Viktige punkter

  • Folk forveksler ofte et panikkanfall med et angstanfall.
  • Angst er en vedvarende frykt, mens panikkanfall er en plutselig bølge av frykt med fysisk ubehag.
  • Et panikkanfall føles ofte som et hjerteinfarkt med ekstreme symptomer. Det blir også vanskelig å puste.
  • Ulike avslapningsteknikker fungerer for forskjellige mennesker. Dyp pusting og jording er vanlig.
  • En sunn livsstil og praktisering av mindfulness bidrar også til å minimere intensiteten av angstsymptomer.
  • Du kan også søke profesjonell hjelp fra en psykisk helseekspert hvis panikkanfallene dine er hyppige og mer intense.

Oversikt

Folk forveksler ofte et panikkanfall med et angstanfall. Angst er vanligvis relatert til en stressende situasjon eller frykt for noe. Når symptomene begynner å overmanne deg, refereres det til en angstlidelse. Angst inkluderer nervøsitet, rastløshet og hjertebank. Panikkanfall kan vanligvis oppstå med eller uten noen trigger. Et panikkanfall har flere fysiske symptomer sammenlignet med et angstanfall.

Panikklidelse refererer til personer som opplever plutselige og hyppige panikkanfall. Det kan oppstå med eller uten triggere. Personer opplever en plutselig bølge av frykt og ubehag som forårsaker hjertebank eller brystsmerter. Det føles ofte også som et hjerteinfarkt. Du føler at du mister kontrollen over alt. Angstlidelse, derimot, inkluderer vedvarende bekymring og frykt som forårsaker forstyrrelser i hverdagen din. Begge disse lidelsene kan også forekomme samtidig. Hvis du vil vite mer om panikklidelse og angst, og hvordan du skal takle panikklidelse, er denne artikkelen for deg.

Panikklidelse

Panikklidelse kjennetegnes av plutselige og hyppige panikkanfall uten at det foreligger reell fare. Et panikkanfall er en plutselig og intens bølge av frykt med fysisk ubehag.

Tegn på panikkanfall

Når du opplever et panikkanfall, føler du brystsmerter eller fysisk ubehag med intens frykt. Minst fire eller flere panikkanfallssymptomer fra denne listen kan dukke opp:

  • Hjertebank eller følelse av bankende hjerte i brystet
  • Frysninger eller hetetokter
  • Brystsmerter
  • Svette
  • Skjelving
  • Skjelving eller risting
  • Frykt for å dø
  • Pustevansker eller kvelningsfølelse
  • Kvalme eller magesmerter
  • Følelser av å løsrive seg fra virkeligheten
  • Følelser av å miste kontroll

Disse symptomene på panikkanfall kan variere litt fra person til person. Men vanlige tegn på et panikkanfall er det samme.

Årsaker til panikkanfall

Det finnes ingen klar årsak til panikklidelse eller panikkanfall. Det kan være genetisk eller det kan oppstå på grunn av miljøfaktorer. Å bo i en krigssone eller i nærheten av en krigssone kan føre til konstant stress for å overleve. Dette kan føre til panikkanfall. Oppleve en traumatisk hendelse eller å være fanget i en traumatisk situasjon kan også føre til panikkanfall senere i livet. Du får anfall selv uten noen fare.

Panikkanfall vs. angstanfall

Et panikkanfall er ofte forvirret med et angstanfall. Den vanlige forskjellen mellom dem er alvorlighetsgraden av fysiske symptomer og forstyrrelser i dagliglivet. Panikklidelse inkluderer mer alvorlige fysiske symptomer. Panikkanfall er ikke en vedvarende frykt i hverdagen. Det er en bølge av intens frykt ut av det blå med intense fysiske symptomer, som brystsmerter, bankende hjerte, overdreven svetting, skjelving, risting, frykt for å dø, pustevansker og følelser av å kveles.

Angstlidelse, derimot, er en vedvarende frykt og bekymring i hverdagen eller med spesifikke triggere. For eksempel, ved sosial angst, blir individer engstelige i sosiale situasjoner. Selv det å møte en sosial setting gjør dem nervøse. Generalisert angstlidelse inkluderer vedvarende angst uten noen reell trussel eller stressende situasjon. Individer føler seg bare engstelige mesteparten av tiden. Fysiske symptomer på angst kan inkludere hjertebank, rasende sinn, søvnvansker og svette. Fysiske symptomer på angst er ikke like ekstreme som de ved panikklidelse.

Hvordan takle et panikkanfall

Når man opplever et panikkanfall, er det vanlig å miste kontrollen eller føle seg utilpass med virkeligheten. Det skjer på grunn av overdreven frykt og intense fysiske symptomer. Det finnes ikke noe definitivt svar på hvordan man skal takle et panikkanfall. Ulike strategier fungerer for forskjellige mennesker. Her er noen tips du kan prøve:

  • Prøv å ta et dypt pust. Hvis du er i et lukket område, gå ut i frisk luft. Prøv å ta dype pust og fokuser på ting i omgivelsene dine. Det vil bringe oppmerksomheten din noe tilbake til nåtiden. Panikkfølelsen vil gradvis avta. Dette tipset fungerer kanskje ikke hvis du opplever pustevansker eller føler deg kvelt.
  • Jord deg selv for å avlede panikken, og du kan ikke puste dypt. Hvis du har på deg sko, ta dem av og kjenn på bakken. Hvis det er noe rundt deg, kan du holde det, holde det og kjenne det.
  • Drikk vann, ta små slurker. Slapp av og sitt komfortabelt. Lukk øynene og hold noe i hånden. Føl teksturen, temperaturen og hvordan det føles mot huden. Det vil avlede oppmerksomheten din fra panikken.

Når du får et panikkanfall, kan du noen ganger ikke gjøre noe under anfallet. Det er bedre å be noen om hjelp til å roe deg ned. Du kan også kontakte terapeuten din for bedre råd.

Psykoterapier

Hvis panikkanfallene dine har blitt hyppige, kan de utvikle seg til en lidelse. Det kan forstyrre livet ditt og forårsake betydelig ubehag. Du kan søke profesjonell hjelp fra en psykisk helseekspert. Her er noen psykoterapier som hjelp med panikklidelse:

Kognitiv atferdsterapi eller CBT

Kognitiv atferdsterapi hjelper enkeltpersoner med å identifisere irrasjonelle tanker som forårsaker maladaptiv atferd. Psykoterapeuten din hjelper deg med å forbedre denne atferden ved å målrette og endre disse tankene. Hvis den underliggende årsaken til panikkanfallene eller -lidelsen din er et forvrengt tankemønster, vil kognitiv atferdsterapi (CBT) være effektivt for deg.

Skjematerapi

Skjematerapi fokuserer på forvrengte og dysfunksjonelle skjemaer som oppstår fra læring i barndommen. Hvis læringsopplevelsene dine i barndommen var giftige eller fryktfremkallende, kan det bli en årsak til panikkanfallene dine. Skjematerapi vil i så fall være nyttig.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi hjelper med spesifikke triggere. Hvis panikkanfallet ditt oppstår i en spesifikk situasjon, kan eksponeringsterapi være nyttig. En psykoterapeut i et kontrollert miljø eksponerer deg gradvis for situasjonen du er redd for å møte.

Dialektisk atferdsterapi

DBT er effektivt for panikklidelser ettersom det styrker mestringsevnen hos individer. Mindfulness og stresstoleranse hjelper deg med å håndtere panikkanfall. Emosjonell regulering er også en viktig faktor.

Når du bør søke profesjonell hjelp

Profesjonell hjelp er viktig. Få hjelp fra en psykiater på spesialist i psykiatri hvis du sliter med panikkanfall.

Siste ord

Et panikkanfall inkluderer svært intense fysiske symptomer med en plutselig bølge av ekstrem frykt. Angst, derimot, refererer til vedvarende bekymring og frykt som forstyrrer hverdagen din. De fysiske symptomene på et angstanfall er ikke så intense. Panikkanfall kan forårsake alvorlig ubehag i livet. Hvis du vil takle panikkanfall, kan du fokusere på en sunn livsstil og profesjonell hjelp. For profesjonell hjelp kan du bestille en avtale hos spesialist i psykiatri idag.

Ofte Stilte Spørsmål (FAQs)!

Hva forårsaker et panikkanfall?

Det kan være flere årsaker til et panikkanfall. Det kan skyldes genetiske faktorer, miljøfaktorer, en traumatisk hendelse eller alvorlig sykdom.

Kan generalisert angstlidelse også føre til panikklidelse?

Ja, panikklidelse og generalisert angstlidelse forekommer ofte samtidig. Hvis angst eller frykt vedvarer eller symptomene forverres, kan det føre til panikkanfall.

Er det mulig å takle panikklidelse?

Ja, det er mulig. Du må fokusere på en sunn livsstil med mindfulness. Hjelp fra en ekspert på mental helse er også effektivt.

Er psykoterapi nyttig?

Ja, psykoterapi er nyttig. Det hjelper med å håndtere daglige stressfaktorer og psykiske helseproblemer. Det bidrar også til å forbedre maladaptiv atferd. Psykoterapier som kognitiv atferdsterapi og skjematerapi fungerer for å forbedre maladaptiv atferd ved å jobbe med kognitive mønstre. Hvis du ønsker å søke profesjonell hjelp, kan du og bestille en avtale hos spesialist i psykiatri.