hele tiden, selv etter god søvn. Du utvikler unnvikende atferd. Du mangler energi. Du begynner å slite i jobben din når tankegangen din blir overskyet.
Årsaker og virkninger av depresjon
Mange underliggende faktorer forårsaker depresjon. Det er en arvelig psykisk lidelse. Det kan også oppstå som et resultat av en traumatisk hendelse i livet. Nevrotisisme er en annen faktor. I hvilken grad noen har et negativt mønster avgjør depresjon. Det kan også være forårsaket av konstant stress og angst. Det kan være et resultat av alvorlig sykdom eller medisinske faktorer. Andre faktorer som mellommenneskelige forhold, konstant økonomisk kamp, eller å leve i en krigssone eller isolasjon under pandemien kan også føre til depresjon.
Effekten er at du blir håpløs om alt. Når interessen din avtar, føler du at livet ikke har noen mening. Det fører til dårlig ytelse på jobben. Du isolerer deg også, noe som forstyrrer ditt personlige liv.
Kobling mellom angst, stress og depresjon
Angst, stress og depresjon er ofte sammenkoblet. De vises også ofte sammen. La oss diskutere hvordan disse lidelsene er knyttet:
Angst og stress
Angst og stress er sammenvevd. De deler hjernekjemi. Langvarig og ubehandlet stress fører også til angst. Akutt og kronisk stress kan også forverre de allerede eksisterende symptomene på angst. På samme måte kan vedvarende symptomer på angst føre til kronisk stress.
Stress og depresjon
Langvarig stress kan også øke risikoen for depressive lidelser. Begge disse lidelsene er assosiert med hverandre. Personer med depresjon er også utsatt for kronisk stress. Symptomer på depressiv lidelse fører til plager i hverdagen. Det blir en kamp å klare daglige gjøremål, som deretter fører til kronisk stress. Tilstedeværelsen av en lidelse kan føre til den andre. De eksisterer også ofte sammen.
Angst og depresjon
Angst og depresjon har også en sterk sammenheng med hverandre. Tilstedeværelsen av konstant angst kan tappe deg og kan føre til depresjon. Det kan også forverre symptomene på depresjon. På samme måte kan depressive lidelser føre til angst også. Når små oppgaver blir en konstant kamp, kan du føle deg bekymret over tid. Å ikke oppfylle arbeidsforventningene og konstant tomhet kan også føre til bekymringsfull og nervøs oppførsel. Uadresserte symptomer kan føre til utvikling av lidelsen.
Angst, stress og depresjon forekommer også samtidig. Det gjør symptomene verre, og mestringen blir enda vanskeligere. Tidlig intervensjon og rettidig behandling hjelper deg å håndtere det bedre.
Behandling og Psykoterapier
Det er gjerne en rekke evidensbaserte terapier som kan hjelpe folk med å overvinne eller håndtere psykiske problemer. Angst, stress og depresjon er alle håndterbare. De mest effektive behandlingene er atferdsintervensjoner og mindfulness-terapier.
Kognitiv atferdsterapi eller CBT
CBT hjelper enkeltpersoner å identifisere irrasjonelle tanker og endre dem for godt. Terapeuten din vil målrette seg mot dine irrasjonelle tankemønstre. Da får du veiledning til å endre tankene og erstatte dem med gode.
Skjematerapi
Skjematerapi er en form for CBT som fokuserer på å jobbe med skjemaene dine. Den retter seg mot de dypt forankrede mønstrene som fører til feiltilpasset atferd. Den fokuserer på å endre skjemaene dine som vanligvis stammer fra barndomserfaringer og læring.
Aksept-og forpliktelsesterapi
Aksept- og forpliktelsesterapi er også en form for CBT. Det endrer ditt negative tankemønster til et mer aksepterende mønster. Den fokuserer på aksept av dine problemer og forpliktelse til endring.
Biblioterapi
Det er også en form for kognitiv atferdsterapi. KBT-basert biblioterapi er en intervensjon som innebærer lesing for terapi. Det fungerer bra for selvmotiverte individer som er villige til å forbedre seg selv. Det har helbredende effekter og beroliger hjernen vår.
Mindfulness-basert terapi
Mindfulness-basert terapi bruker meditasjonsteknikker. Det fungerer også med jordingsøvelser. Det bidrar til å redusere angst. Det er veldig effektivt for å lindre stress. Terapeuten din lærer deg også hvordan du bruker disse jordingsteknikkene for å roe ned angst og holde stress unna hjemme.
Øyebevegelser, desensibilisering og reprosessering
Hvis stress, angst eller depresjon er et resultat av en viss type traumer, er EMDR veldig effektivt. EMDR fokuserer på å løse traumer og endre negative minner knyttet til det.
Interpersonlig terapi
Interpersonlig terapi eller IPT: Interpersonlig terapi fokuserer på mellommenneskelige ferdigheter og relasjoner. Det er løsningsfokusert terapi, som er svært tidsbegrenset. Det fungerer i tre faser:
- Den første fasen handler om å identifisere problemene og liste dem ned. De bestemmer også området som skal fokuseres på i terapien.
- Den andre fasen handler om å forbedre disse problemene. Enkeltpersoner, sammen med sine psykoterapeuter, utarbeider løsninger, og deretter bruker individer disse løsningene mellom terapisesjonene for å forbedre sine situasjoner og ferdigheter.
- Den siste fasen handler om å gjennomgå fremdriften. Den fokuserer også på å avslutte enhver assosiasjon av løsninger med terapiøkter for å redusere individers avhengighet av terapi, slik at de kan fortsette med livet og håndtere situasjonen på egen hånd.
Samtaleterapi
Samtaleterapi er et samlebegrep som dekker mange intervensjoner. Det involverer de som bruker å snakke som en måte å adressere negative tanker og følelser. En psykoterapeut identifiserer også problematisk atferd ved å ha en samtale. I samtaleterapi kan katarsisverktøyet brukes nøye til å la individer helle ut sine negative og undertrykte følelser. Det kan hjelpe dem å identifisere de underliggende problemene og forstå følelsene deres bedre. Det hjelper også psykoterapeuter å identifisere dypt forankrede traumer forbundet med stress, angst eller depresjon.
Gruppeterapi
Gruppeterapi fungerer bra for stress, angst og depresjon. Det gir deg innsikt i form av grupper. Det kommer enkeltpersoner til gode når de blir kjent med andres utfordringer. Du får også et nytt perspektiv på symptomhåndtering. Å dele personlige erfaringer med andre gir deg en følelse av tilhørighet. Det øker også selvtilliten.
Hjelp deg selv
Mens terapi er avgjørende for langsiktig lindring, gir egenomsorgsstrategier daglig støtte for å håndtere angst, stress og depresjon:
- God livskvalitet hjelper deg å håndtere din mentale helse på en bedre måte. Små ting som vi undergraver spiller en stor rolle. Gi deg selv en liten pause hver dag og roe ned sinnet.
- Gå ofte ut i naturen. Det holder sinnet ditt avslappet og funksjonelt. Det forbedrer også kognitive evner.
- Mindfulness og fokuserte pusteøvelser fungerer også bra for deg. Gi deg selv 10-15 minutter om dagen, selv om det er før leggetid. Meditasjon forbedrer din kognisjon. Det regulerer følelsene dine og hjernekjemikaliene som er ansvarlige for humøret ditt.
- Trening er ikke bare bra for fysisk helse, men det er faktisk en juksekode for å holde mental helse i sjakk. Det har mange fordeler og forbedrer kognitiv funksjon.
- Yoga er også effektivt. Det er enkelt å praktisere og har mange helbredende fordeler. Det regulerer humør og følelser. Det er også bra å roe sinnet og lindre stress.
- Fokuser på god ernæring. Legg til sunne nøtter og frø til kostholdet ditt. Gå for et helt og naturlig kosthold.
Profesjonell hjelp
Psykoterapi er effektivt for å håndtere psykiske lidelser. Medisiner er viktige i noen tilfeller. Gjør avslappende vaner til en del av livet ditt. Få hjelp av psykiater hos spesialist i psykiatri hvis symptomene dine forstyrrer hverdagen din.
Siste ord
Angst, stress og depresjon forekommer ofte sammen. De er sterkt assosiert, da tilstedeværelsen av en lidelse kan føre til utbruddet av en annen lidelse. Hvis du lar symptomene være uten tilsyn, kan det forverre tilstanden. Det kan også øke alvorlighetsgraden. Psykoterapi og egenomsorg er viktig. Hvis du holder livsstilen din sunn, blir stressmestringen bedre.
Ofte Stilte Spørsmål (FAQs)!
Hva er forskjellen mellom akutt og kronisk stress?
Akutt stress er et kortvarig stress som respons på en stressende eller uvanlig situasjon. Kronisk stress er derimot når du opplever psykisk og fysisk stress over lengre tid. Det setter kroppen din i kamp-eller-flukt-respons og utløser angst.
Hvorfor fører stress til depresjon?
Når du er under konstant stress, begynner det å tappe energien din. Du føler deg sliten og har lite energi hele tiden. Når du lar det være uadressert, kan konstant drenering føre til depresjon.
Hvordan takle angst og stress?
Du kan bruke selvhjelpstips som trening og yoga. Du kan også prøve å inkludere sunne vaner i livet ditt. Å søke terapi hjelper også.
Hvordan hjelper kosthold mot angst?
Det er visse diettmatvarer som fører til angst. Begrens alkohol, koffein, stekt mat, bearbeidet mat og sukkerholdige dietter.
Trykk her for å bestille time
