Viktige punkter

• Problemer med mental helse kan ha negativ innvirkning på alle. Det påvirker mennesker uavhengig av alder, kjønn eller religion.
• Unge voksne er utsatt for psykiske helseproblemer av ulike årsaker. En mulig årsak kan være den drastiske endringen i livsstil de siste årene.
• Depresjon og angst har økt blant unge. Årsaker og risikofaktorer varierer fra individ til individ.
• Økt bruk av skjermer og sosiale medier kan føre til noen problemer, som lav selvtillit og lavt selvbilde.
• Bortsett fra innhold på sosiale medier, forårsaker økt bruk av skjermer også problemer med mental helse.
• Egenomsorgsvaner hjelper deg med å ha god mental helse. Det forbedrer også livskvaliteten din.
• Psykoterapier som CBT og metakognitiv terapi for angst og depresjon er effektive.

Oversikt

Psykiske helseproblemer kan ramme alle, uavhengig av alder, kjønn eller etnisitet. Men noen grupper har større sannsynlighet for å ha disse problemene enn andre. Unge voksne er utsatt for psykiske helseutfordringer av ulike årsaker. Spesielt i denne tiden er det forståelig hvorfor de står overfor flere og flere problemer. Avhengigheten av teknologi har redusert livskvaliteten betydelig over tid.

Unge voksne har også en tendens til å tilbringe mer tid alene nå. Tankeløs scrolling har blitt en ny hobby som sakte men sikkert har tatt over andre sunne aktiviteter. Å se andre leve et bedre liv enn deg selv på sosiale medier og prøve å få det til å skje, bidrar også til problemet. Mange faktorer forklarer sammen hvorfor unge voksne sliter med flere psykiske helseproblemer som depresjon og angst.

Livskvaliteten har også blitt dårligere med årene. En stillesittende livsstil har også blitt et globalt problem. Inaktivitet i seg selv forårsaker flere helseproblemer. Hvis du er en ung voksen som står overfor en eller annen form for psykisk helseutfordring, er denne artikkelen for deg. Fortsett å lese, du kan finne dette nyttig.

Depresjon og angst

Med den akademiske definisjonen forstår mange ikke helt hvordan depresjon og angst i virkeligheten føles. På den annen side har noen en tendens til å stille selvdiagnose ved å lese symptomer på Google. Begge atferdsmønstre oppmuntres ikke. Du bør ha en grunnleggende forståelse av psykiske helseproblemer. Det hjelper deg å gjenkjenne når noe ikke er riktig. Men for diagnosen bør du alltid konsultere en psykisk helsepersonell.

Depresjon og angst er blant de vanligste psykiske lidelsene. Depresjon er en psykologisk lidelse som kjennetegnes av vedvarende nedstemthet. Angst er en lidelse der du føler deg nervøs og har konstant frykt for noe som fører til symptomer som hjertebank og skjelving.

Blant unge voksne kan depresjon føles som å leve med konstant lav energi og et utmattet sinn. Du kan føle at det ikke er noen hensikt med å gjøre hva enn du gjør. Ingenting beveger deg eller motiverer deg til å strebe etter et bedre liv. Grunnleggende ting føles som en byrde. Karakterene dine kan gå ned. Du kan slite med å skape nye vennskap, forhold og opprettholde de som allerede finnes. Søvnløse netter, manglende energi til å gå ut med venner og konstant følelse av emosjonell smerte er alle depressive symptomer.

Årsaker og risikofaktorer blant unge voksne

Det finnes ingen definitiv årsak til depresjon og angst blant unge voksne. Ulike individer har forskjellige problemer. Disse problemene kan føre til psykiske helseutfordringer. Her er noen av de potensielle årsakene til angst og depresjon blant unge:

• Akademisk press
• Giftig familiemiljø
• Kronisk bruk av sosiale medier
• Å bli mobbet på skolen eller hjemme
• Mangel på støtte
• Genetiske problemer
• Presset ved overgangen fra ungdomstid til voksen alder
• Overdreven bekymring for fremtiden
• Usunn livsstil

Ikke alle personer med disse problemene utvikler psykiske lidelser. Det kan også være andre årsaker og risikofaktorer. Hvis du føler at noe er uvanlig med din psykiske helse, bør du kontakte en psykisk helsepersonell.

Ungdom og psykisk helse

I de senere årene har det vært mange utfordringer i den psykiske velværen til norsk ungdom. Det er flere faktorer som er ansvarlige for dette. Psykiske helseproblemer forårsaker alvorlige funksjonsproblemer. Personer med psykiske lidelser påvirkes på alle områder av livet. Det er viktig å lære unge voksne hva som er sunt og hva som ikke er det.

Ungdom og depresjon

Depresjon har økt betydelig hos norsk ungdom de siste årene. Årsaken kan være det merkbare skiftet i livsstil globalt. Det man må bekymre seg for er at skaden ikke er midlertidig. Problemene unge voksne står overfor vil forstyrre dem på lang sikt hvis de ikke får riktig omsorg.

Unge voksne kan vise depressive symptomer som sosial tilbaketrekning, manglende interesse for hobbyene sine, dårligere karakterer, manglende motivasjon til å studere eller jobbe, problemer med å sovne og et ønske om å ligge i sengen hele tiden. De kan vise irritabilitet og bli ofte utslått. Disse symptomene indikerer ikke nødvendigvis depresjon, spesielt hvis du har vært gjennom en tøff fase. Men hvis disse symptomene vedvarer, er det bedre å konsultere en psykisk helsepersonell for å få riktig hjelp.

Ungdom og angst

Anxiety has also increased among Norwegian youth. There are various risk factors for it. Individuals may struggle with social anxiety, performance anxiety, or generalized anxiety disorder. Individuals may show excessive concern about academics, become extremely nervous before exams, minor inconveniences cause immense fear, or have a fear of failure. This fear is strong enough to cause disruption in your life.

Ungdom og sosiale medier

Sosiale medier er til for vår bekvemmelighet, og fordelene er utallige. De har blitt en integrert del av livene våre og holder oss knyttet til mennesker. Men overdreven bruk av hva som helst kan føre til skade. Det samme gjelder for sosiale medier. Lengre skjermtid er forbundet med dårlig mental velvære. Hvis du støter på negative ting på sosiale medier, er sjansen stor for at du kan møte en psykisk helseutfordring.

En annen faktor er presset fra sosiale medier. Det er bra å ta positiv inspirasjon fra noen til å gjøre det bedre i livet. Men hvis du ser noen som kontinuerlig besøker sosiale medier, reiser ofte eller alltid selger merkevarer, og tror at det er slik et normalt liv ser ut, kan du skape unødvendig press på deg selv. Det fører til misnøye med ditt eget liv. Det senker humøret ditt og selvtillit. Det kan også få deg til å føle deg verdiløs. Innhold som gir næring til usikkerhet rundt utseende kan også redusere selvfølelsen din. Når du konsumerer negativt innhold i overkant og ønsker å ha et perfekt liv på sosiale medier, kan det påvirke din mentale helse negativt.

Overdreven skjermbruk fører noen ganger også til en stillesittende livsstil. Det kan også føre til dopaminavhengighet, som fører til at du bruker enda mer tid på skjermene. Tankeløs rulling kan også føre til konsentrasjonsproblemer. Bruk av sosiale medier er svært gunstig hvis du bruker det på riktig måte. Tankeløs næring til hjernen din av innhold som gir næring til negativitet kan føre til alvorlige psykiske helseutfordringer.

Selvmestring

Selvmestring spiller en viktig rolle i å leve et bedre liv. Det er ikke noe du magisk kan innlemme i livet ditt umiddelbart. Dette er sunne vaner som du kan gjøre til en del av livet ditt sakte. Hvis du holder deg konsekvent med dem, kan disse være til fordel for deg på lang sikt. Noen vaner styrker sinnet ditt, noen forbedrer kognisjonen din, mens noen bygger motstandskraft. Alle disse faktorene er viktige for god mental helse. Her er noen vaner du bør vurdere å innlemme i livet ditt som ung voksen for langsiktige fordeler:

• Fysisk bevegelse er gunstig. Fordelene er ikke begrenset til fysisk helse. Vår mentale helse forbedres også. Trening forbedrer også humøret og selvfølelsen vår. Det bør være en del av din daglige rutine. Det trenger ikke å være veldig vanskelig. Bare enkel gange eller rask gange utendørs vil hjelpe deg. Hvis noen har levd en stillesittende livsstil, kan de bygge opp utholdenhet ved å gå i et behagelig tempo så lenge de vil. Øk deretter gradvis tiden. Å være konsekvent er nøkkelen.
• Et næringsrikt kosthold hjelper deg å holde deg aktiv. Det forbedrer både fysisk og mental helse. Ha et  sunt kosthold som en viktig del av livet ditt. Begrens inntaket av tilsatt sukker og transfett. Legg til nøtter, frø og frukt i kostholdet ditt i samråd med lege. Husk alltid å holde deg hydrert.
• Mindfulness hjelper deg å være til stede i nuet. Det holder deg rolig. Å praktisere mindfulness hver dag reduserer angstsymptomer. Det forbedrer også depressive symptomer.
• Finn en produktiv hobby som får deg til å føle deg bra. Du kan gjøre den når det passer deg bedre. Det reduserer stress og forbedrer humøret.
• Når det er mulig for deg, tilbring tid i naturen. Det har en veldig beroligende effekt på sinn og kropp.
• Gjør en digital avgiftning minst én gang i måneden. Det vil ha en positiv innvirkning på din mentale helse.
• Begrens bruken av skjermen. Du kan bruke en tidssporingsapp på telefonen din for å spore tiden.
• Det er svært viktig å sove godt. Søvnmangel kan føre til mange problemer. For en sunn døgnrytme er det viktig å sove og våkne samtidig. Sov minst 7–9 timer hver natt. Ikke drikk koffeinholdige drikker før leggetid. Slå av skjermene minst en time før leggetid. Å gjøre lett yoga eller meditasjon i sengen forbedrer også søvnkvaliteten. Sørg for at rommet ditt er mørkt og komfortabelt å sove på.

Betydningen av psykoterapi

Psykoterapi er viktig for å håndtere alle slags psykiske helseutfordringer. Hvis du sliter med dårlig psykisk helse av en eller annen grunn, bør du oppsøke en psykoterapeut i dag. De lytter til deg uten å dømme og gir deg innsikt i din atferd og dine følelser. De bruker også psykologiske intervensjoner der det er nødvendig. For eksempel er metakognitiv terapi for angst og depresjon en effektiv intervensjon. Noen av psykoterapiene er:

• Kognitiv atferdsterapi bidrar til å forbedre atferd ved å endre irrasjonelle tankemønstre.
• Metakognitiv terapi hjelper med å endre tenkestiler for å forbedre atferd.
• Dialektisk atferdsterapi bidrar til å bygge ferdigheter innen stresstoleranse, emosjonsregulering, mellommenneskelig effektivitet og mindfulness.
• Aksept- og forpliktelsesterapi hjelper med å akseptere vanskelige følelser som de er og forplikte seg til nødvendige endringer.
• Skjematerapi hjelper med å endre forvrengte skjemaer som oppstår fra læring i barndommen.
• Samtaleterapi hjelper med å forstå dype følelser og maladaptiv atferd gjennom samtaler.
• Psykodynamisk terapi en type samtaleterapi som hjelper med å løse tidligere traumer og uløste problemer for å forbedre mental velvære.

Konklusjon

Depresjon og angst hos unge voksne har økt de siste årene. Det er flere årsaker til dette. En av årsakene kan være det store livsstilsskiftet globalt. En av faktorene kan være ungdom og bruk av sosiale medier. Selv om det har utallige fordeler, kan det samtidig også ha negative effekter. Å innlemme sunne vaner i livet ditt er nyttig som ung voksen. Det vil være til fordel for deg på lang sikt. Hvis du synes det er vanskelig å kvitte deg med usunn atferd, eller du føler at din mentale helse ikke er bra, bestill en avtale i dag hos spesialist i psykiatri.