Har du Depresjon?
Håndter depresjon med en spesialist i psykiatri
Se ledige timer
Se alle priser
Depresjon (Kortversjonen)
- Depresjon er en alvorlig psykisk lidelse som påvirker følelser, tanker og daglig funksjon.
- Symptomer inkluderer vedvarende tristhet, tap av interesse for aktiviteter, endringer i vekt eller søvn, tretthet, konsentrasjonsvansker, følelse av verdiløshet og selvmordstanker.
- Depresjon påvirker mennesker forskjellig og kan manifestere seg ulikt hos menn, kvinner, tenåringer og barn.
- Årsaker til depresjon inkluderer genetikk, hjernekjemi, livshendelser, medisinske tilstander, personlighetstrekk, rusmisbruk, mangel på støtte, traumer, kronisk sykdom og kjønnsrelaterte faktorer.
- Å få diagnose involverer sykehistorie, symptomvurdering, fysiske undersøkelser, spørreskjemaer, psykiske helseevalueringer og DSM 5 kriterier.
- Behandlingsalternativer inkluderer psykoterapi (CBT, IPT, atferdsaktivering, MBCT), medisiner (antidepressiva, humørstabilisatorer, antipsykotika), medisinske vurderinger og i alvorlige tilfeller sykehusinnleggelse.
- Tidlig intervensjon og profesjonell hjelp er avgjørende for å håndtere depresjon effektivt.
Hva er depresjon?
Depresjon er en vanlig, men alvorlig psykisk lidelse. Det har en innvirkning på dine følelser, tanker og daglige funksjoner. Det kan gi deg en vedvarende følelse av håpløshet eller tristhet. Det er ikke et bevis på svakhet å være deprimert. Det er en medisinsk tilstand som må behandles. Det er viktig å få hjelp. Personer med depresjon kan føle seg bedre og få mer oppfylte liv med riktig omsorg.
Du er ikke alene om dine følelser
Personer med depresjon kan føle seg sårbare og sjenerte for å dele følelsene sine, i frykt for å bli dømt av andre mennesker. Vi forsikrer deg imidlertid om at følelsene dine er helt ok. Depresjon er ekte, og du bør få snarlig hjelp for det. Ta kontakt med spesialist i psykiatri for å søke hjelp!
Symptomer på depresjon
Alle opplever depresjon på hver sin måte, og symptomene kan variere. I følge American Psychiatrist Association kan en deprimert person ha opptil fem av disse symptomene:
- Føler seg utrolig trist eller tom
- Mister interessen for aktiviteter du en gang likte
- Endringer i vekt eller appetitt
- Har problemer med å sovne eller sover for mye
- Føler meg konstant utmattet
- Manglende evne til å fokusere eller ta avgjørelser
- Føler seg skyldig eller uverdig
- Selvmordstanker eller dødstanker
Depresjon hos menn
Menn med depresjon kan føle seg utslitt, miste interessen for arbeid eller hobbyer og ha problemer med å sove. De kan også oppleve irritabilitet, motløshet eller sinne, og de kan være mindre tilbøyelige til å snakke om følelsene sine.
Depresjon hos kvinner
Forskning sier at depresjon er mer vanlig hos kvinner enn hos menn. De kan oppleve anger, angst eller tomhet. Humøret deres kan også påvirkes av hormonelle endringer som oppstår under menstruasjon, graviditet eller overgangsalder.
Depresjon hos tenåringer
Tenåringer med depresjon kan virke utrolig triste, irritable eller sinte. De kan slite på skolen, miste interessen for tidligere interesser eller oppleve vanskeligheter med venner. De kan også føle seg verdiløse eller skyldige.
Depresjon hos barn
Barn med depresjon kan vise symptomer som vedvarende tristhet, irritabilitet eller kjedsomhet. De kan endre spise– eller sovevaner, miste interessen for skole eller lek og ha lav energi.
Årsaker og risikofaktorer for depresjon
Det er ingen enkelt årsak til depresjon. Det kan oppstå på grunn av flere faktorer, for eksempel:
- Genetikk: Hvis depresjon forekommer i familien din, kan det være større sannsynlighet for at du får det også.
- Hjernekjemi: Noen ganger er ikke kjemikaliene i hjernen riktig balansert, noe som kan utløse tristhet og dårlig humør.
- Livsbegivenheter: Betydende endringer eller stressende hendelser kan utløse depresjon. Disse inkluderer splittelse, å miste en jobb eller en kjær.
- Medisinske tilstander: Noen sykdommer og medisiner kan forårsake symptomer på depresjon.
- Personlighet: Visse personlighetstrekk kan gjøre en person mer utsatt for depresjon. Dette kan være selvkritikk eller lav selvtillit.
- Rusmisbruk: Rusmisbruk og overdreven alkoholforbruk kan forårsake eller forverre depresjon.
- Mangel på støtte: Risiko for depresjon kan økes av ensomhet eller mangel på sosial støtte.
- Traumer: Utfordringer, spesielt tidlig i livet, kan forårsake depresjon i senere år.
- Kronisk sykdom: Risikoen for depresjon kan økes av en kronisk medisinsk tilstand, som diabetes, hjertesykdom eller kreft.
- Kjønn: På grunn av samfunnspåvirkninger, personlige forhold og hormonelle endringer, er det mer sannsynlig at kvinner enn menn opplever depresjon.
Diagnose av depresjon
Diagnostisering av depresjon involverer flere trinn og inkluderer vanligvis følgende:
- Medisinsk historie: En lege vil spørre om din medisinske historie, inkludert eventuelle tidligere episoder av depresjon, andre psykiske problemer og eventuell familiehistorie med depresjon.
- Symptomer: Du vil bli spurt om symptomene dine: hvor lenge du har følt deg trist eller håpløs, endringer i søvnmønster, appetitt, energinivåer og om du har tanker om å skade deg selv.
- Fysisk undersøkelse: En fysisk undersøkelse kan bidra til å utelukke andre sykdommer, for eksempel problemer med skjoldbruskkjertelen, som kan ha lignende symptomer.
- Spørreskjemaer: Du kan bli bedt om å fylle ut spørreskjemaer eller undersøkelser som hjelper til med å måle alvorlighetsgraden av depresjonen din, for eksempel Patient Health Questionnaire (PHQ 9) eller Beck Depression Inventory (BDI).
- Mental helseevaluering: En mental helsepersonell, for eksempel en psykolog eller psykiater, kan gjennomføre en mer dyptgående evaluering for å vurdere din mentale tilstand, oppførsel og følelser.
- Diagnostiske kriterier: En diagnose stilles ofte ved å bruke kriterier fra Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM 5), som viser symptomer sammen med varigheten av deres tilstedeværelse.
Behandling av depresjon
Både psykologer og psykiatere behandler depresjon som en del av sin psykiske helsepraksis. Nedenfor er et sammendrag av behandlingsplanen for depresjon:
Psykoterapi (samtaleterapi)
Psykoterapi (samtaleterapi)
- Kognitiv atferdsterapi, eller CBT, hjelper til med å gjenkjenne og endre ugunstige tankemønstre og atferdsmønstre.
- Målet med interpersonell terapi (IPT) er å redusere depresjonssymptomer ved å forbedre sosial funksjon og forbindelser.
- Atferdsaktivering motiverer deg til å delta i glade aktiviteter.
- For å hjelpe deg med å holde deg tilstede og redusere risikoen for tilbakefall, kombinerer mindfulness basert kognitiv terapi, eller MBCT, kognitiv terapi med mindfulness teknikker.
Medisinsk vurdering
Medisinsk vurdering
Utføre laboratorietester og fysiske undersøkelser for å utelukke sykdommer som kan forårsake depresjon.
Overvåke effekten av medisiner og justere etter behov.
Sykehusinnleggelse
Sykehusinnleggelse
I alvorlige tilfeller kan døgnbehandling bidra til å håndtere alvorlige depresjonssymptomer.
Både psykologer og psykiatere utvikler en behandlingsplan basert på dine symptomer, følelser og situasjoner.
Medisinering
Medisinering
- Antidepressiva: Forskrivning av medisiner som SSRI, SNRI eller andre typer antidepressiva for å hjelpe til med å balansere hjernekjemikalier som påvirker humøret.
- Stemningsstabilisatorer eller antipsykotika: Noen ganger brukt i forbindelse med antidepressiva, spesielt i alvorlige tilfeller eller når depresjon er en del av en bipolar lidelse.
Ofte stilte Spørsmål
Hvem kan få depresjon?
Alle kan få depresjon. Det spiller ingen rolle alder, kjønn eller bakgrunn. Det kan skje barn, tenåringer, voksne og eldre mennesker.
Er depresjon det samme som tristhet?
Nei, tristhet er en normal følelse som alle føler noen ganger. Depresjon er en alvorlig tilstand som varer lenger og påvirker hverdagen din.
Hvordan vet jeg om jeg trenger hjelp for depresjon?
Hvis du har følt deg uheldig, tom eller håpløs i mer enn to uker, eller hvis følelsene dine gjør det vanskelig å leve hverdagen, er det en lovende idé å snakke med en lege eller terapeut.
Hva forårsaker depresjon?
Det er ingen enkelt årsak til depresjon. Det kan være forårsaket av en blanding av ting som genetikk (familiehistorie), hjernekjemi, livshendelser (som å miste en jobb eller en kjær) og andre helseproblemer.
Kan depresjon gå over av seg selv?
Noen ganger kan depresjon bli bedre av seg selv, men den trenger vanligvis behandling. Å få hjelp tidlig kan utgjøre en betydelig forskjell.
Kan barn få depresjon?
Ja, barn og tenåringer kan få depresjon. De kan vise forskjellige tegn, som å være veldig irritabel eller ha atferdsproblemer.
Er det normalt å ha gode og dårlige dager med depresjon?
Ja, det er normalt å ha det vanskelig. Behandling kan bidra til å redusere de dårlige dagene og gjøre de gode dagene hyppigere.
Hvordan kan jeg støtte noen med depresjon?
Lytt til dem, oppmuntre dem til å søke hjelp og vær tålmodig. La dem vite at du bryr deg og er der for dem.
Hvor kan jeg finne hjelp for depresjon?
Du kan snakke med legen din, psykisk helsepersonell eller en person du stoler på i livet ditt. Det er også hotlines og nettressurser tilgjengelig for umiddelbar hjelp. Du kan ganske enkelt ringe 96 04 44 44 eller avtale din første time hos en av våre erfarne psykiatere.
