Hvem kan diagnostisere PTSD?
PTSD diagnostiseres av helsepersonell, vanligvis en psykiater eller psykolog. De vurderer symptomene, traumehistorien og hvordan symptomene påvirker dagliglivet før de stiller en diagnose.
PTSD er en psykisk lidelse som kan oppstå etter at man har vært vitne til eller selv har opplevd en traumatisk hendelse. Ikke alle som opplever traumer, utvikler PTSD. Noen blir bedre med tiden, mens andre fortsetter å oppleve plagsomme symptomer.
PTSD kan påvirke tanker, følelser, atferd, søvn og fungering i hverdagen. Vanlige symptomer inkluderer å gjenoppleve hendelsen, unngå påminnelser, føle seg konstant på vakt eller utrygg, samt oppleve endringer i humør eller tankegang.
En faglig vurdering kan bidra til å stille diagnosen PTSD. Videre er den til hjelp ved utforming av behandlingsplaner. PTSD kan behandles med terapi og medisiner. Selvhjelp og støtte fra familie spiller også en rolle i behandlingen av PTSD.
PTSD er en psykisk lidelse. Den kalles også posttraumatisk stresslidelse. PTSD kan oppstå når en person opplever et traume. Lidelsen kan også oppstå når en person er vitne til et traume som rammer noen andre.
Traumatiske hendelser kan innebære opplevelser som oppfattes som svært truende, belastende eller overveldende. De kan utløse sterk frykt, følelse av hjelpeløshet eller stor belastning, selv om folks reaksjoner på den samme hendelsen kan variere. Eksempler på traumatiske hendelser er krig, terrorangrep, vold og lignende.
PTSD har en negativ innvirkning på både psykisk og fysisk helse. Lidelsen kan også svekke livskvaliteten og evnen til å fungere i både privatliv og arbeidsliv.
Et traume er en psykologisk reaksjon på en truende eller belastende situasjon. PTSD er derimot en klinisk psykisk lidelse med definerte symptomer og diagnostiske kriterier. En person kan oppleve et traume uten å utvikle PTSD.
| Traume | PTSD |
|---|---|
| Det er en psykologisk reaksjon på en traumatisk hendelse | Det er en klinisk psykisk lidelse |
| Kan forårsake kortvarig psykisk belastning | Innebærer et definert mønster av symptomer, og virkningene kan være langvarige |
| Fører ikke alltid til PTSD | Kan oppstå etter å ha opplevd et traume |
| Symptomene kan bedres med tiden | Symptomene kan vedvare og påvirke daglig fungering |
| Er ikke i seg selv tilstrekkelig for å stille en diagnose | Krever faglig vurdering |
Å oppleve et traume betyr ikke at man har PTSD. En vurdering av fagfolk kan bidra til å stille diagnosen PTSD.
Symptomer på PTSD deles inn i fire hovedkategorier. Disse inkluderer gjenopplevelse av traumatiske hendelser og unngåelsesatferd. Videre inkluderes også endringer i humør og reaktivitet. Tabellen nedenfor viser symptomgruppene, symptomene på PTSD og hvilken funksjonssvikt de medfører.
| Symptomklynge | Vanlige tegn | Mulige funksjonsnedsettelser |
|---|---|---|
| Å gjenoppleve traumet | Uønskede minner, mareritt, urovekkende tanker eller sterke følelsesmessige eller fysiske reaksjoner på påminnelser | Kan forstyrre søvn, konsentrasjon, arbeid, utdanning og daglige gjøremål |
| Unngåelse | Å unngå personer, steder, aktiviteter, samtaler, tanker eller følelser knyttet til traumet | Kan begrense sosiale aktiviteter, relasjoner, arbeid, utdanning og vanlige rutiner |
| Hyperarousal og økt årvåkenhet | Følelse av å være konstant på vakt, lettskremthet, irritabilitet, dårlig søvn eller konsentrasjonsvansker | Kan føre til utmattelse, dårlig fokus, problemer med jobb eller studier, samt vanskeligheter med å slappe av |
| Endringer i humør og tankegang | Negative tanker, skyldfølelse, skam, følelsesmessig avstumpethet, manglende interesse, tilbaketrekning eller vanskeligheter med å kjenne på positive følelser | Kan påvirke selvfølelse, relasjoner, motivasjon, beslutningstaking og den generelle livskvaliteten |
PTSD arter seg ulikt i ulike aldre. Barn og ungdom kan gi uttrykk for psykisk belastning gjennom atferd, lek, fungering på skolen eller i relasjoner. Voksne kan derimot oppleve flere negative tanker og følelser.
PTSD symptomer
Symptomer kan vise seg gjennom endringer i lek, atferd, humør, søvn eller tilknytning til omsorgspersoner. Yngre barn kan ha vanskelig for å sette ord på hva de føler
Funksjonsnedsettelser
Skole: Konsentrasjons eller læringsvansker.
Relasjoner: Okt behov for nærhet, tilbaketrekking eller irritabilitet.
Hverdagsliv: Forstyrrelser i søvn, rutiner, lek eller egenomsorg.
PTSD symptomer
Symptomene kan ligne på dem man ser hos voksne, men kan også komme til uttrykk gjennom irritabilitet, risikofylt atferd, tilbaketrekking, endringer i atferd eller utfordringer knyttet til identitet og selvstendighet.
Funksjonsnedsettelser
Skole: Redusert konsentrasjon, oppmøte eller prestasjoner.
Relasjoner: Konflikter med familien eller tilbaketrekking fra venner.
Hverdagsliv: Forstyrrelser i søvn, aktiviteter, rutiner eller egenomsorg.
PTSD symptomer
Symptomer kan omfatte påtrengende minner, unngåelsesatferd, endringer i humør og tankegang, samt økt årvåkenhet eller reaktivitet. Hvordan disse symptomene påvirker funksjonsevnen, kan variere.
Funksjonsnedsettelser
Arbeid: Problemer med konsentrasjon, oppmøte eller produktivitet.
Relasjoner: Følelsesmessig avstand, irritabilitet eller redusert tillit.
Hverdagsliv: Vanskeligheter med søvn, husarbeid, ærend eller andre rutiner.
PTSD symptomer
Traumerelaterte symptomer kan påvirke svangerskapet, fødselen eller kravene knyttet til omsorgen for en nyfødt. Tidligere traumer kan også oppleves som mer belastende i denne perioden.
Funksjonsnedsettelser
Arbeid: Vanskeligheter med å ivareta vanlige oppgaver.
Relasjoner: Okt psykisk belastning eller utfordringer knyttet til støtte og nærhet.
Hverdagsliv: Søvnforstyrrelser, egenomsorg, avtaler, mating og rutiner rundt stell av den nyfødte kan bli utfordrende.
PTSD oppstår etter at en person har opplevd eller vært vitne til en traumatisk hendelse. Det er ikke bare selve eksponeringen for traumer som avgjør om en person utvikler PTSD; folk reagerer ulikt på traumer. Flere forhold kan påvirke hvor sårbar man er. Det gjelder blant annet hvor alvorlig og langvarig hendelsen var, om den ble opplevd gjentatte ganger, og om man fikk støtte i tiden etterpå. Tidligere belastende opplevelser, høyt stressnivå og lite sosialt nettverk kan også øke risikoen.
Vanlige traumatiske hendelser inkluderer:
PTSD skyldes en kombinasjon av biologiske og miljømessige faktorer. Risikoen kan være høyere ved gjentatte traumer, tidligere psykiske helseplager, vedvarende fare og begrenset sosial støtte.
En sjekkliste alene kan ikke stille en PTSD diagnose. Den kan imidlertid hjelpe deg med å avgjøre om du trenger en vurdering av fagfolk. Still deg selv følgende spørsmål:
Dumå ta kan vurdere å tahjelp fra en spesialist hvis tegnene på PTSD svekker din daglige funksjon. Bare en fagperson kan vurdere om symptomene dine oppfyller kriteriene for PTSD eller ikke. Du kan bestille time hos en spesialist i psykiatri og få en faglig vurdering av PTSD-symptomene dine.
PTSD kan opptre sammen med en rekke psykiske og fysiske helsetilstander. Dette inkluderer angst, depresjon, søvnproblemer, rusmiddelproblemer, kroniske smerter og så videre. En spesialist må vurdere de samtidige tilstandene, fremfor å anta at PTSD forklarer alle symptomene som foreligger.
| Samtidig forekommende tilstand | Hvordan dette kan påvirke vurderingen |
|---|---|
| Depresjon | Kan overlappe med nedstemthet, tap av interesse, søvnproblemer og redusert funksjonsevne. Behandlingen kan måtte rette seg mot begge tilstandene. |
| Angstlidelser | Angst og frykt kan overlappe med symptomer på PTSD, og kan gjøre det vanskeligere å avgjøre hvilken tilstand som bidrar til spesifikke vansker. |
| Problemer med rusmiddelbruk | Rusmiddelbruk kan påvirke symptomer, sikkerhet, deltakelse i behandling og bedring. Begge problemene kan kreve oppfølging. |
| Søvnforstyrrelser | Søvnproblemer kan forverre psykisk ubehag, konsentrasjon og daglig fungering, og kan også overlappe med symptomer på PTSD. |
| Andre psykiatriske tilstander | Tilstander som andre stemningslidelser, psykotiske lidelser eller nevroutviklingsforstyrrelser kan påvirke hvordan symptomer forstås og behandles. |
| Kroniske smerter | Smerter kan øke ubehaget, forstyrre søvn og aktivitet, samt gjøre det vanskeligere å skille mellom fysiske og traumerelaterte symptomer. |
| Andre helseproblemer knyttet til fysisk helse | Fysiske helseproblemer kan bidra til utmattelse, søvnvansker, konsentrasjonsvansker eller andre symptomer som krever særskilt vurdering. |
Spesialister bruker en strukturert vurdering for å avgjøre om personens symptomer oppfyller diagnostiske kriterier. Videre finner de ut om disse symptomene påvirker den daglige funksjonen.
Spørsmålene dekker symptomer, når de startet, hvor ofte de oppstår og hvordan de påvirker tanker, følelser, atferd og relasjoner.
Den traumatiske hendelsen diskuteres, inkludert hva som skjedde, når den skjedde og hvordan personen reagerte etterpå.
Symptomene kontrolleres mot PTSD-mønsteret, og varigheten vurderes.
Effekten på arbeid, skole, forhold, søvn og dagligliv vurderes.
Andre helsetilstander, medisiner, rusmiddelbruk, fysiske helseproblemer og andre faktorer tas i betraktning.
Depresjon, angst, rusmisbruk, søvnproblemer og kroniske smerter vurderes også.
Anerkjente retningslinjer, som ICD 11, brukes til å vurdere symptomer, traumer, varighet og påvirkning på dagliglivet. En PTSD-diagnose er basert på hele det kliniske bildet, ikke bare en liste over symptomer.
PTSD diagnostiseres av helsepersonell, vanligvis en psykiater eller psykolog. De vurderer symptomene, traumehistorien og hvordan symptomene påvirker dagliglivet før de stiller en diagnose.
Behandling av PTSD bidrar til å lindre symptomene på lidelsen. Det finnes ingen enkeltbehandling som fungerer for alle. En fagperson bestemmer behandlingen basert på aktuelle symptomer, traumebakgrunn og graden av funksjonssvikt.
Terapeutiske tiltak omfatter psykoterapi for å redusere PTSD symptomer. Dette bidrar også til å bedre livskvaliteten. Vanlige behandlingsformer for PTSD inkluderer EMDR, TF CBT og eksponeringsterapi (prolonged exposure). Andre terapiformer som kan bidra til å håndtere PTSD, er gruppeterapi og familie eller pårørendeterapi.
| Terapeutisk intervensjon | Hvordan det fungerer | Hovedformål |
|---|---|---|
| Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF CBT) | Hjelper mennesker å forstå hvordan traumer påvirker tanker, følelser og atferd. | Reduserer traumerelatert ubehag og bidrar til å utvikle sunnere mestringsmønstre. |
| Kognitiv prosesseringsterapi (CPT) | Hjelper mennesker med å utforske og endre uhensiktsmessige oppfatninger knyttet til den traumatiske hendelsen. | Reduserer skyldfølelse, skam, frykt og selvbebreidelse. |
| Eksponeringsterapi (PE) | Hjelper mennesker med å gradvis møte traumeminner og situasjoner de har unngått. | Reduserer frykt og unngåelse knyttet til påminnelser om traumet. |
| Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) | Hjelper mennesker med å bearbeide belastende minner samtidig som de fokuserer på veiledede ytre stimuli. | Reduserer den emosjonelle virkningen av traumatiske minner. |
| Gruppeterapi | Gir en støttende ramme der deltakere kan dele erfaringer og mestringsstrategier. | Reduserer isolasjon og bygger sosial støtte. |
| Familieterapi | Hjelper familiemedlemmer med å forstå PTSD og forbedre kommunikasjon og støtte. | Styrker relasjoner og skaper et støttende hjemmemiljø. |
Medikamenter kan bidra til å håndtere alvorlige PTSD symptomer. En psykiater foreskriver medisiner etter en vurdering av den enkeltes symptomer, helsetilstand og behandlingsbehov. Vanlige bivirkninger av slike medisiner inkluderer endringer i vekt og søvnmønster. Fagfolk innen psykisk helse vurderer medikamentell behandling når:
Selvhjelp kan støtte opp under behandling, men erstatter ikke kunnskapsbasert PTSD behandling. Her er noen selvhjelpstips som kan hjelpe deg med å håndtere PTSD:
Små, men jevne skritt kan gjøre hverdagen mer overkommelig. Hvis symptomene fortsatt er alvorlige eller påvirker livet ditt, bør du vurdere hjelp fra fagfolk innen psykisk helse. Du kan også bestille time hos Specialistipsykiatri for å få støtte til å håndtere PTSD symptomer.
Familiemedlemmer som foreldre eller partner spiller en viktig rolle i å hjelpe en person med PTSD. De kan lære mer om PTSD, tilby praktisk støtte og skape en følelse av trygghet. Støtte fra familien kan imidlertid ikke erstatte kunnskapsbasert behandling; den fungerer heller som et supplement til behandlingsprosessen. Her er noen ting pårørende kan gjøre for å hjelpe personen med å håndtere PTSD symptomer:
Lær om vanlige symptomer som tilbakeblikk (flashbacks), unngåelsesatferd, søvnproblemer, irritabilitet og emosjonelt ubehag. Dette kan hjelpe familiemedlemmer med å møte personen med forståelse fremfor fordømmelse.
La personen snakke når vedkommende føler seg klar for det. Unngå å presse personen til å beskrive eller diskutere den traumatiske hendelsen.
Respekter behovet for privatliv eller personlig rom. Unngå å ta det personlig hvis personen trekker seg unna eller er irritabel.
Oppmuntre personen til å gå i terapi og følge den avtalte behandlingsplanen. Tilby praktisk hjelp i forbindelse med avtaler når det er hensiktsmessig.
Finn ut hvilke situasjoner, lyder, steder eller samtaler som kan utløse symptomer. Bidra til å redusere utløsende faktorer som kan unngås, uten å oppmuntre til unngåelsesatferd over lang tid.
Symptomer på PTSD er ikke et tegn på svakhet eller manglende innsats. Unngå kommentarer som «bare gå videre» eller du burde være ferdig med dette.
Inviter personen til å delta i hverdagslige aktiviteter uten å presse dem. Små, uformelle samhandlinger kan bidra til å redusere isolasjon.
Å støtte en person med PTSD kan være følelsesmessig krevende. Pårørende bør også opprettholde egne rutiner, relasjoner og støttenettverk.
I Norge finnes det to hovedveier for å få psykisk helsehjelp. Valget av vei avhenger imidlertid av symptomenes alvorlighetsgrad, behovet for behandling og om personen velger privat eller offentlig behandling.
| Trinn | Offentlig helsetjeneste | Privat spesialisthelsetjeneste |
|---|---|---|
| Første kontakt | Kontakt fastlegen din, som kan vurdere symptomene og behovene dine. | Du kan kontakte en privat psykiater eller psykolog direkte dersom klinikken tar imot pasienter uten henvisning. |
| Vurdering | Fastlegen din kan vurdere symptomene dine og henvise deg til spesialisthelsetjenesten innen psykisk helse ved behov. | En psykiater eller psykolog kan foreta en innledende vurdering direkte. |
| Vurdering av PTSD | Spesialisthelsetjenesten vurderer traumesymptomer, funksjonsnivå, andre psykiske helseutfordringer og behandlingsbehov. | Spesialisten i privat praksis gjennomfører en klinisk vurdering og vurderer om PTSD eller en annen tilstand best forklarer symptomene. |
| Behandlingsplan | Behandling kan gis av spesialisthelsetjenesten innen psykisk helsevern, for eksempel ved distriktspsykiatriske sentre (DPS). | Spesialisten utarbeider en individuell behandlingsplan basert på dine symptomer, mål og behov. |
| Behandling | Behandlingen kan omfatte traumefokusert psykologisk behandling og, der det er hensiktsmessig, legemidler. | Du kan få psykoterapi, psykiatrisk oppfølging, oppfølging av legemiddelbehandling eller en kombinasjon av ulike behandlingsformer. |
| Oppfølging | Behandlingsteamet vurderer fremgangen din og justerer behandlingen ved behov. | Spesialisten overvåker fremgangen og justerer behandlingsplanen gjennom hele oppfølgingsperioden. |
En spesialist kan foreta en grundig vurdering når PTSD symptomene er sammensatte, diagnosen er usikker, eller når andre tilstander kan forekomme samtidig.
| Område | Hvordan en spesialist kan hjelpe |
|---|---|
| Psykiatrisk vurdering | Vurdering av symptomer, sykehistorie og generell psykisk helse |
| Differensialdiagnose | Vurder om en annen tilstand kan forklare noen av symptomene. |
| Samtidige tilstander | Identifiser andre bekymringer knyttet til psykisk eller fysisk helse |
| Medisinering | Vurder om medisinering kan være til hjelp, og overvåk effekten av den |
| Behandlingsplanlegging | Utarbeid en individuell behandlingsplan |
| Psykoterapi | Anbefale egnet psykologisk behandling |
| Oppfølging | Overvåk fremgangen og juster behandlingen |
| Koordinering | Samarbeid med annet helsepersonell ved behov. |
En spesialist kan hjelpe deg med å forstå symptomene dine og identifisere passende behandlingsalternativer. Du kan bestille en time hos spesialistipsykiatri og få en profesjonell vurdering for PTSD.
PTSD kan føre til gjenopplevelse, unngåelsesatferd og en sterk følelse av trussel etter et traume. Kompleks PTSD omfatter disse symptomene i tillegg til utfordringer knyttet til blant annet emosjonell regulering, selvbilde og relasjoner.
PTSD kan gjøre det vanskeligere å opprettholde tillit, kommunikasjon og emosjonell nærhet. Unngåelsesatferd, irritabilitet, tilbaketrekning eller en konstant følelse av å måtte være på vakt kan skape spenninger i forholdet til partner, familie og venner.
Ja. PTSD kan påvirke konsentrasjon, hukommelse, søvn, stresstoleranse og evnen til å møte opp på jobb. Disse symptomene kan gjøre daglige gjøremål, overholdelse av tidsfrister og relasjoner på arbeidsplassen mer utfordrende.
Søk hjelp dersom traumarelaterte symptomer vedvarer, forverres eller går ut over arbeid, relasjoner, søvn eller hverdagen for øvrig.
Du kan starte med å kontakte fastlegen din, som kan vurdere symptomene dine og henvise deg videre til spesialisthelsetjenesten. Du kan også få en vurdering hos private klinikker, for eksempel hos spesialist i psykiatri.