Viktige punkter

• Tradisjonelle risikofaktorer kontrolleres også. Psykisk sykdom er en høyrisikofaktor for ny koronar- og karsykdom.
• Depresjon, angst og psykisk stress er relatert til dårlige kardiovaskulære utfall. Dette kan øke hjertesykdomsprogresjonen.
• Livsstilsrelaterte atferder knyttet til psykisk lidelse. Inkludert inaktivitet, røyking og et usunt kosthold. Dette er andre faktorer som bidrar til økt hjerterisiko.
• Biologiske stresshormoner, som kortisol, påvirker hjertets helse.
• Alvorlig psykisk syke pasienter får generelt mindre somatisk behandling. Dette fører til dårlige kardiovaskulære utfall.
• Bevissthet om og intervensjon av psykisk stress. Det er nødvendig i tiltak for å redusere kardiovaskulær risiko.

Oversikt

Psykisk helse og hjertets tilstand kan virke som to helt forskjellige områder, der det ene handler om det mentale og det andre om det fysiske. Likevel henger de tett sammen. Personer med depresjon, angstlidelser og alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, samt de som lever med vedvarende stress, har økt risiko for hjerte- og karsykdommer og høyere dødelighet enn befolkningen generelt. Denne risikoen forsterkes ofte av livsstilsfaktorer og behandling, der uheldige levevaner og enkelte medisiner kan bidra til økt belastning på hjertet. Sammenhengen mellom psykisk og fysisk helse er derfor kompleks, men samtidig avgjørende å forstå for å kunne forebygge sykdom. Gode behandlingsplaner og økt kunnskap kan bidra til bedre helseutfall, både for den enkelte og for pårørende. Denne artikkelen forklarer hvordan sinn og hjerte henger sammen, både biologisk og atferdsmessig, og hva som kan gjøres for å ivareta hjertehelsen hos personer med psykiske lidelser.

En av de viktigste dødsårsakene verden over er hjertesykdom. Kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom inkluderer høyt blodtrykk, røyking og dårlig kosthold. Likevel er psykisk lidelse en ofte oversett, men betydelig risikofaktor. Personer med alvorlige psykiske lidelser opplever ikke bare følelsesmessig belastning, men står også i reell fare når det gjelder sin hjertehelse. Depresjon, angst, kronisk stress og andre psykiske belastninger er knyttet til økt risiko for hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser og for tidlig død. I noen tilfeller kan den kardiovaskulære risikoen ved ubehandlet eller utilstrekkelig behandlet psykisk sykdom være like høy som, eller høyere enn, risikoen fra tradisjonelle faktorer som røyking og fedme.

Den skjulte koblingen mellom sinn og hjerte

Hormonkaskaden aktiveres når hjernen oppfatter stress. Enten mentalt eller fysisk beskytter det kroppen. Nivået av kortisol og adrenalin stiger og forbereder kroppen på kamp-eller-flukt-modus.

Stress er nyttig på kort sikt, men det vil forårsake skade når det aktiveres kronisk. Når kortisol og andre stresshormoner utsettes for over lengre tid, aktiveres betennelse. Det svekker kontrollen av blodtrykket, noe som resulterer i endringer i stoffskiftet. Slik som insulinresistens og sentral fedme. Det øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.

Pasienter med kronisk psykisk lidelse opplever dysregulering av stresshormonsystemene. Det påfører også hjertet en ekstra belastning. Ved konstant stress kan de utløsende faktorene føre til:

• Øke blodtrykket.
• Øke hjertefrekvensen.
• Skade på arterieveggene.
• Fremme plakkoppbygging.
• Risikoen for å danne blodpropper økes.

Det er biologiske veier involvert. Slik som:

• En hypothalamisk hypofyse-binyreakse (HPA-akse).
• Vedvarende stimulering av det sympatiske nervesystemet.
• Redusert parasympatisk hjerterestitusjon.

Enkelt sagt fortsetter psykisk sykdom å sette kroppen i en permanent kamp-eller-flukt-posisjon, og hjertet lider. Kroniske psykiske lidelser destabiliserer hormonnivåene, noe som i betydelig grad predisponerer en for hjerterelaterte problemer.

Psykisk stress og kardiometabolsk sykdom

Psykisk stress, inkludert angst og depresjon, er ikke bare en subjektiv opplevelse, men er også knyttet til en reell økning i risikoen for hjertesykdom. Tilstander som atrieflimmer, høyt blodtrykk og metabolske forstyrrelser forekommer oftere hos personer med vedvarende psykisk belastning, selv når det justeres for andre risikofaktorer og kardiometabolske sykdommer. Stress er også en viktig bidragsyter til utvikling av multimorbiditet. I tillegg påvirker stress og psykisk sykdom det autonome nervesystemet, noe som kan føre til redusert variasjon i hjertefrekvens. Dette er et tegn på svekket evne til å håndtere belastning og økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser. Selv om de underliggende mekanismene er komplekse, viser forskning tydelig at langvarig psykologisk ubalanse har målbare og direkte effekter på hjertets fysiologi.

Hjertesykdom og depresjon

Depresjon er nesten like dødelig som røyking, og dette skyldes hjerte- og karsykdommer. Dette fører til at sannsynligheten for død øker på grunn av depresjon. Kroniske eller gjentatte tilfeller av depresjon har vært assosiert med forhøyede nivåer av betennelse hos pasienter. Blodplateaktivering kan fremme dannelsen av blodpropp og hemme involvering i ulike andre helsefremmende prosesser, som trening. Depresjon er en av de største psykologiske prediktorene for hjertesykdom.

Alvorlig depresjon rammer personer med:

• Tretthet og lav motivasjon
• Redusert fysisk aktivitet
• Søvnforstyrrelser
• Endringer i stoffskiftet og andre endringer i appetitten

Alle disse symptomene øker risikoen for hjertesykdommer. Og depresjon forårsaker også biologisk skade i kroppen. Depresjonen øker risikoen for hjertesykdommer ved:

• Flere tegn som er forårsaket av betennelse
• Økt blodplateaktivitet (høy risiko for koagulering)
• Dårligere blodårefunksjon
• Reduserte svingninger i hjertefrekvensen

Depresjon kan øke sjansene for hjerteinfarkt. Akkurat som konvensjonelle faktorer som røyking, utsetter deprimerte personer å søke legehjelp. Det er derfor de har problemer med å håndtere hjerteproblemer på et tidlig stadium.

Iskemisk hjertesykdom, angst og stress

Psykisk stress, inkludert angst og depresjon, er ikke bare en subjektiv opplevelse, men er også knyttet til en reell økning i risikoen for hjertesykdom. Tilstander som atrieflimmer, høyt blodtrykk og metabolske forstyrrelser forekommer oftere hos personer med vedvarende psykisk belastning, selv når det justeres for andre risikofaktorer og kardiometabolske sykdommer. Stress er også en sentral bidragsyter til utvikling av multimorbiditet.

Videre påvirker stress og psykisk sykdom det autonome nervesystemet, noe som kan føre til redusert hjertefrekvensvariabilitet. Dette er et tegn på svekket evne til å håndtere belastning og økt risiko for hjerterytmeforstyrrelser. Selv om de underliggende mekanismene er komplekse, viser forskning tydelig at langvarig psykologisk ubalanse har målbare og direkte effekter på hjertets fysiologi.

Angst bidrar til:

• Forhøyede kortisolnivåer
• Høyere blodtrykk
• Risiko for arytmier
• Ulike predisposisjoner for iskemisk hjertesykdom

Selv ved åpne arterier er stressinduserte brystsmerter hyppige. Det betyr at pasientene vil besøke sykehus gjentatte ganger og leve i frykt. Symptomer på angst i hjertet vil sannsynligvis inkludere:

• Hjertebank
• Tetthet i brystet
• Kortpustethet
• Økning i blodtrykket ved panikk

Kronisk angst endrer seg over tid. Blir ikke en emosjonell hendelse, men en faktisk kardiovaskulær stressfaktor.

Alvorlig psykisk lidelse og tidlig hjerte- og karsykdommer

Psykisk syke pasienter med alvorlige tilfeller, som schizofreni eller bipolar lidelse, har enda større risiko for hjerte- og karsykdommer. De ser generelt ut til å få metabolsk syndrom i yngre alder. De røyker oftere og tar flere stoffer. Enda viktigere er det at de sannsynligvis ikke får god fysisk helsehjelp. Som et resultat har slike pasienter en tendens til å dø 15–20 år tidligere enn andre. Hjerte- og karsykdommer er den viktigste dødsårsaken.

Personer som er rammet av disse lidelsene opplever vanligvis:

• Økt sykelighet av metabolsk syndrom
• Økt røyking og rusmisbruk
• Redusert oppfølging av fysisk helsehjelp
• Bivirkninger av medisiner

Risikofaktorer for oppstart av hjerte- og karsykdommer ved akutt psykisk sykdom:

• Fedme
• Diabetes
• Høyt kolesterol
• Inaktivitet
• Dårlig kosthold

Det er et tragisk faktum at i dag dør de fleste lenge før alderen. Ikke fordi symptomene på psykiske lidelser ikke behandles. Men fordi at hjertesykdommen ikke behandles.

Psykiatriske medisiner som påvirker hjertet

Noen av medisinene som brukes i behandlingen av psykiske lidelser er uunnværlige og livreddende. Noen av medisinene kan være forbundet med kardiovaskulære farer.

Psykiatriske medisiner kan påvirke:

• Økt vektøkning
• Økt blodsukker
• Påvirker blodtrykket

Det finnes medisiner i ulike klasser som kan påvirke hjertet. For eksempel:

• Antipsykotika
• Noen antidepressiva
• Stemningsstabiliserende midler

Dette betyr ikke at folk ikke bør ta medisiner. Men det understreker det faktum at folk bør:

• Regelmessig EKG-overvåking
• Metabolsk screening
• Håndtering av kardiovaskulær risiko

Balansert behandling er den tryggeste prosessen, i motsetning til frykt eller unngåelse.

Risikofylte livsstilsmønstre for hjertet

Psykisk sykdom endrer også daglige vaner på en måte som forårsaker kardiovaskulær risiko. En av dem kan føre til følgende på grunn av depresjon og angst:

• Dårlig søvn
• Mindre trening
• Emosjonell spising
• Røyking
• Alkoholmisbruk

Typiske livsstilsmønstre som er risikofylt for hjertesykdom er:

• Stillesittende rutiner
• Høyt sukkerinnhold og bearbeidet kosthold
• Sosial isolasjon
• Ubesvarte legekontroller

Disse kan legges til biologisk stress. Dette gjør forholdet mellom psykisk sykdom og hjertesykdom til en syklus som forsterker hverandre.

Barrierer i behandling under diagnose og behandling

I tillegg til biologiske og livsstilsmessige risikofaktorer finnes det også betydelige ulikheter i medisinsk behandling. Personer med psykiske lidelser har ofte dårligere tilgang til screening og behandling av kardiovaskulære risikofaktorer. De har også lavere sannsynlighet for å bli henvist til hjerteundersøkelser og møter oftere systemiske barrierer som hindrer helhetlig og tilstrekkelig behandling.

Disse ulikhetene bidrar til dårligere helseutfall. Det er derfor nødvendig å rette opp dette systemiske gapet i helsetjenesten for å sikre likeverdig oppfølging og behandling.

Strategier for reduksjon av hjerterisiko ved psykiske lidelser

Så mye som risikoene er klare og alarmerende. Det finnes tiltak som enkeltpersoner kan ta, og helsesystemet kan implementeres. For å minimere sjansene for hjerte- og karsykdommer blant psykisk syke.

• Innlemme rutinemessig kardiovaskulær screening i et psykiatrisk omsorgssenter.
• Tilby programmer for endring av livsstil. Som fremmer fysisk trening, et sunt kosthold og røyke-/alkoholslutt.
• Tilby stresslindrende teknikker, kognitiv atferdsterapi (CBT), mindfulness og avslapning. For å redusere de fysiologiske aspektene ved stressrespons.
• Søk regelmessig etter metabolske indikasjoner. Slik som blodtrykk, kolesterol og glukose.
• Informer pasienter og gi hjelp med selvmestring. For å sikre at pasientene er klar over hvorfor hjertehelse er viktig når man behandler en psykisk lidelse.

Få profesjonell støtte

Når du eller noen du er glad i opplever vedvarende stress, depresjon, angst eller andre psykiske belastninger, er det viktig å være oppmerksom på kroppslige symptomer. Dersom det i tillegg oppstår tegn som brystsmerter, pustevansker, uregelmessig hjerterytme, vedvarende tretthet eller høyt blodtrykk, bør man oppsøke profesjonell hjelp. Tidlig oppfølging kan bidra til bedre psykisk helse og samtidig redusere risikoen for alvorlige hjerteproblemer.

Tverrfaglig samarbeid mellom ulike helsepersonellgrupper kan være avgjørende for å gi helhetlig behandling og best mulig oppfølging.

Bestill en time for profesjonell veiledning. Lag en timeplan med psykisk helsepersonell. Samt kardiologer, primærleger og fysioterapeuter, for å lage en helhetlig plan.

Konklusjon

Psykisk sykdom og hjertehelse er tett sammenvevd og utgjør et komplekst, flerdimensjonalt problem. Psykiske tilstander eksisterer ikke bare i sinnet, men har også konkrete fysiske konsekvenser for det kardiovaskulære systemet. De påvirker blant annet balansen av stresshormoner, fremmer betennelsesprosesser og påvirker atferd, noe som samlet øker risikoen for hjertesykdom. Hos personer med psykiske lidelser er risikoen for hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser, høyt blodtrykk og metabolske sykdommer ofte høyere enn forventet, noe som understreker behovet for helhetlige helsetjenester.

Selv om biologiske mekanismer spiller en viktig rolle, er også livsstil, sosiale forhold og helsesystemets oppfølging avgjørende faktorer. Utfordringen med økt hjerterisiko hos personer med psykiske lidelser kan ikke løses ved kun å behandle symptomer isolert. Det krever en helhetlig tilnærming som ivaretar både kropp og sinn, og som inkluderer målrettede tiltak for hele mennesket.

Økt kunnskap om sammenhengen mellom psykisk helse og hjertehelse gir grunnlag for bedre behandling og forebygging. Den styrker samspillet mellom ulike deler av helsetjenesten og åpner for tidligere og mer treffsikre tiltak. Slik kan man ikke bare forlenge livet, men også forbedre livskvaliteten.