Viktige punkter

• Depresjon er ikke den vanlige tristheten og lav energi. Det er debut av emosjonelle eller fysiske symptomer som varer i mer enn to uker.
• Depresjon og psykotiske symptomer opptrer ofte sammen. De er sterkt knyttet til hverandre.
• Personer med psykotisk depresjon opplever depressive episoder med psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner.
• Tidlig diagnose er viktig for bedre bedring.
• Terapi, medisiner og selvmestring fungerer bra for å håndtere psykotisk depresjon.

Depresjon og psykotiske symptomer

Depresjon er en stemningslidelse som også opptrer sammen med psykotiske symptomer. Psykotiske symptomer inkluderer vrangforestillinger og hallusinasjoner.

• Vrangforestillinger: Vrangforestillinger er en falsk oppfatning om noe eller noen. Folk tror på den falske virkeligheten de skaper i hodene sine, selv når du presenterer fakta og bevis for dem.
• Hallusinasjoner: Hallusinasjoner er sanseopplevelser av noe som ikke er til stede. Du kan se, berøre, høre og lukte noe som virker virkelig for deg, men som ikke er til stede.

Hva er depresjon?

Når noen er deprimerte, opplever de langvarige følelser av tristhet, lav energi og redusert interesse for hverdagen. De har problemer med å sovne. Noen ganger sover de for mye. De føler seg også håpløse og utmattede mesteparten av tiden på dagen. De føler at livet er meningsløst og har ikke lyst til å stå opp av sengen.

Symptomer og tegn på depresjon:

Her er noen av de fysiske og emosjonelle tegnene på depresjon:

• Føler meg trist, håpløs og tom mesteparten av dagen
• Redusert interesse for alt
• Tap av glede i alt
• Uforklarlig vektøkning eller vekttap
• Søvnløshet (søvntap) eller hypersomni (overdreven søvn)
• Agitasjon
• Rastløshet og tretthet
• Følelser av verdiløshet med upassende skyldfølelse
• Problemer med å tenke, konsentrere seg og ta avgjørelser.
• Selvmordstanker eller tanker om død
• Smerter i kroppen, musklene og leddene
• Hyppige hodepiner

Diagnose

Hvis mer enn ett symptom varer i to uker, uten forklaring på fysisk tilstand eller bivirkninger av medisiner, er det mest sannsynlig at vedkommende får diagnosen depresjon.

Årsaker og risikofaktorer

Det finnes ikke én enkelt årsak eller grunn til depresjon. Det er mange risikofaktorer og årsaker som kan føre til at lidelsen utvikler seg, for eksempel:

• Lenge uløst stress
• Ubearbeidet traume
• Genetiske faktorer
• Dårlig livsstil

Psykotisk depresjon

Psykotisk depresjon er når en depressiv episode oppstår med psykotiske symptomer, som vrangforestillinger, hallusinasjoner og psykomotorisk dysfunksjon, med alvorlighetsgrad nok til å skape forstyrrelser i ditt personlige, profesjonelle og sosiale liv. Ved psykose mister individet evnen til å skille mellom hva som er ekte og hva som ikke er det.

Andre symptomer på psykotisk depresjon:

Vrangforestillinger og hallusinasjoner er de viktigste symptomene på psykotisk depresjon. Det finnes også noen andre tegn som individer viser:

• Sosial tilbaketrekning eller isolasjon
• Merkelige følelser
• Forvirret tale
• Mangel på søvn
• Intense ideer
• Mangel på følelser

Hvorfor skjer det?

Det finnes ingen enkeltstående årsak til psykotisk depresjon. Det kan oppstå som følge av:

• Sosial tilbaketrekning eller isolasjon
• Merkelige følelser
• Forvirret tale
• Mangel på søvn
• Intense ideer
• Mangel på følelser

Behandling og håndtering

Psykotiske symptomer kan bli bedre med tidlig diagnose og medisinering. Antipsykotiske medisiner foreskrives for å behandle psykotiske symptomer. Jo tidligere behandlingsplanen starter, desto bedre er det for enkeltpersoner og deres familie, venner og kolleger. Følgende tiltak bidrar til å håndtere psykotisk depresjon:

Medisiner:

Antipsykotiske legemidler, i tillegg til antidepressiva, foreskrives til enkeltpersoner. Ulike antipsykotika og antidepressiva har forskjellige bivirkninger på helsen. Du bør alltid oppgi din sykehistorie til psykiateren din for å få en passende resept.

Kognitiv atferdsterapi:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) brukes av psykoterapeuter for å forbedre symptomene på psykotisk depresjon. Psykoterapeuten tar følgende trinn for CBT:

• De identifiserer hovedproblemet som forårsaker ubehag i livet ditt. Hvis for eksempel psykotisk depresjon er din største bekymring, kan problemene du står overfor være dine viktigste dominerende symptomer. Lav energi, håpløshet, tretthet, vrangforestillinger eller hallusinasjoner eller andre symptomer er problemene.
• De identifiserer tankemønsteret ditt eller tankene dine om problemet. Hvis du for eksempel har lav energi eller håpløshet, hva er tankemønsteret ditt bak det?
• De identifiserer atferdsproblemene som er forårsaket av disse feilaktige tankemønstrene. Hvis du for eksempel er håpløs over alt, viser du ikke vilje til å stå opp av sengen, eller du isolerer deg kanskje.
• Så målretter de dine irrasjonelle tankemønstre for å forbedre atferden din. Det hjelper deg med å håndtere symptomene dine.

Akseptbasert depresjon og psykoseterapi:

ADAPT er en intervensjon som brukes av psykoterapeuter for psykotisk depresjon.

• Det er en blanding av mindfulness-, atferds- og akseptstrategier for å hjelpe individer med å takle symptomer på psykotisk depresjon.
• Denne intervensjonen hjelper individet til å akseptere tankene sine i stedet for å bekjempe dem.
• Det lærer enkeltpersoner å håndtere tankene sine annerledes og fokusere på det som virkelig betyr noe.

Samtaleterapi: 

Samtaleterapi er en effektiv intervensjon for depresjon med psykotiske symptomer. Det hjelper med å få flere ideer om bedring og en bedre forståelse av tankeprosessen din.

Selvbehandling av symptomer

• Journalføring: Det hjelper med å håndtere psykotiske symptomer og depresjon. Journalføring er også en god vane for din generelle mentale helse. Det hjelper deg med å:
  • Sporing av fremgangen din. Du forstår hvor mye du forbedrer deg og hva som fungerer bra for deg.
  • Det hjelper deg med å spore tankene dine og organisere dem.
  • Det hjelper deg å uttrykke deg fritt, noe som hjelper deg å forstå traumene dine og reaksjonene dine. Det hjelper deg også med å identifisere triggerne dine.
  • Du kan også tegne kruseduller i den, noe som er bra for den kognitive funksjonen din.
  • Du kan skrive ned takknemlighetsøyeblikk som holder deg motivert til å gjøre det bedre.
  • Du kan også sette opp en sunn rutine for deg selv i henhold til dine prioriteringer og preferanser. Du kan også spore hvor konsekvent du er.
  • Du kan skrive ned dine personlige dype følelser i den, noe som fungerer som en katarsis.
• Ta terapi på alvor: Det er ikke nok å bare gå i terapi og snakke med en terapeut. Du må vise engasjement og oppriktighet. Husk alltid at terapi er effektiv når du viser en vilje til forandring. Du må handle ansvarlig. Her er hva du bør gjøre:
  • Møt opp til en økt i tide.
  • Når en terapeut konfronterer deg for å være uansvarlig, ikke bli defensiv. Aksepter dine mangler med et åpent hjerte og vis besluttsomhet om å forbedre deg. Det vil hjelpe deg i tilfriskningen.
  • Hvis en terapeut gir deg lekser, gjør det med interesse.
  • Ta behandlingsplanen din på alvor. Gjør det terapeuten din foreslår, og diskuter det sammen for å få det bedre for deg.
• Koble deg til naturen: Det er svært effektivt for å forbedre symptomene på depresjon. Naturen forbedrer hjernens helse. Du bør prøve:
  • Gå tur i parken. Hvis det er tilgjengelig for deg, ta en tur eller tilbring tid i grøntområder.
  • Ta en tur på stranden. Bølgelyden er bra for å koble hjernen fra alle stressende tanker. Det hjelper deg å roe deg ned.
  • Prøv å ha inne- og uteplanter i omgivelsene dine etter eget ønske. Mange planter forbedrer humøret og er bra for hjernen.
• Etabler en sunn rutine: Det holder deg fysisk og mentalt i form. Gjør sunne valg til en del av livsstilen din. Her er det grunnleggende:
  • Tren daglig i henhold til din utholdenhet. Aerobic, kondisjonstrening, pilates, yoga og til og med en enkel gåtur til du svetter er effektivt for helsen. Gjør det konsekvent, press deg selv til du begynner å like det, og det blir en vane. Du vil takke deg selv senere for det.
  • Å spise sunn mat er en annen ting vi bør prioritere. Å spise søppelmat eller bearbeidet mat bare for å følge med på internetttrender er ikke bra for din mentale og fysiske helse på lang sikt. Internetttrender vil forsvinne med tiden, men den usunne effekten på helsen din vil vare. Spis mat som er bra for hjernens helse.
  • Sov og våkn opp i tide. Vår biologiske klokke er designet etter naturen. Når vi prøver å gå imot naturen, forstyrrer det hele kroppen vår. Få tilstrekkelig søvn på 7–9 timer. Søvnrutinen din bestemmer hjernens helse.
  • Begrens skjermtiden din. Tankeløs rulling roter til hjernen vår, og vi blir avhengige av det. Bytt ut skjermtiden med noe mer produktivt der du kan bruke dine kognitive ferdigheter. Du vil merke mer produktiv energi i deg selv.
• Bli med i støttegrupper: Dette er en veldig effektiv strategi. Slik gagner det deg.
  • Når du møter mennesker med samme utfordringer som deg selv, får du bredere perspektiver på hvordan forskjellige mennesker står overfor forskjellige utfordringer med samme lidelse.
  • Det gir deg også mange flere ideer for å håndtere symptomer.
  • Folk deler sine mestringsstrategier og hva som fungerer, noe som gir deg mange alternativer å prøve.
  • Du føler deg bekreftet og støttet.

Alle disse selvhjelpsstrategiene fungerer bra sammen med terapi og medisiner. Ta helsen din på alvor.

Profesjonell hjelp

Kontakt en psykolog når du merker små endringer i vannet ditt. Ikke vent til symptomene dine blir verre. Tidligere tiltak er bra for å oppnå en merkbar bedring.

Avsluttende ord:

Depresjon med psykotiske symptomer er komplisert å komme seg etter hvis symptomene fortsetter å bli alvorlige. Snakk med en terapeut så snart du merker endringer hos deg selv eller dine kjære. Det er mulig å håndtere det og leve et lykkelig liv ved å ta terapi, medisiner og livsstilsendringer.

Viktige punkter

• Psykotisk depresjon er en alvorlig psykisk helsetilstand. Den kombinerer symptomer på depresjon og psykose.
• Hallusinasjoner, vrangforestillinger og uorganisert tale er vanlige symptomer på psykotisk depresjon.
• Behandling involverer vanligvis antipsykotiske og antidepressive medisiner sammen med terapier.
• Nøyaktig diagnose er avgjørende. Psykotisk depresjon kan feildiagnostiseres på grunn av schizofreni eller andre tilstander.
• Psykotisk depresjon rammer omtrent 1 av 5 personer med alvorlig depressiv lidelse.
• Psykotisk depresjon er en alvorlig psykisk lidelse som krever riktig behandling.

Kan du forestille deg å føle deg så trist og håpløs at du mister kontakten med virkeligheten?

Det er det som skjer med psykotisk depresjon. Det er en alvorlig psykisk helsetilstand som kombinerer depresjon med hallusinasjoner og vrangforestillinger. Det er en skummel og forvirrende opplevelse som kan være vanskelig å forstå, selv for de som går gjennom det. Men med riktig behandling og støtte kan folk komme seg etter psykotisk depresjon. I denne artikkelen vil vi snakke om hva psykotisk depresjon er og hvordan du skal håndtere det. Du vil lære om årsakene, symptomene og behandlingen. Du vil også få noen selvhjelpstips og strategier for å hjelpe deg med å håndtere symptomer.

Hva er psykotisk depresjon?

Psykotisk depresjon er en alvorlig psykisk helsetilstand. Den kombinerer symptomer på depresjon med psykose. Det er en undertype av alvorlig depressiv lidelse.

Personer med psykotisk depresjon kan oppleve:

• Dyp tristhet, håpløshet og tap av interesse for aktiviteter
• Hallusinasjoner (høre eller se ting som ikke er ekte)
• Vrangforestillinger (falske oppfatninger som ikke er basert på virkeligheten)
• Frakoblet virkeligheten
• Tap av kontakt med virkeligheten

Noen mennesker med depresjon opplever også psykose. Dette betyr at de kan se eller høre ting som ikke er der. De kan også ha falske oppfatninger. Anslag tyder på at Rundt 10-19 % av personer med depresjon opplever psykose. Blant personer som mottar døgnbehandling for depresjon, opplever opptil 53 % av eldre voksne psykotisk depresjon. Dette understreker utbredelsen og alvorlighetsgraden av denne tilstanden i eldre populasjoner. Dette indikerer en signifikant forekomst av psykotiske symptomer i denne populasjonen.

Hvor vanlig er psykotisk depresjon?

Ifølge en studie fra 2013, opptil 11 % av mennesker kan oppleve alvorlig depresjon på et tidspunkt i livet. Av de som opplever det, kan rundt 15–19 % også oppleve psykotiske symptomer, som hallusinasjoner eller vrangforestillinger. Denne typen depresjon er kjent som psykotisk depresjon. Det har en tendens til å bli mer vanlig med alderen.

Hva er forskjellen mellom alvorlig depressiv lidelse og psykotisk depresjon?

Alvorlig depressiv lidelse og psykotisk depresjon er begge stemningslidelser. Imidlertid har de noen forskjeller:

Alvorlig depressiv lidelse 

Det er differensiert ved en eller flere alvorlige depressive episoder (som varer i 2 uker) med symptomer som:

• Vedvarende følelser av tristhet, tomhet og håpløshet
• Tap av interesse for aktiviteter
• Endringer i appetitt, søvn og energi
• Konsentrasjonsvansker
• Ingen psykotiske symptomer (hallusinasjoner, vrangforestillinger)

Psykotisk depresjon

Oppfyller kriteriene for alvorlig depressiv lidelse med tilstedeværelse av psykotiske trekk, for eksempel:

• Hallusinasjoner
• Vrangforestillinger
• Kan oppleve uorganisert tenkning og atferd

Hva er symptomene på psykotisk depresjon?

Psykotisk depresjon, også kjent som depressiv psykose, er en psykisk helsetilstand. Den kombinerer symptomer på depresjon og psykose. Noen vanlige symptomer inkluderer:

• Føler seg trist, tom, håpløs og mister interessen for aktiviteter.
• Hallusinasjoner (høre eller se ting som ikke er ekte)
• Vrangforestillinger (falsk tro)
• Uorganisert tenkning
• Tenke og snakke på en forvirret måte
• Gjør ting som ikke gir mening
• Trekke seg tilbake fra venner og familie
• Å ha plutselige humørsvingninger
• Sove eller spise for mye eller for lite
• Føler seg ekstremt trøtt eller har ingen energi

Husk at alle opplever psykotisk depresjon forskjellig. Ikke alle vil vise alle disse tegnene og symptomene.

Hva er årsakene og risikofaktorene for psykotisk depresjon?

De eksakte årsakene og risikofaktorene for psykotisk depresjon er ikke fullt ut forstått. noen Studier tyder på at, det kan knyttes til en kombinasjon av genetiske faktorer. Miljøfaktorer kan også spille en rolle. Nevrokjemiske faktorer, som ubalanse i hjernekjemikalier, kan bidra til psykotisk depresjon.

Genetikk

Familiehistorie og genetisk disposisjon kan spille en rolle i utviklingen av psykotisk depresjon.

Hjernens kjemi

Ubalanse i nevrotransmittere som serotonin, dopamin og noradrenalin. Det kan bidra til utvikling av psykotisk depresjon.

Traume

Traumatiske hendelser som fysiske eller seksuelle overgrep kan øke risikoen for å utvikle psykotisk depresjon.

Medisinske tilstander

Visse medisinske tilstander som hjernesykdommer eller kronisk sykdom. Det kan føre til utvikling av psykotisk depresjon.

Rusmisbruk

Alkohol– og narkotikamisbruk kan forårsake utvikling av psykotisk depresjon.

Sosial isolasjon

Sosial isolasjon og mangel på støtte kan forverre symptomene på psykotisk depresjon.

Hormonelle endringer

Hormonelle endringer, slik som de som oppleves under graviditet eller overgangsalder. Det kan øke risikoen for psykotisk depresjon.

Disse årsakene og risikofaktorene kan øke risikoen for psykotisk depresjon. Det er imidlertid viktig å huske at alle kan oppleve psykotisk depresjon. Dette kan skje selv uten disse spesifikke årsakene og risikofaktorene.

Diagnostisk prosedyre for psykotisk depresjon

Den diagnostiske prosedyren for psykotisk depresjon innebærer vanligvis en omfattende evaluering, her er trinnene:

Klinisk intervju

Et klinisk intervju er en omfattende samtale mellom pasienten og psykiateren. I dette intervjuet utforsker psykiateren pasientens historie med psykotisk depresjon. De diskuterer også pasientens erfaringer knyttet til tilstanden.

Dette intervjuet hjelper til med å identifisere tegn på psykotisk depresjon. Diagnosen av denne lidelsen er ikke helt enkel fordi den overlapper med flere typer depresjon. Noen ganger blir en person først diagnostisert med depresjon. Senere kan de bli diagnostisert med psykotisk depresjon når nyansene i tilstanden deres kommer frem i terapien.

Fysisk undersøkelse

En fysisk undersøkelse lar psykiateren vurdere generelle helsetilstander. Disse tilstandene kan bidra til symptomer.

Psykologisk vurdering

I psykologisk vurdering vurderer psykiater eller psykolog pasientens generelle psykiske helsestatus, inkludert:

• Symptomer
• Atferdsmønstre
• Mental tilstand

Denne vurderingen hjelper til med å identifisere psykiske lidelser, som depresjon eller angst. Disse tilstandene bidrar ofte til psykotisk depresjon.

Screening-verktøy

Screeningverktøy er standardiserte spørreskjemaer. De brukes til å identifisere tegn på psykotisk depresjon. Disse verktøyene evaluerer symptomer og alvorlighetsgrad av lidelse.

I Norge brukes en psykotisk depresjonsskala (PDAS) for vurdering av psykotisk depresjon.

Laboratorietester

Laboratorietester inkluderer narkotikascreeninger eller blodprøver. Disse testene kan avsløre tegn på andre medisinske tilstander, for eksempel unormale elektrolytt- og hormonnivåer.

DSM-5/ICD-10 kriterier

Ved å bruke DSM-5/ICD-10 kriterier kan psykiatere eller psykologer diagnostisere psykotisk depresjon. De kan deretter utvikle effektive behandlingsplaner som ivaretar pasientens unike behov og symptomer.

I henhold til DSM-5/ICD-10:

To uker eller mer med depressive symptomer med psykotiske symptomer. Personen må ha opplevd minst én alvorlig depressiv episode.

Du har minst ett av følgende symptomer (mesteparten av dagen/hver dag):

• Vrangforestillinger
• Hallusinasjoner
• Uorganisert tenkning

Slektshistorie

Psykiateren vil spørre om det er en familiehistorie med psykose, depresjon, angst eller andre psykiske lidelser. Miljøfaktorer kan ha en sterk innvirkning på lidelsen.

Observasjon og overvåking

Noen ganger kan det være nødvendig å observere tilstanden din i en periode. Ha regelmessige oppfølgingsavtaler for å overvåke humøret, oppførselen din og hvordan du reagerer på innledende behandlinger.

Evaluering av andre tilstander

Psykiateren vil eliminere muligheten for andre psykiske lidelser som kan ha lignende symptomer, inkludert:

• Psykose
• Depressiv lidelse    
• Schizofreni

Tilbakemelding fra familien

Med ditt samtykke kan psykiateren av og til kommunisere med familiemedlemmer eller betrodde venner. Dette hjelper dem å få en bedre forståelse av symptomene og atferdsmønstrene dine.

Feildiagnostisering av psykotisk depresjon

Psykotisk depresjon kan være vanskelig å diagnostisere riktig. En studien fant at 27 % av menneskene med psykotisk depresjon ble først feildiagnostisert.  Dette betyr at mange mennesker med denne tilstanden kanskje ikke får riktig behandling på grunn av feildiagnose.

Personer med psykotisk depresjon nevner kanskje ikke symptomene sine eller bagatelliserer dem, dette kan være fordi:

• De tror ikke symptomene deres er uvanlige.
• De ønsker ikke å bli sett på som syke.
• De ønsker å være i fred.
• De husker kanskje ikke symptomene sine når de er i en annen mental tilstand.

Behandling sprosedyre for psykotisk depresjon

Her er en behandlingsprosedyre for psykotisk depresjon inkludert psykoterapi og medisiner.

Psykoterapi

Her er psykoterapiene som brukes til å behandle psykotisk depresjon inkluderer:

Kognitiv atferdsterapi

Det bidrar til å redusere symptomer på psykotisk depresjon ved å endre negative tankemønstre og atferd.

• Identifiser og utfordre negative tanker
• Lær avspenningsteknikker
• Forbedre problemløsningsferdighetene

Dialektal atferdsterapi

Det bidrar til å redusere selvdestruktiv atferd og emosjonell dysregulering assosiert med psykotisk depresjon.

• Mindfulness og selvbevissthet
• Teknikker for nød toleranse
• Strategier for regulering av følelser

Medisiner for å håndtere psykotisk depresjon

• Antidepressiva
• Antipsykotiske medisiner
• Angstdempende medisiner

5 tips for å håndtere psykotisk depresjon

Her er de 5 selvhjelpstipsene for å håndtere psykotisk depresjon, inkluderer:

Etabler en daglig rutine

• Sett en vanlig søvnplan. Gå til sengs og våkne til samme tid hver dag, også i helgene.
• Planlegg måltider og snacks. Spis næringsrik mat med jevne mellomrom for å opprettholde energi og stabilitet.
• Delta i aktiviteter du liker, som å lese eller gå, til samme tid hver dag.

Øv på egenomsorg

• Identifiser avslapningsteknikker. Utforsk aktiviteter som hjelper deg å slappe av, for eksempel dyp pusting, meditasjon eller yoga.
• Delta i aktiviteter du liker, ta deg tid til hobbyer eller tilbringe tid med dine kjære.
• Prioriter avslapningstid, sett av tid hver dag til avslapning og egenomsorg.

Utfordrende negative tanker

• Identifisere forvrengte tankemønstre. Rådfør deg med psykiater for å gjenkjenne negative tankemønstre og deres innvirkning.
• Utfordre negative tanker. Lær teknikker for å omformulere negative tanker og erstatte dem med mer balanserte.
• Øv regelmessig på å utfordre negative tanker og erstatte dem med mer positive.

Ta medisiner i tide

• Ta medisinene dine til samme tid hver dag, som anvist av psykiateren din.
• Hold oversikt over eventuelle bivirkninger og rapporter dem til helsepersonell umiddelbart.
• Sørg for at du har en jevn tilførsel av medisiner ved å sende inn resepter på nytt før de går tomme.

Bygg et støttenettverk

• Ta kontakt med familie og venner som kan gi emosjonell støtte.
• Delta i en støttegruppe for personer med psykotisk depresjon.
• Møt regelmessig psykiateren din for å opprettholde et sterkt støttenettverk.

Når skal man søke profesjonell hjelp?

Psykotisk depresjon er en alvorlig undertype av alvorlig depressiv lidelse som kan være livstruende. Det er avgjørende å søke hjelp med en gang, da det kan føre til selvskading eller selvmordstanker. Hvis du har slitt med psykotisk depresjon i lang tid, føler deg overveldet eller håpløs, har irritabilitet, er engstelig, sinne eller føler deg veldig stresset av daglige problemer, kan det være på tide å få profesjonell hjelp. Psykiatere og psykologer ved spesialistipsykiatri.no kan hjelpe deg. Kontakt oss, Og du kan diskutere bekymringene dine i trygge omgivelser.