Viktige punkter
- Depresjon er ikke den vanlige tristheten og lav energi. Det er debut av emosjonelle eller fysiske symptomer som varer i mer enn to uker.
- Depresjon og nevrologiske lidelser forekommer sammen. De er sterkt knyttet til hverandre. Depresjon kan føre til utvikling av nevrologiske lidelser og omvendt.
- Depresjon kan forsinke behandlingen av nevrologiske lidelser.
- Sunne livsstilsvalg reduserer risikoen for å utvikle mange nevrologiske, fysiske og psykiske lidelser.
- Psykoterapi hjelper deg med å håndtere stress på en sunn måte, noe som bidrar til sunn håndtering av lidelser.
Depresjon og nevrologiske lidelser
Føler du deg ofte nedfor? Har du hatt problemer med å fokusere på oppgaver i det siste? Er ikke favorittaktivitetene dine spennende lenger? Føler du deg ofte følelsesmessig tappet for energi? Har du urolige netter? Hvis svaret ditt på alle eller noen av spørsmålene ovenfor er ja, fortsett å lese.
Depresjon er ikke vanlig eller sesongbetinget tristhet. Det er en lidelse som forstyrrer ditt personlige og profesjonelle liv. Hvis de depressive symptomene varer i mer enn to uker og påvirker livet ditt negativt, bør du vurdere profesjonell hjelp.
Hva er depresjon?
Depressive lidelser blir ofte misforstått som tristhet eller et midlertidig fravær av vilje til å stå opp av sengen. Folk forveksler det også med lav mental energi forårsaket av stress. Det er en følelse av tristhet, lav energi og tap av interesse for aktiviteter sammen med andre symptomer som skaper forstyrrelser i livet ditt over lengre tid. Hvis disse tegnene vedvarer i mer enn to uker, er det på tide å snakke med en terapeut.
Symptomer og tegn på depresjon:
Her er noen vanlige tegn og symptomer du kan se etter. Dette er hva folk opplever:
- Nedtrykthet mesteparten av dagen, dvs. følelser av tristhet, tomhet eller håpløshet
- Tap av interesse for aktiviteter du liker
- Tap av glede i alt
- Vektøkning eller vekttap som ikke kan forklares
- Søvnløshet (søvntap) eller hypersomni (overdreven søvn)
- Agitasjon
- Rastløshet
- Tretthet eller veldig lav energi
- Følelser av verdiløshet
- Overdreven eller upassende skyldfølelse
- Tap av evnen til å tenke og konsentrere seg
- Ubesluttsomhet
- Selvmordstanker eller tanker om død
Hvis mer enn ett symptom vedvarer i mer enn to uker, bør du oppsøke en psykoterapeut.
Fysiske symptomer på depresjon:
Depressive lidelser viser ikke bare emosjonelle tegn. De gir også fysiske tegn:
- Hodepine
- Kroppssmerter
- Magesmerter
- Smerter i ledd og muskler
- Utmattelse
Du kan ikke behandle depresjon fullt ut, men du kan håndtere den. Å ta hjelp av en psykoterapeut, ta antidepressiva foreskrevet av en psykiater og noen livsstilsendringer kan hjelpe deg med å leve et meningsfullt liv. Hvis symptomene ikke er så alvorlige, er terapi og livsstilsendringer også effektive.
Årsaker og risikofaktorer
Genetikk:
Depresjon kan være arvelig. Genetiske faktorer kan også føre til tidlig debut av denne lidelsen.
Nevrotisisme:
Nevrotisisme er graden av negative følelser vi opplever. Det er et personlighetstrekk og en svært vanlig indikator på depressiv lidelse. Høyere grad av nevrotisisme kan føre til depresjon.
Stress:
Å oppleve mange stressende hendelser, ha en traumatisk barndom og eksponering for livstruende situasjoner kan også føre til depressive lidelser.
Usunne vaner:
Å gjøre usunn atferd til en del av livet ditt kan også være en risikofaktor. Som for lite søvn, røyking, alkoholforbruk og usunt kosthold.
Nevrologiske lidelser:
Nevrologiske lidelser er et bredt spekter av lidelser som forstyrrer hjernen, ryggmargen og nevronene. Dette skaper spesifikk funksjonshemming hos den berørte personen. De er også knyttet til andre psykiske lidelser.
Sammenheng mellom depresjon og nevrologiske lidelser
Depressive lidelser kan føre til utvikling av nevrologiske lidelser. Depressive symptomer kan også forverre forløpet av nevrologiske lidelser. På den annen side kan utviklingen av nevrologiske lidelser også føre til utvikling av depresjon. Begge lidelsene er sterkt knyttet til hverandre.
Her er noen vanlige nevrologiske lidelser som er forbundet med depressive lidelser:
Hjerneslag og depresjon
Hjerneslag er en nevrologisk og fysisk tilstand der en del av hjernen ikke får nok blodstrøm, noe som fører til skade på hjernen. Det forårsaker lammelse, taleproblemer og kognitiv svikt. Hjerneslag og depresjon er sterkt knyttet til hverandre. Det finnes to scenarier:
- Depresjon som fører til hjerneslag: Vedvarende depressive symptomer over lengre tid kan øke risikoen for å få hjerneslag.
- Depresjon etter hjerneslag: Å oppleve et hjerneslag kan også potensielt føre til depresjon. Det involverer flere faktorer som
- Skader i hjernen endrer hjernekjemien. Det hindrer opplevelsen av positive følelser.
- Den plutselige og massive endringen i livsstil og kropp kan føre til stressende og negative følelser om seg selv. Vedvarende negative følelser kan føre til utvikling av depressiv lidelse.
Migrene og depresjon
Migrene er en veldig skarp og dunkende hodepinelignende smerte. Den kan kjennes på én eller begge sider av hodet. Migrene kan også forårsake kvalme, oppkast og økt følsomhet for lys og lyd. Personer med vedvarende depressive symptomer har høyere risiko for å få migrene og omvendt.
Migrene har en alvorlig negativ innvirkning på mental helse. Langvarig stress forårsaket av migrene kan føre til depressive lidelser. Selv om den eksakte sammenhengen ikke er studert ennå, er det også sannsynlig at personer som lever med depressiv lidelse utvikler migrene senere.
Epilepsi og depresjon
Epilepsi er også en nevrologisk lidelse. Ved epilepsi forårsaker forstyrrelser i hjerneaktiviteten anfall/anfall. Epilepsi er også assosiert med depresjon. Langvarig forekomst av depressive symptomer kan føre til epilepsi, mens debut av epilepsi også kan føre til utvikling av depressive lidelser.
Demens og depresjon
Demens og depresjon er nært og sterkt knyttet til hverandre. Demens er en kognitiv nedgang som fører til hukommelsestap, mangel på problemløsningsevner, språkproblemer og andre kognitive svekkelser.
Depresjon kan føre til utvikling av demens. Depresjon er også et tidlig tegn på eller en indikator på demens. Demens kan også føre til depressive lidelser på grunn av kontinuerlig stress. Depresjon er svært vanlig blant pasienter med demens.
Parkinsons sykdom og depresjon
Parkinsons sykdom oppstår som følge av tap av nerveceller i hjernen over tid. Det fører til ukontrollert skjelving, stivhet i muskler og vanskeligheter med kroppsbevegelser.
Parkinsons sykdom og depresjon er også nært forbundet med hverandre. Personer med Parkinsons sykdom har svært høy risiko for å utvikle depressive lidelser. På samme måte setter tilstedeværelsen av depressiv lidelse deg i høyere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom.
Hvordan redusere risikoen?
Nevrologiske lidelser og psykiske lidelser utvikler seg som et resultat av mange faktorer, som dårlig livsstil, kontinuerlig eksponering for stress, genetikk og fysiologiske forhold. Vel, du kan ikke unngå risikoen helt; du kan ta grep som potensielt reduserer risikoen for disse lidelsene.
Her er noen ting du kan gjøre for et sunt liv:
- Trening: Alle helseeksperter legger stor vekt på fordelene med trening. Det er en fin måte å holde den mentale og fysiske helsen i balanse. Det hjelper ikke bare med å håndtere symptomene etter at lidelsen har oppstått, men det reduserer også risikoen for å utvikle lidelser. Å gjøre trening til en del av den daglige rutinen reduserer sjansene for mange fysiske, psykologiske og nevrologiske lidelser.
- Sunt kosthold: Bearbeidet og usunn mat sies å være en årsak til dårlig mental helse så vel som fysisk helse. Å konsumere bearbeidet mat i usunne mengder forårsaker en svekkelse av helsen og øker risikoen for flere lidelser. Naturlig og ubearbeidet mat med gode næringsstoffer som nøtter, frukt, grønnsaker, egg og andre sunne alternativer hjelper deg med å opprettholde god fysisk, mental og nevrologisk helse.
- Søvn: Hold hjernen sunn ved å få 7–9 timer med skikkelig søvn. For lite søvn forårsaker alvorlige forstyrrelser i livet.
- Yoga: Yoga er en svært gammel og effektiv måte å unngå risikoen for ulike helseproblemer på. Det holder hjernen og kroppen sunn. Du kan også praktisere yoga for å håndtere symptomer på nevrologiske og psykiske lidelser etter at de har oppstått. Gjør yoga til en del av din daglige rutine.
- Mindfulness: Det er en øvelse for å fokusere på alle kroppslige sansninger. Det involverer også dyp pusting for å roe nervene. Det hjelper også med emosjonell regulering. Du kan bruke guidede meditasjonsvideoer for å praktisere mindfulness. Det roer ned nervesystemet for bedre helse. Det er effektivt for å håndtere symptomer etter at lidelsen har oppstått. Det reduserer også sjansene for å utvikle det hvis du gjør det til en del av din daglige rutine.
- Hobbyer: Å ha en produktiv hobby er ikke bare en god fritidsaktivitet. Det forbedrer også din kognitive funksjon og generelle mentale helse. Det holder deg sosialt tilkoblet og tilfreds. Å ha produktive og kreative hobbyer forbedrer livstilfredsheten din og unngår risikoen for å utvikle psykiske og nevrologiske lidelser. Det er også en fin måte å håndtere psykiske og nevrologiske lidelser etter debut for å forbedre kognitiv funksjon.
Når bør man vurdere psykoterapi?
Psykoterapi er en god måte å takle stress på en sunn måte. Det lærer deg også å takle andre psykiske lidelser. Det er lurt å vurdere psykoterapi når du stadig har problemer med stressende situasjoner, i stedet for å tilpasse deg usunn mestringsatferd.
Her er grunnene til at du bør vurdere psykoterapi:
- Når det er den innledende fasen av dine nevrologiske lidelser. Nevrologiske lidelser kan føre til depresjon, noe som gjør det vanskeligere å komme seg gjennom den. Det reduserer også effekten av medisiner på lidelsen, så det er bedre å oppsøke en psykoterapeut så snart du opplever debut av lidelsen.
- Når du har for mye stress. Å ikke klare å håndtere stresset over lengre tid fører til mange nevrologiske og psykiske lidelser. Det kan også føre til depresjon. Å ta hjelp av en psykolog for å håndtere stress på en sunn måte er som en forholdsregel du tar for å unngå store risikoer.
- Når du har tidligere traumer. Hvis tidligere traumer ikke blir løst, kan de føre til psykiske og nevrologiske lidelser.
Daglige mindre stressfaktorer er en vanlig del av livet. Hvis disse blir overveldende, og du føler at de skaper et rot i livet ditt, bør du oppsøke en psykolog. Hvis du opplever en debut av en nevrologisk lidelse, og den skaper ubehag i livet ditt, er det bedre å søke terapi for å unngå debut av andre tilknyttede psykiske lidelser.
Avsluttende ord:
Depresjon og nevrologiske lidelser forekommer samtidig. Disse kan håndteres for å leve et lykkelig liv. Det er lurt å vurdere profesjonell hjelp så snart du opplever debut av lidelsen for å unngå risikoen for andre tilknyttede lidelser.
Når depresjon oppstår samtidig med nevrologiske lidelser, gjør det det enda vanskeligere å mestre det. Det reduserer også nytten av medisiner. Hvis du lever livet ditt sunt, reduserer du risikoen for å utvikle mange lidelser.
Ofte Stilte Spørsmål (FAQs)!
Oppstår depresjon samtidig med nevrologiske lidelser?
Ja, det har en toveis sammenheng. Det kan forårsake utvikling av nevrologiske lidelser. Utbrudd av nevrologiske lidelser kan også føre til utvikling av depressive lidelser.
Hvordan kan vi unngå nevrologiske lidelser?
Du kan ikke helt unngå å utvikle noen lidelse. Men du kan forbedre sjansene dine for å leve et sunt liv med gode vaner som trening, sunne spisevaner og tilstrekkelig søvn.
Kan nevrologiske lidelser og depresjon håndteres sammen?
Ja, det er håndterbart. Det anbefales at du søker terapi så snart du opplever depresjon, fordi depresjon også kan forverre forløpet av lidelsene og forsinke mestringsprosessen. Å søke profesjonell hjelp så snart som mulig gjør ting enklere for deg.
Trykk her for å bestille time
